Disse bjørnesmykkene fra vikingtiden er tilbake i Norge etter 1.200 år

Smykkene ble funnet under en arkeologisk utgraving i Dublin i 2004.

Det er Arkeologisk museum i Stavanger som nå har fått smykkene tilbake til Norge. De vises fram i en utstilling som åpnet 3. juni.

Den viktigste «norske» vikingbyen

– Dette er en helt spesiell begivenhet, sier Kristin Armstrong-Oma i en pressemelding.

Professoren i arkeologi mener at smykkene kaster lys over kvinnenes rolle i den store norske vikingkolonien i Dublin.

Fra første halvdel av 800-tallet og i flere hundre år framover var Dublin sannsynligvis den viktigste «norske» byen utenfor Norge.

Under de norske vikingene vokste byen raskt fra bare å være en militærbase til å bli en sentral handelsby.

Byen kan ha vært helt sentral i vikingenes slavehandel. Slavene ble tatt til fange i Irland, Skottland, Wales og andre steder. De kan ha blitt solgt til flere europeiske land og til den islamske verden.

Lagd av samme smykkekunstner i Rogaland

Noe av det mest spennende synes Arkeologisk museum i Stavanger er at de nå kan vise fram draktspennene fra Dublin sammen med en draktspenne som ble funnet i en kvinnegrav på Klepp i Rogaland.

– Det er spesielt å etter 1.200 år kunne føre sammen tre kvinnesmykker som trolig er laget av den samme Rogaland-håndverkeren, sier Armstrong-Oma.

Friestadspennen ble funnet på Klepp i 1898.

Det er en forgylt, oval spenne dekorert med små bjørner i sølv.

Over 100 år senere dukket altså søstersmykkene – kalt Finglasspennene – opp i Irland.

En høy kvinne mellom 25 og 34 år

Forskere vet at kvinnen som ble begravd med draktsmykkene sine i Dublin, var mellom 25 og 34 år gammel. Hun var 172 centimeter høy, altså en høy kvinne etter datidens størrelse på folk.

De flotte smykkene hun hadde fått fra Rogaland, viser at hun må ha hatt høy status i vikingenes Dublin.

– Finglasspennene har mange detaljer som ligner den fra Friestad, forteller arkeolog Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum i Stavanger i en pressemelding.

Ovale spenner støpt i bronse eller messing var de vanligste draktsmykkene for kvinner i vikingtiden.

Men smykker med små bjørner er bare kjent fra disse to gravene.

Kjente kvinnene hverandre?

Kan Friestad-kvinnen på Klepp i Norge og Finglas-kvinnen i Dublin i Irland ha kjent hverandre?

– Det vet vi ikke.

– Men en DNA‑analyse av kvinnen fra Finglas viser at hun hadde norske gener, forteller Reiersen.

Det viser oss igjen at kvinner i vikingtiden ikke bare var passive mottakere av pynt fra plyndringstokt. De var òg med på reisen vestover og kunne oppnå høy status i koloniene, påpeker Reiersen.

Dublin var vikingenes storby

De første generasjonene vikinger i Dublin først på 800-tallet var tydelig norske. De snakket norrønt, dyrket de gamle gudene og hadde sterke forbindelser til Norge. 

Men etter noen generasjoner ble befolkningen stadig mer blandet.

Mange vikinger giftet seg med irske kvinner. Etter hvert ble mye av befolkningen irsk-norrøn.

Dublin var den mest internasjonale byen i den norrøne verden.

Her hadde handelsfolk forbindelser som strakte seg fra Grønland til Konstantinopel.

Slik ble Dublin også den antakelig den rikeste «norske» vikingbyen. 

Smykkekunstnere i Rogaland i vikingtiden

Noen av de vakreste smykkene fra vikingtiden ble laget i Rogaland og langs kysten av Vestlandet.

Men vi har visst svært lite om hvem håndverkerne var som lagde disse smykkene. Derfor er det så spennende når det nå kan vises fram søstersmykker fra Irland og Norge som sannsynligvis er laget av en og samme person. 

Når en stormann eller konge ville vise makt, gjorde han det blant annet gjennom praktfulle smykker, draktspenner og våpendekorasjoner.

Det krevde svært dyktige metallarbeidere.

Mange smykker i vestnorske vikinggraver besto av både lokalt framstilte metallgjenstander og importerte perler som hadde reist gjennom omfattende handelsnettverk fra områder som Frankerriket, Middelhavet og Midtøsten.

Når arkeologer studerer smykker fra vikingtiden, finner de ofte grupper av nesten identiske gjenstander. Det tyder på at enkelte verksteder produserte mange smykker etter samme mønster.

Kilder:

Pressemelding fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger: «Unike vikingsmykker tilbake i Norge etter 1200 år», 3. juni 2026

Wikipedia, Dublinia og Benn Raffield (2019) om slavehandel, Arkeologisk museum i Stavanger om smykkekunstnere.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev