For første gang i Norge er det påvist spor av det som kan være menstruasjonsblod på middelaldertekstiler.

Sunniva Wilberg Halvorsen er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Hun har gått gjennom tekstilfunn fra en utgravning i Tønsberg og sett på tidligere funn og omtale av menstruasjon i arkeologisk forskning.

Funnene er nå publisert i en ny forskningsartikkel.

Myten om fri blødning

I Store norske leksikon kan vi lese: «Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet […]».

At de blødde fritt, er en myte:

– Det er vanskelig å forene bildet av kvinner som blødde fritt med middelalderens stigma rundt menstruasjon og den høye verdien av klær, sier arkeologen.

Tekstiler var nemlig både kostbare og tidkrevende å lage. 

Tar man hensyn til hele produksjonsprosessen, som inkluderer klipping av ull, vasking, karding, spinning, veving, valking, farging og søm, kan det ha tatt så mye som 1000 timer å lage en enkel ullkjortel.

Arkeologen har ingen tro på at kvinner, som først og fremst stod for denne produksjonen, ville blø rett i stakken eller på gulvet. 

Også vask av klær var en tidkrevende oppgave kvinner ikke trengte ekstra mye av.

– De kunne jo ikke lage ny kjortel hver måned, sier arkeologen.

Menstruasjonsblodets evne til å gjøre vinen sur og hunder rasende

I middelalderen hadde folk et komplekst forhold til kvinners kropp. Synet var sterkt preget av kristen teologi, antikk medisin og folkelig magi.

Ifølge Plinius den eldre (1. århundre e.Kr.) hadde menstruasjonsblod mange destruktive og mystiske egenskaper. For eksempel kunne det gjøre vinen sur, hunder rasende og ødelegge avlinger. 

Kanskje også noe mer alvorlig kunne det, ifølge Plinius den eldre, forårsake sykdom, galskap og kanskje det verste av alt – impotens.

Disse ideene ble videreført i middelalderen, og en menstruerende kvinne ble av kirken sett på som åndelig uren. Konsekvensen var at kvinner ble rådet til å avstå fra enkelte kirkelige ritualer, som for eksempel nattverd.

Menstruasjon var altså en kroppslig tilstand som ble sett på som både uren og potensielt farlig. 

Dette betydde at kvinnene måtte navigere mellom praktiske behov for beskyttelse og et samfunn preget av religiøse forestillinger og medisinske teorier som la begrensninger på dem.

Likevel måtte blødningene håndteres.

Tekstiler som menstruasjonsbeskyttelse i over 2000 år

I dag har vi mange måter å takle menstruasjonsblødningene på: bind, tamponger, menstruse og menskopp. Men hvordan løste kvinner før oss denne blodige utfordringen?

Det engelske uttrykket «being on the rag» viser til filler og stoffremser kvinner brukte som bind. Og selv om uttrykket stammer fra tidlig på 1900-tallet, er praksisen langt eldre.

Den første kjente omtalen av slike «menstruasjonsfiller» indikerer at de ble brukt i antikken, og to av de tidligste bevarte manuskriptene av Jesajaboken  refererer til menstruasjonsfiller eller menstruasjonsklær.

– Det finnes noen middelalderske omtaler av menstruasjonsfiller, men ikke mange. Vi har for eksempel legen Bernard de Gordon, som sa at menstruasjonskluten burde inspiseres av legen for å diagnostisere sykdom. Og et dokument fra 1300-tallet som nevner menstruasjonsfiller som del av en magisk drikk, forteller Halvorsen.

Menstruerte mindre før

Menstruasjonsfiller eller -kluter nevnes oftere etter hvert som antallet skriftlige kilder øker fra 1500-tallet og utover.

– Trolig var de fleste som skrev disse tekstene menn uten førstehåndskunnskap om menstruasjon. I tillegg var de nok ikke så interessert i temaet heller, sier arkeologen.

På grunn av hyppige graviditeter, konstant amming og et hardere liv, menstruerte kvinner i middelalderen i snitt mindre enn dagens kvinner. 

Men halvparten befolkningen menstruerte, og selv om vi ikke finner mye om mens i litteraturen, burde vi se det i det arkeologiske materiale, mener arkeologen.

Eller?

Kvinners erfaring i blindsonen

Hygieniske løsninger som bind er nevnt i forbifarten ved flere norske utgravninger, men søkelyset har stort sett vært på om tekstilene er rester etter klær, emballasje eller tetningsmateriale til hus og båter. Ingen har gått dypere ned i materien.

– Når vi graver arkeologisk, gjør vi det med klare problemstillinger i bakhodet. Hvis vi ikke leter etter fysiske bevis på håndtering av menstruasjon, vil vi kanskje ikke finne det. Da vil vi kanskje bare se et stykke tekstil og ikke et bind eller hva det forteller om de som har brukt dem, sier arkeologen.

Når utgangspunktet for forskningen tradisjonelt og i stor grad har vært formet av mannlige perspektiver, er det ikke rart at temaer knyttet til kvinners kropp og erfaringer har fått mindre oppmerksomhet, mener Halvorsen.

– Her har kvinners erfaringer havnet i blindsonen, sier hun.

Tekstiler og mose i latrinen i Tønsberg

Tekstilene Halvorsen nå har studert kommer i hovedsak fra en latrine som var i bruk på 1200-tallet.

Latrinelaget var minst 4,2 x 2,4 meter i utstrekning, noe som er stort for norske middelalderbyer. Størrelsen kan bety at det var en offentlig latrine, kanskje knyttet til havnen, tilhørende et vertshus eller flere husholdninger.

Tilstedeværelsen av revne, foldede og brettede tekstilstrimler kan tyde på en spesifikk bruk.

– Noen av tekstilene fra latrinen kan ha blitt brukt som sanitærbind, sier arkeologen.

I latrinen ble det også funnet mose. 

Mose blir ofte referert til som toalettpapir, men Halvorsen påpeker at strukturen er smuldrete og kanskje ikke egner seg like godt til tørking.

– Fra perspektivet til en menstruerende kvinne ville mose, med sin utmerkede oppsugingsevne og bonusen med antiseptiske og antibakterielle kvaliteter, være et godt valg for å unngå blodsøl, sier hun.

Torvmose er også kjent som «blodmose», et navn som både kan referere til bruk for sårbehandling og for oppsuging av mensblod.

– Det er logisk at de brukte en kombinasjon av tekstiler og mose. Men både tekstilene og mosen måtte holdes på plass for å fungere som menstruasjonskluter, sier Halvorsen.

Menstruasjonskluter kan ha vært festet med nåler til undertøy, men arkeologen understreker at bruken av undertøy i middelalderen er usikker. Da er bånd og belter til å holde fast klutene kanskje mer sannsynlig, mener hun.

Første gang i Norge

For å finne ut hva tekstilene faktisk hadde vært brukt til, måtte Halvorsen se etter konkrete biologiske spor.

– Vi sendte derfor et utvalg til laboratoriet for analyse av blodrester, hormoner og insektegg.

Undersøkelsene påviste blod på et av tekstilene. Dette er første gang i Norge at det er funnet spor av det som kan være menstruasjonsblod på tekstiler fra middelalderen.

På ett av tekstilene fantes mageinnholdet til fluer og fluelarver. Videre kunne analyser konkludere med at insektene sannsynligvis hadde ernært seg på menneskeblod.

Selv om slike funn ikke fullt ut kan utelukke at tekstilene kan ha vært brukt til tørking eller sårbehandling, gjør utforming at flere av dem fremstår som sannsynlige bind eller festebånd, muligens i brukt i kombinasjon med absorberende mose.

– Tekstilfunnene var konsentrert i den nordøstlige delen av latrinen. Dette antyder et mulig romlig mønster, kanskje knyttet til bruk eller kjønn, sier arkeologen.

Det var imidlertid ingen bevarte, synlige skiller som kan dokumentere om fordelingen gjenspeiler en faktisk fysisk eller sosial oppdeling av rommet. Heller ikke i skriftlige kilder eller historiske avbildninger finnes hint om at det fantes «dame»- og «herretoalett» i middelalderen.

– Her har arkeologien mulighet til å gi oss kunnskap også om deler av livet som ikke er kildebelagt med skrift eller bilder, sier Halvorsen.

Fyller et tomrom i forskningen

Funnene gir et mulig innblikk i håndtering av en kroppslig funksjon som har fått lite oppmerksomhet i både historisk litteratur og i forskning. 

Sanitetsprodukter fra middelalderen har neppe vært usynlig i det arkeologiske kildematerialet. Men det har i stor grad vært oversett.

I sin artikkel viser Halvorsen mange eksempler på at menstruasjon verken var noe kvinner lot renne fritt eller et tema uten praktiske løsninger. 

Tvert imot krevde det konkret håndtering, oppfinnsomhet og kunnskapsoverføring i et rom som ikke menn nødvendigvis slapp inn i.

– Dette er små fragmenter av tekstil, men de kan fylle en stor blindflekk i forskningen, sier Halvorsen.

Referanser:

Sunniva W. Halvorsen: Medieval latrine textiles from Rådhusgaten in Tønsberg, Norway. Archaeological Textiles Review, 2026.

Siri Kløkstad: Menstruasjon i Store medisinske leksikon på snl.no, hentet 8. januar 2026.

John H. A. Munro: Textiles, Towns and Trade: Essays in the Economic History of Late-Medieval England and the Low Countries. Aldershot: Variorum, 1994.

E. J. W. Barber: Women’s Work: The First 20,000 Years. Women, Cloth, and Society in Early Times. New York: W. W. Norton, 1994.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Drømmefunn: Gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

• 

  Slik vil forskere vise fram usynlige og skjøre hellemalerier

• 

  Nå har arkeologene fysiske spor av Hamarkaupangen

• 

  400 år gamle graver på Svalbard er i ferd med å forsvinne

• 

  Karl 12. fraktet digre krigsskip over land for å innta en norsk festning. Her har forskerne funnet den glemte veien

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER