Sammenstøtet skjedde klokken 08:35 norsk tid, onsdag 3. august.
Raketten som traff, veide omtrent fire tonn og hadde trolig en hastighet på nær 8.700 kilometer i timen.
Forskere og astronomer trodde først sammenstøtet ville bli mulig å se fra enkelte steder på jorden, kanskje som et lysglimt eller som en stor støvsøyle.
Det skjedde ikke.
Ikke synlig
– De siste beregningene tyder på at treffet skjedde litt lenger vest enn det vi trodde før. Det betyr at det vil bli enda vanskeligere å se fra jorden, skrev astronom Jonathan McDowell på X.
Raketten traff helt på kanten av den synlige delen av månen, ved krateret Einstein.
Likevel har romorganisasjoner i USA og Sør-Korea prøvd å ta før-og-etter bilder av krasjet. Hva som blir av bildene, gjenstår å se.
Forlot jorden i januar i fjor
Det er litt over ett år siden raketten SpaceX ble sendt opp fra jorden.
Raketten var en såkalt bærerakett som hadde med seg to månelandere som kom til månen i fjor.
Etter leveringen, skulle den komme tilbake til jorden og lande i havet. Men det var det bare den ene delen av raketten som gjorde.
Den andre havnet heller i en bane hvor den til slutt kom på kollisjonskurs med månen.
– Det som skjedde var en blanding av gravitasjon og trykk fra solvinden. Det var nok til å sende den på kurs mot månen, forklarte Julianna Scheiman fra SpaceX på en pressekonferanse mandag.
Da var det allerede avklart at raketten kom til å treffe månen.
– I og med at hastighetene er så store, kan selv små objekter ha betydelig skadepotensiale, sier Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef for romovervåking.(Foto: Direktoratet for romvirksomhet)
Lagde krater på månen
Det er flere grunner til at forskere og astronomer har fulgt med på kollisjonen i verdensrommet.
– De ønsker å se på omfanget av støvskyer og hvilke konsekvenser det får for månen, sier Yngvild Andalsvik, fagsjef for romovervåking ved Direktoratet for romvirksomhet.
Annonse
Selv om vi ikke har bilder av det ennå, tror forskere at krasjet etterlot seg et krater på mellom 20 og 30 meter i diameter.
Havner på jorden
Det er viktig å ha oversikt over objektene som svever der ute, mener Andalsvik.
– Det blir litt trangt om plassen etter hvert, sier hun til forskning.no.
– Det er i banene rundt jorden at vi har den største utfordringen med antall romsøppelobjekter per i dag, sier Andalsvik.
I dag finnes det 46.120 sporbare objekter i bane, ifølge henne.
Små malingsflak
Det kan være alt fra store drivstofftanker og deler av raketter til verktøy, hansker og kameralinser. Disse er store nok til å sees fra sensorer på bakken, og som romorganisasjonene har rimelig bra oversikt over.
Annonse
I tillegg kommer de mindre objektene, de som kan være så små som malingsflak.
– I og med at hastighetene er så store, kan selv små objekter ha betydelig skadepotensiale, sier Andalsvik.
Hvis vi tar med alt ned til én centimeter, er det estimert til å være 1,2 millioner.
Atmosfæren beskytter oss
En del av disse objektene brenner opp i atmosfæren. Og dette er forskjellen på månen og jorden.
– Rundt jorden har vi en atmosfære som gjør at mange av de små objektene brenner opp før de når jordoverflaten, sier Andalsvik.
Månen har ikke en slik atmosfære.
Gode på overvåking
En annen fordel vi har på jorden, er at vi har et system som overvåker, ifølge Andalsvik.
Det finnes et stort nettverk av teleskop og radarer som følger med.
I tillegg har Norge et eget romdirektorat som har som jobb å overvåke romtrafikk. Det er her Andalsvik er fagsjef.
– Vi har nylig startet en prototype som skal overvåke objekter som kan falle ned over Norge, sier hun.
Annonse
Raketten traff like i nærheten av Einstein-krateret på månen. Nå forsøker astronomer fra NASA og Sør-Korea å ta bilder av det nye krateret.(Foto: NASA)
Flere kollisjoner, mer søppel
Den samme oversikten har vi ikke for månen.
Dette er det kanskje på tide å gjøre noe med, iføge Andalsvik.
Det er nemlig planlagt flere turer til månen de neste årene, noe som vil føre til mer romsøppel.
Og mer romsøppel kan gi flere kollisjoner, som igjen fører til mer søppel.
– Utfordringen med romsøppel blir viktig å ha fokus på i tiden fremover, sier Andalsvik.
Kunne månen kommet ut av bane?
Da forskning.no først publiserte artikkelen om at SpaceX-raketten kom til å kollidere med månen, var det flere i kommentarfeltet som stilte det samme spørsmålet: Kan kollisjonen føre til at månen går ut av sin egen bane?
– Enhver kollisjon vil føre en bitteliten justering på banen, svarer Andalsvik.
Så teoretisk sett, er det mulig.
– Men endringen vil være helt mikroskopisk, så den vil fremdeles være i samme bane. Månen er jo mange, mange ganger større enn denne delen av raketten, sier Andalsvik.
