Bygningen har murverk og trekk som er karakteristisk for angelsaksisk byggetradisjon. 

Hva skjer når arkeologen vender blikket opp fra bakken og mot middelalderske murer? På Selja spores en av våre eldste steinkirker mellom en martyrhule og et benediktinerkloster.

Pilgrimskomplekset på Selja

Selja i Stad kommune har en spesiell posisjon i norsk historie og øya byr på en meget interessant arkeologisk lokalitet på dens vestside. Der kan man oppleve landskap og ruiner som formidler betydningen i middelalderen.

Her ligger restene av en bispekirke, et kloster, et terrasseanlegg i fjellsiden og en pilegrimskirke. Bak dette igjen ligger en hule med et hellerkapell hvor St Sunniva og Seljemennene angivelig skal ha lidd martyrdøden.

«Sunnivahulen» er selve utgangspunktet for Selja som helligsted. Skriftlige kilder forteller at Olav Tryggvasson fant helgenlevninger der i 996 og reiste en kirke. Olav Haraldsson skal angivelig ha stiftet Seljumannamessen i 1024, og Olav Kyrre etablerte Vestlandets første bispesete på øya (ca.1068).

Med tiden vokste St Sunnivas betydning som helgen regionalt og i Norden. I 1170 ble hennes levninger flyttet til Kristkirken i Bergen hvor hun ble byens skytshelgen.

Konserveringsarbeider førte til oppdagelse

I dag konserveres ruinen etter Sunnivakirken, og i forbindelse med konserveringen har det blitt gjennomført undersøkelse av murverket som er preget av tidligere restaureringer. 

Arbeidet er et samarbeid mellom NIKU og Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad, på oppdrag for Stad kommune.

– Disse oppdagelsene understreker viktigheten av bygningsarkeologi som en integrert del av konservering på eldre bygninger for å kunne identifisere og sikre et verdifullt kildemateriale, sier Regin Meyer, forsker og arkeolog fra NIKU.

Hun presenterer resultatene fra undersøkelsene i en vitenskapelig artikkel i META – Historiskarkeologisk Tidsskrift: «En angelsaksisk steinkirke på opphavsstedet til Norges tidligste helgenkult? Nye spor funnet på Selja – St Sunnivas og Seljemennenes helligdom»

Meyer skriver hvordan en ukjent bygning har blitt påvist i ruinen. Mens Sunnivakirken tidligere har blitt datert samtidig med Bispekirkens oppførelse (fra 1068/70-) med utgangspunkt i det flotte kvadermurverket, viser en annen type murverk og håndverkspor at det har eksistert en steinkirke på stedet før dette.

Legenden om Sankt Sunniva

Ifølge legenden ble Sunniva født på midten av 900-tallet som datter av en irsk, kristen konge. For å unngå å bli giftet bort til en hedning, forlot hun landet sammen med et lite reisefølge fordelt på tre skip som fulgte havstrømmene mot nord, uten årer eller segl.

Etter en storm strandet Sunnivas skip på Selja. De lokale var ukristne, og trodde reisefølget stjal sauer. Sunniva og hennes følge gjemte seg i en hule for ikke å bli tatt av Håkon Jarl og hæren hans, og steiner raste ned foran hulen og sendte deres sjeler til himmelen.

Etter at en lyssøyle viste seg på stranden, ble den velsignede jomfru og martyr Sunnivas legeme funnet hel og uskadd blant restene av hennes følgesvenner.

Kilde: Store norske leksikon

Må ha vært viet til Seljemennene

Den eldre kirken var mindre, men ble utvidet til ruinen man ser i dag. 

Bygningen må ansees som en av de første murte steinbygningene i landet – og kanskje den første steinkirken.

I restene av kirken har det blitt funnet konstruksjonstrekk som er karakteristisk for den angelsaksiske byggetradisjonen.

Oppdagelsene tolkes innen konteksten av nordsjøforbindelser samt kongelig etablering og utvikling av det kristne helligstedet.

Kan steinkirkens opprinnelse følges tilbake til Olav Tryggvassons og Olav Haraldssons erfaringer i det angelsaksiske England?

– Med hensyn til alder så må denne svært gamle kirken ha vært viet til Seljemennene. Deres opprinnelse er ukjent, men ansees å være vår tidligste kjente helgenkult. Det er derfor flott å kunne presentere resultatene 1000 år etter den angivelige etableringen av Seljumannamessen 1024 – 2024, sier arkeologen, og minner om at det er viktig å ikke bare stirre ned i bakken.

Referanse: 

Regin Meyer: En angelsaksisk steinkirke på opphavsstedet til Norges tidligste helgenkult? Nye spor funnet på Selja - St Sunnivas og Seljemennenes helligdom. META - Historiskarkeologisk tidskrift, 2024. DOI: https://doi.org/10.59008/meta.2024.22951

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  400 år gamle graver på Svalbard er i ferd med å forsvinne

• 

  Karl 12. fraktet digre krigsskip over land for å innta en norsk festning. Her har forskerne funnet den glemte veien

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER