– Kanskje er det grunn til å spørre om ikke vikingtiden begynte allerede på 200-tallet, sier arkeolog Frans-Arne Stylegar til forskning.no.

Mange hundre år før vikingenes tid ser han klare spor etter en slags vikinger langs kysten av Norge.

De siste årene har Stylegar jobbet med å kartlegge basene deres.

Et sted på Sørlandet mener han at det finnes noe helt spesielt.

Har funnet mange skipsbaser

Arkeologer har nå funnet spor etter mange store naust – skipshus – langs kysten vår mot Nordsjøen og Skagerrak.

Disse er tidfestet til mellom år 180 og år 540.

De fleste årene faller innenfor romertiden. En tid da folk i dagens Norge høyst sannsynlig hadde vesentlig mer å gjøre med Romerriket enn det vi visste tidligere.

Naustene er ofte over 20 meter lange. Noen enda mye større. Mange er reist i klynger. 

– Disse byggene har lenge vært tolket i sammenheng med lokal militær makt, forteller Stylegar til forskning.no. 

Altså at det handlet om strider mellom lokale grupper på Vestlandet og Sørlandet. 

– Jeg mener at naustene må ses i en bredere historisk sammenheng, sier arkeologen.

Hva skulle folk med så store skip?

Arkeologen har i lang tid vært fascinert av de norske naustene fra jernalderen. Store bygg som er mye eldre enn vikingtiden.

Hva skulle folk i Norge på 200-tallet, 300-tallet og 400-tallet med så mange store skip?

Hvorfor behøvde de så mange folk om bord i skipene sine, som de inntil 1.800 år gamle nausttuftene på Sørlandet og Vestlandet klart vitner om?

– Svaret tror jeg ligger minst like mye i oversjøiske plyndringer som i mer lokale konflikter mellom ulike høvdinger og krigsherrer her hjemme, sier Stylegar.

De hadde romersk militær kompetanse

I de norske funnene ser arkeologen spor av romersk militær kompetanse knyttet til skipsfart.

Han ser også spor etter romersk-inspirert sjømilitær organisering i Norge i form av marinebaser langs kysten vår.

Arkeolog Dagfinn Skre fortalte nylig forskning.no om sin teori om hvordan folk fra Norge dro som leiesoldater til Romerriket og hvordan dette totalt forandret samfunn her hjemme fra rundt år 180.

Arkeolog Frans-Arne Stylegar sin teori er at mange folk fra kystområdene i dagens Norge omtrent på samme tid kan ha jobbet som leiesoldater i den romerske marinen. 

Ved Romerrikets marinebaser i England og Frankrike fikk de mye sjømilitær kunnskap. 

Denne tok de med seg hjem igjen.

Vikingtidens opprinnelse

Vikingene og vikingtiden oppsto ikke ut av et tomrom.

Historikere og arkeologer har vært opptatt av at det før vikingene fantes noe som ble kalt sjøkonger langs norskekysten. Slike sækonungr blir det fortalt om i sagaer fra middelalderen.

Disse er blitt sett på som en forløper til vikingtiden og vikingenes krigføring til sjøs.

Men enda tidligere – helt tilbake i norsk romertid – ble det altså bygd store båtnaust i klynger langs kysten av Vestlandet og Sørlandet.

Latinske tekster forteller

I en ennå ikke publisert vitenskapelig artikkel setter Frans-Arne Stylegar det han har funnet i sammenheng med hva romerske tekster på latin kan fortelle oss. Disse rapporterer nemlig om piratvirksomhet i Nordsjøen og Den engelske kanal på 300-tallet og 400-tallet.

– I de romerske tekstene er det gjerne snakk om at «saksere» drev denne piratvirksomheten.

Både Stylegar og andre arkeologer og historikere mener at saxones er en generell betegnelse for sjøkrigere. Navnet kommer trolig av våpenet sax – den store kniven/korte sverdet som var vanlig blant germanske krigere. 

Og mye mulig kom altså disse sakser-piratene fra kysten av Norge.

Sachsen er også navnet på et geografisk område i Nord-Tyskland. Men dette navnet oppsto først senere, i tidlig europeisk middelalder.

Et norsk krigerfartøy i Danmark?

Vi har ikke funnet noen bevarte skip fra så lang tid tilbake i Norge.

Men utenfor byen Sønderborg, lengst sør på Jylland i Danmark, ble det rundt 1860 – i en myr kalt Nydam Mose – funnet et skip bygget rundt år 320. 

Nydamskipet er svært godt bevart.

Skipet ble senket i det som for lenge siden var en liten innsjø. Trolig er det snakk om en rituell ofring, etter at skipet var blitt tatt som krigsbytte. Innsjøen ble senere til en myr.

En vanlig tolkning er at Nydamskipet tilhørte en fremmed militær styrke som ble beseiret av den lokale befolkningen.

Var dette pirater fra Norge?

Det vet vi ikke. Det Frans-Arne Stylegar foreslår, er at skip som ligner Nydamskipet også var i bruk i Norge og var stasjonert på marinebasene langs kysten av Vestlandet og Sørlandet.  

Noe helt spesielt på Sørlandet

Lindesnes er Norges sørligste punkt. Lindesnes-halvøya har bare en smal forbindelse til fastlandet. 

Det er her Frans-Arne Stylegar mener å ha kommet over noe helt spesielt.

Gjennom den smale forbindelsen går nå Spangereidkanalen. Den gjør det mulig å unngå det værharde kystpartiet på Sørlandet – der Skagerrak blir til Nordsjøen.

Men her ved Spangereid, innenfor Lindesnes, er det også funnet en konsentrasjon av store naust fra romertiden.

Stylegar mener at det også kan finnes spor her etter en svært gammel kanal. Det var i så fall et smart byggverk for snart 2.000 år siden. 

Kanalen bandt sammen havna og naustene, med fjordsystemet nord for det smale eidet på Sørlandet. Arkeologen tolker funksjonen militært: Kanalen gir jo havna to utganger. Kom det et overraskelsesangrep mot marinebasen i Spangereid, kunne piratene som holdt til her, gjøre retrett og komme seg i sikkerhet inne i fjordene på baksiden.

Stylegar tolker altså kanalen som et militært anlegg. En byggverk med klare paralleller til romersk ingeniørkunst og romerske marinehavner.

En eldgammel kanal

Teorien om at det har vært en gammel kanal her, baserer Stylegar på at at det går et langstrakt og trolig menneskeskapt søkk i terrenget, på tvers av eidet ved Spangereid. 

Lokalt har folk lenge tolket dette som spor etter en svært gammel kanal.

Ved en arkeologisk undersøkelse i 2001 ble det påvist at søkket ikke kan være naturlig. Det må være rester etter noe som har blitt gravd. 

Men ellers finnes det ikke sikre konkrete beviser for en kanal. Var det kanskje mer en utgravd renne som skipene raskt kunne slepes langs?

Pollenanalyser viser at gravearbeidene må ha funnet sted mer enn tusen år tilbake.

Et thalassokrati i Norge

Naustene fra romertiden som er blitt funnet i klynger mange steder langs norskekysten, er for store til å ha blitt bygd til datidens fiskebåter.

Mye ligner på hvordan romerne utformet sine skipshus, mener Stylegar. Kanalen på Sørlandet kan peke i retning av avansert militær planlegging, inspirert av lignende kanaler i Romerriket.

«Vikingene» lenge før vikingene på Vestlandet og Sørlandet vitner om sjømakt uten kontroll over faste riker på land, ifølge Stylegar. Thalassokratier kaller arkeologer og historikere denne typen maktenheter. Vi finner flere av dem rundt Middelhavet.

Ordet er fra gresk: thalassa = hav, kratein = å herske.

Thalassokratiene hadde sterke flåter og kontrollerte sjøruter, havner, sund og fjorder. Makten deres var basert på sjømilitær dominans.

Athen, Karthago, Venezia og Det portugisiske imperiet er alle kjente eksempler på thalassokratier.

Et vikingskip fra 300-tallet?

Nydam-funnet fra 300-tallet besto av to skip, hvor det største i eik på 23 meter er det du ser bilder av i denne artikkelen.

Funnet som ble gravd ut rundt 1860, omfatter også hundrevis av våpen som sverd, skjold og spyd. Arkeologene har også gravd fram mye personlig utstyr, verktøy og forsyninger. 

Og de har funnet runer – som forteller om to menn 1.700 år tilbake med navn som Sikijar og Wagagastiz.

Nydam-funnet vises i dag på museet i Gottorf lengst nord i Tyskland. Der havnet det etter den dansk-tyske krigen i 1864.

Kanskje er både de store rorbuene lang kysten av Norge og Nydamskipet som ble funnet i Danmark, håndfaste bevis på at den maktformen vikingene viste oss i årene mellom cirka 800 og 1050, langt på vei var utviklet allerede rundt år 300?

Referanser: 

Frans-Arne H. Stylegar: «Thalassocracies of the North. Scandinavian naval bases and North Sea piracy in the 3rd and 4th centuries AD». Artikkelen vil bli publisert i en kommende bok – et festskrift til arkeolog Dagfinn Skre. 

Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.

Store norske leksikon. Artikkel om nausttufter av Frans-Arne Stylegar.

LES OGSÅ

En «romersk» hær fra Norge på tusen mann kan ha kjempet i Danmark for 1.800 år siden

Podcast: Hvordan var livet i Skandinavia før vikingtiden?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev