Denne øya overrasker forskerne igjen

Funnet styrker bildet av at det foregikk langt mer aktivitet på øya enn det ruinene alene har fortalt.

Dette er den tredje store oppdagelsen ved anlegget på få år.

Mur avslører et ukjent liv utenfor klostermurene

Selja kloster- og helgenanlegg i Stad kommune har vært undersøkt og dokumentert av forskere, antikvarer og arkeologer i nærmere 200 år.

Likevel fortsetter øya å overraske.

Gjennom de siste årene har forskere avdekket flere tidligere ukjente bygninger og konstruksjoner ved det middelalderske anlegget. NIKUs bygningsarkeolog Regin Meyer har samarbeidet tett med fagmiljøet for digital arkeologi,

Nå kan enda et funn føyes til rekken. Den nyoppdagede strukturen ligger utenfor de kjente klostermurene.

Funnet består av en tykk kistemur. På georadardataene strekker den seg fra bryggeområdet og minst 13 meter sørover i terrenget. En kistemur er to steinmurer med stein, grus og jord fylt mellom dem

– Muren er hele to meter tykk. Det vitner om en svært solid konstruksjon, sier Meyer.

Så langt er bare deler av muren undersøkt. Murverket fortsetter inn under bakken, og arkeologene kjenner ennå ikke dens fulle utstrekning.

Ukjent alder og funksjon

Det er foreløpig for tidlig å si hvilken funksjon bygningen har hatt.

Fagfolk vet ennå ikke om den kan knyttes til benediktinerklosteret, til bispesetet som ble etablert på Selja på 1000-tallet, eller til den aller tidligste fasen av helligstedet knyttet til Seljumannakulten.

Meyer har samlet inn daterbart materiale og jordprøver fra området. Målet er å tidfeste konstruksjonen og få mer kunnskap om aktivitetene som har foregått på stedet.

– Forhåpentligvis vil analysene hjelpe oss å forstå både alder og funksjon, og hvilken rolle konstruksjonen kan ha spilt i utviklingen av anlegget, sier han.

Dette endrer forståelsen av anlegget

Selja er et av Norges viktigste middelaldersteder. Øya forbindes med den hellige Sunniva, Seljemennene og den tidlige kristningen av landet.

Selja utviklet seg til både bispesete, pilegrimsmål og klosteranlegg.

Tradisjonelt har oppmerksomheten vært rettet mot de store ruinene som fortsatt preger landskapet.

Anlegget viser seg å være mer omfattende enn antatt.

De nye strukturene føyer seg inn i et mønster av oppdagelser som gradvis utvider forståelsen av stedet.

Funnene peker mot at Selja ikke bare var et religiøst sentrum. Øya var også et levende miljø med ulike former for aktivitet og bebyggelse.

Den tredje store oppdagelse på få år

Dette er ikke første gang nyere undersøkelser har gitt overraskende resultater på Selja.

I 2024 kunne NIKU fortelle om spor etter en eldre steinkirke inne i ruinene av St. Sunnivakirken.

Bygningens konstruksjon hadde klare paralleller til angelsaksisk byggetradisjon. Den kan representere en av de tidligste steinkirkene i Norge.

Kort tid senere ble det også identifisert en tidligere ukjent middelalderbygning i området nordvest for klosteret.

Funnet viste at det fortsatt finnes betydelige spor etter bebyggelse som aldri tidligere har vært registrert.

Det nyeste funnet bygger videre på denne forskningen og understreker hvor mye vi fortsatt kan lære om øya.

Digital teknologi finner skjulte bygninger

Oppdagelsene er resultat av et tett samarbeid mellom NIKUs bygningsarkeologer og spesialister innen digital arkeologi. De utforsker fortiden med ny teknologi.

Forskerne bruker nye metoder for dokumentasjon, terrengmodeller, fjernmåling og detaljert analyse av landskap og ruiner. Slik kan de identifisere spor som tidligere har gått under radaren.

Metodene gjør det mulig å undersøke kjente kulturminner på nytt.

– Selja er et godt eksempel på at selv blant Norges best kjente anlegg fra middelalderen finnes det fortsatt viktige historier som venter på å bli oppdaget, påpeker arkeologen.

Et større bilde av middelalderens Selja

Årets oppdagelse bidrar til å tegne et mer sammensatt bilde av livet på Selja.

Forskningen har vanligvis handlet om kirker, klosterbygninger og pilegrimsmål. De nye sporene peker mot andre aktiviteter, funksjoner som ennå ikke er fullt ut forstått.

– Dette viser at vi fortsatt bare kjenner deler av historien om Selja. Funnene gir oss et innblikk i aktivitetene som foregikk utenfor de monumentale bygningene. Funnene åpner for nye spørsmål om menneskene som besøkte, levde og arbeidet her, sier Meyer.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Klosteret var tapt. Nå har arkeologer funnet det under en fotballbane

• 

  Smører du plast på veggene dine? Det finnes mange gode alternativer

• 

  Disse gravene avslører prisen bak Norges første oljeindustri

• 

  Nye funn avslører at kongsgården i Oslo er bygget over en båtgrav fra vikingtiden

• 

  Arkeologer avliver mens-myter fra middelalderen

• 

  Drømmefunn: Gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER