Annonse
Dette er årets funn, ifølge norske arkeologer.
– Vi gikk og vasset i sølvmynt
Mørstadskatten er stemt frem som årets funn av norske arkeologer.
Publisert
En vårdag i april peip det i en metalldetektor på jordet til Mørstad gård ved Rena i Østerdalen.
Så peip det non stop.
– Vi gikk og vasset i sølvmynt. Det er 6 kilo sølv. Det er ganske sprøtt altså, sier May-Tove Smiseth.
Fylkesarkeologen i Innlandet var den første som møtte detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre der ute på jordet. 19 mynter hadde de funnet, før de avsluttet søket og kontaktet fylkeskommunen.
I dag teller skatten – den største myntskatten fra Vikingtiden i Norge – 5.536 mynter.
Fredag forrige uke ble den stemt frem som årets funn på Det norske arkeologmøtet.
.gif)
Mest lest
En enorm skatt – og flere sjeldne mynter
Helt overraskende var det kanskje ikke at de rundt 180 deltakerne på møtet stemte frem akkurat Mørstadskatten.
Ikke bare setter den rekorder. Den har også allerede vist seg å inneholde flere sjeldne mynter – blant annet fire Harald Hardråde-mynter, og nylig også en Olav den hellige-mynt.
– Vi er vant til at å finne fem mynter er mye, forteller Smiseth.
Allerede ved 3.000 mynter var Mørstadskatten den største av sitt slag fra vikingtiden. Myntene er dessuten i ekstremt god stand, flere ser ut som de nesten er nyslått.
Måtte holde det hemmelig
Å plutselig stå med ansvar for en enorm sølvskatt fra vikingtiden var ikke bare, bare.
Smiseth og kollegaene holdt funnet skjult så lenge de kunne og måtte ha sikkerhet på stedet etter at nyheten sprakk i mediene. Det har blitt mange arbeidstimer der ute på jordet.
Utgravingen på plassen i sommer fant ingen spor etter verken bosetting eller graver. Vikingene gravde ofte ned skattene sine for å gjemme dem. Det var datidens bankbokser.
Men det må ha skjedd noe dramatisk etter at den ble lagt ned, har arkeolog Kjetil Loftsgarden tidligere uttalt til forskning.no. Man glemmer ikke hvor man har lagt ned over 5.000 sølvmynter.
Livet før og etter funnet
For metalldetektoristene Sørlie og Sætre er det et liv før og etter at de fant den enorme sølvskatten.
Annonse
– Det har bare vært helt vilt siden april, sier Sørlie til forskning.no.
– Vi får nok ikke satt ord på det før det har gått et par år. Når vi får satt oss ned og kan se tilbake på det.
Begge to har tilbrakt timevis på jordet siden det første pipet, og bidratt til søk hele våren og høsten.
Året før hadde de bare gått med detektorene to ganger.
– Det er ikke så fryktelig mye spennende å finne på disse jordene egentlig, sier Sørlie, som har holdt på med metallsøking litt løst og fast siden 2000-tallet.
Han er spent på hvordan det blir å gå etter å ha funnet noe av det største som er å finne.
– Vi får se an hvor kjedelig det blir. Men vi har ikke tenkt å legge opp altså, sier han.
Porselen fra 1700-tallet på havets dyp
På en sterk andreplass kom et annet overraskende funn fra i år – det såkalte porselensvraket.
På 600 meters dyp har arkeologene ikke bare funnet, men også klart å hente opp, intakt kinesisk porselen og deler av lysekroner fra et skipsvrak fra 1700-tallet.
– Vi forventet på forhånd at Mørstadskatten og Porselensvraket ville være blant favorittene i år, sier Rebecca Cannell. Hun er styreleder for Det norske arkeologmøtet.
– Begge er betydningsfulle, spennende og uventede funn som kan gi viktig ny kunnskap og danne grunnlag for videre forskning. I begge tilfeller har undersøkelsene også vist hvor viktig teknologi og samarbeid er når uventede funn skal utforskes.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
