Brann, krig, epidemier og flom rammet middelalderens Oslo. Likevel ble byen bygget opp igjen, gang på gang

Under dagens Gamlebyen i Oslo ligger restene etter en middelalderby som stadig forandret seg.

Hus brant og ble reist på nytt. Gater ble flyttet eller fornyet. Sko ble lappet, tømmer brukt om igjen og varer fortsatte å komme sjøveien fra andre deler av Europa.

Slike spor kan fortelle hvordan mennesker forsøkte å få hverdagen til å fungere etter en krise. Men de forteller ikke nødvendigvis den samme historien.

At Oslo som by overlevde, betyr nemlig ikke at alle som bodde der, klarte seg like godt.

– Når vi sier at en by er motstandsdyktig, kan det høres ut som om byen selv har «klart seg». Men en by opplever ikke en krise. Det gjør menneskene som bor der. Vi er derfor opptatt av hvem som faktisk hadde mulighet til å reparere, bygge opp igjen og opprettholde tilgangen på mat og varer, sier arkeolog Lars Morten Fuglevik ved NIKU.

Han er prosjektleder for et forskningsprosjekt som har sett nærmere på dette.

En by kan klare seg selv om menneskene ikke gjør det

Forskere bruker ofte ordet resiliens om evnen til å håndtere en stor belastning og likevel fortsette å fungere.

Det handler også om hvor godt et samfunn klarer å komme seg etter for eksempel en brann, epidemi eller flom.

Men hva vil det egentlig si at middelalderbyen Oslo klarte seg?

At byen fortsatt eksisterte etter en stor brann, betyr ikke at alle deler av byen ble bygget opp igjen like raskt. Noen eiendommer kan ha blitt tatt i bruk igjen kort tid etterpå, mens andre ble liggende øde.

Menneskene som bodde i byen, hadde neppe like muligheter til å erstatte hus og eiendeler de hadde mistet.

En sko kan fortelle noe

Derfor leter forskerne etter flere typer spor etter hvordan livet endret seg når byen ble rammet av kriser.

En lappet sko kan for eksempel bety at eieren ikke hadde råd eller mulighet til å skaffe seg en ny. Men reparasjonen kan også ganske enkelt være et resultat av godt vedlikehold og fornuftig bruk av ressursene.

På samme måte betyr ikke et keramikkfat som er laget i utlandet, nødvendigvis at eieren var rik. Importerte varer kunne være både kostbare og helt dagligdagse.

Ett enkelt funn gir derfor sjelden svaret. Forskerne må se mange forskjellige spor i sammenheng.

Svaret kan ligge blant 35.000 gamle funn

Arkeologer har gravd i Gamlebyen i Oslo i flere generasjoner. Det betyr at forskerne i dag sitter på en stor mengde informasjon fra utgravninger som ble gjort til svært forskjellige tider.

En utgravning fra 1980-tallet ble ikke nødvendigvis dokumentert på samme måte som en moderne, digitalt registrert utgravning.

Arkeologene kan ha brukt andre betegnelser, andre grunnlag for datering og andre måter å dele inn historien på. Dessuten ble ikke alltid de samme opplysningene registrert.

Forskerne arbeider nå med en database med rundt 35.000 registrerte funn, først og fremst keramikk, lær og tekstiler. Databasen er fortsatt under oppbygging.

Ganske rotete stordata

Utfordringen er ikke bare å samle alt materialet, men å finne ut hva som faktisk kan sammenlignes.

– Arkeologiske stordata er ganske rotete stordata. En tom celle i databasen kan bety at noe ikke fantes, men den kan også bety at det aldri ble registrert. Hvis vi later som gamle og nye datasett er like, kan vi skape en presisjon som ikke finnes i kildene, sier Michael Derrick. Han er forsker og arkeolog ved NIKU og med i prosjektgruppen.

Sammen med Therese Edman, også NIKU, forsøker forskerne derfor å plassere funnene fra forskjellige utgravninger inn i en felles tidslinje, uten å skjule usikkerheten i det eldre materialet.

Det kan gjøre det mulig å følge endringer i forskjellige deler av middelalderbyen over tid.

Ble for eksempel flere sko reparert i bestemte perioder? Forsvant enkelte typer varer etter en stor brann? Ble ett område raskt bygget opp igjen, mens et annet ble liggende ubrukt?

Svarene kan ligge i materiale som allerede har vært oppbevart i magasiner og arkiver i flere tiår.

Et lite frø kan avsløre at en bygård ble forlatt

Det er ikke bare husrester og gamle gjenstander som kan fortelle om livet i byen.

Små planterester, dyrebein og andre rester fra mennesker, dyr og naturen kan gi forskerne informasjon som tidligere var langt vanskeligere å få fram.

Et eksempel er frø fra planten tiggersoleie. Det er funnet i en bygning i middelalderbyen. Frøene ser ut til å ha samlet seg der etter at bygningen sluttet å være i bruk. Tiggersoleie trives på fuktige steder. Sammen med jordlagene og restene av selve bygningen kan frøene derfor være et tegn på at området ble liggende åpent og vått over tid.

Dyrebein kan fortelle hvilke dyr og ressurser fra havet som ble brukt som mat i byen. Rester av korn og andre planter kan si noe om både kosthold og miljøet menneskene levde i.

Naturvitenskapelige metoder kan gi enda flere opplysninger. Analyser av kjemiske spor i for eksempel tenner og knokler kan gi informasjon om hva mennesker spiste og om de flyttet fra ett område til et annet. DNA kan blant annet bidra med kunnskap om biologisk slektskap.

Tid og situasjon er avgjørende

Analysene gir ikke hele svaret alene. For forskerne er det avgjørende å vite hvor funnene kommer fra, hva de lå sammen med og når de kan dateres til.

–  Et dyrebein blir for eksempel langt mer interessant dersom vi kan knytte det til den samme perioden som et nedbrent hus, en gate eller andre funn, sier Fuglevik.

Menneskebein gir et direkte innblikk i livet til dem som bodde i middelalderbyen.

I gravene ser forskerne blant annet tannsykdommer, mye slitasje og legede skader, mens bein som er flyttet, oftere har tydelige spor etter vold, som hugg og stikkskader.

Samtidig viser de omflyttede beina at også gravplassene ble endret og organisert på nytt over tid.

Skriftlige kilder forteller bare deler av historien

Forskerne bruker også middelalderens egne skriftlige kilder.

Byloven, brev og andre tekster kan fortelle om blant annet branner, eiendommer, handel, regler og konflikter.

Men heller ikke de skriftlige kildene forteller alt som skjedde. De ble skrevet av bestemte mennesker og av bestemte grunner. Mange sider av hverdagslivet ble aldri skrevet ned.

Derfor sammenligner forskerne tekstene med sporene som faktisk er bevart i bakken.

Noen ganger kan de forskjellige kildene støtte hverandre. Andre ganger kan de fortelle ulike historier.

Byen reiste seg. Men gjorde alle som bodde der det?

Forskerne er foreløpig midt i arbeidet med å få de mange kildene til å kunne sammenlignes. Det er derfor for tidlig å si nøyaktig hvordan menneskene i middelalderens Oslo ble påvirket av branner, epidemier og andre kriser.

Men materialet gjør det mulig å stille spørsmål som det tidligere har vært vanskelig å undersøke.

Endret tilgangen på varer seg etter en stor brann? Ble klær og sko reparert oftere i vanskelige perioder? Ble noen områder av byen raskt bygget opp igjen, mens andre ble liggende øde? Fortsatte mat og varer å komme til Oslo selv når deler av byen var ødelagt?

Og kanskje viktigst: Hvem hadde ressursene til å komme seg på beina igjen?

Svaret vil neppe være at middelalderens Oslo enten var robust eller ikke. Byen kunne overleve en krise samtidig som enkelte mennesker mistet hjemmet sitt, eiendelene sine eller muligheten til å forsørge seg. Ikke alle kunne stable seg på beina igjen.

– At byen ble bygget opp igjen, er ikke slutten på historien. For oss er det begynnelsen på spørsmålet, sier Fuglevik.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Klosteret var tapt. Nå har arkeologer funnet det under en fotballbane

• 

  Denne øya overrasker forskerne igjen

• 

  Smører du plast på veggene dine? Det finnes mange gode alternativer

• 

  Disse gravene avslører prisen bak Norges første oljeindustri

• 

  Nye funn avslører at kongsgården i Oslo er bygget over en båtgrav fra vikingtiden

• 

  Arkeologer avliver mens-myter fra middelalderen

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER