Smører du plast på veggene dine? Det finnes mange gode alternativer

– De færreste ønsker nok å male barnerommet med mikroplast og petroleumsprodukter, men det er det vi i realiteten gjør, sier Barbro Wedvik. 

Hun er konservator i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og jobber til daglig med restaurering av historiske interiører og eldre malingstyper.

– Maling har hatt den samme utviklingen som mye annet siden 1950‑tallet: Vi har gått fra naturlige materialer til syntetiske produkter basert på råolje. Det er verken bra for oss eller for miljøet, sier hun. 

Vi blir lurt av malingsprodusenter

Å ha oversikt over hva malingen faktisk inneholder, er utrolig vanskelig. Derfor er det ikke rart at vi ender opp med å bruke plastmaling, mener konservatoren.

Samtidig mener hun at vi i stor grad blir lurt av malingsprodusenter som markedsfører malingen sin som miljøvennlig.

– I salget av maling brukes miljøbegreper ofte selektivt. Det legges vekt på lavt innhold av løsemidler, allergivennlighet eller bruk av «naturlige» pigmenter, mens det sjelden problematiseres at de fleste moderne malinger – også vannbaserte – er bygget på petrokjemiske råstoffer, sier Wedvik.

Forbedringer på enkeltområder er reelle, men sier lite om materialets samlede miljøbelastning, utdyper hun.

Historiske malingstyper kan fint brukes av folk flest

I arbeid med eldre bygninger er både konservatorer, malere og huseiere opptatt av å bruke malingstyper som ligner på det som opprinnelig ble brukt. 

Da blir det lett å se at det finnes et stort mangfold av løsninger uten plast.

– Mange tror at slike malingstyper bare er for bygningsvern og gamle hus, men det stemmer ikke. Historisk har man brukt flere typer maling basert på naturlige bindemidler, og mye av dette kan fortsatt brukes av folk flest i vanlige hjem, sier Wedvik.

En av de mest utbredte tradisjonelle malingstypene er linoljemaling.

Denne malingen kan brukes på mange typer overflater

– Linolje er et godt materiale å jobbe med. Det er et rent produkt med få komponenter, sier hun. 

Malingen kan brukes på mange typer overflater, som treverk og mur. Den kan brukes på de fleste steder innvendig, på både himling og vegg, vinduer og dører, listverk og gulv.

Linoljemaling er laget av olje fra linfrø, og er oppkalt etter linoljen som er bindemiddelet. 

Pigmentene som brukes i det som kalles tradisjonell linoljemaling, kan være uorganiske pigmenter med naturlig mineralsk opphav, som jernoksider. Men også industrielt framstilte pigmenter, som for eksempel sinkhvitt.

Tang og tare kan være framtiden

Hun understreker at linolje ikke er det eneste alternativet.

– Linolje er bare én av flere tradisjonelle malingstyper. Historisk har vi også brukt for eksempel limfarge, eggtempera og kaseinmaling innendørs. I dag kommer det dessuten nye produkter til, som mer biobaserte malinger og maling med bindemiddel fra alger, tang og tare, sier Wedvik.

Samtidig peker hun på en praktisk begrensning:

– Linfrø alene kan nok ikke dekke et globalt behov for maling, blant annet fordi det er en begrenset ressurs med konkurrerende bruksområder, sier hun.

Vi må utforske flere råstoffer

Skal vi utvikle mer miljøvennlig maling i stor skala, må vi derfor utforske et bredere spekter av biologiske råstoffer, sier Wedvik.

Norge har allerede ressurser fra celluloseindustrien i bruk i maling. 

Vi har også store marine ressurser, både i form av alger og restråstoff fra fiskeri og havbruk, forklarer hun. 

– Spørsmålet er om – og hvordan – disse kan videreutvikles til funksjonelle og bærekraftige bindemidler, sier hun.

Tradisjonsmaling ser raskere slitt ut

Å bruke tradisjonelle malingstyper kan også innebære å endre litt på forventningene til hvordan en malt flate skal se ut.

– Med tradisjonsmaling må man være klar over at overflatene kan bli raskere ujevne i glans og kan virke mer slitt enn plastmaling, sier Wedvik.

I moderne tid har vi nesten tatt for gitt at interiøroverflater skal være helt tette og jevne, uten spor av levd liv, påpeker hun.

– Nå virker det som flere er villige til å akseptere spor etter aldring og slitasje for å få bedre miljø og helse. Mange liker også å omgi seg med naturlige materialer og se hvordan de forandrer seg over tid, sier hun.

Naturlig maling eldes med patina

I motsetning til mange syntetiske byggematerialer slites naturlige materialer ofte ned gradvis og med en estetisk tiltalende patina, forklarer hun.

Hun opplever at de historiske malingstypene ofte gir et rikere uttrykk.

– Når jeg jobber med 1700‑tallsinteriører, blir jeg slått av hvor utrolig flott dybde det er i mange av overflatene og fargene. Overflaten kan oppleves mer levende enn det vi ofte ser i moderne plastmalinger, sier hun.

Og fargeutvalget trenger ikke være en begrensning:

– Man kan få til svært mange fargenyanser med tradisjonelle pigmenter. Mange blir overrasket over hvor mye man faktisk kan gjøre uten å ty til de sterke, petrokjemisk baserte fargene, sier Wedvik.

Må du egentlig male på nytt?

Ved siden av å velge andre typer maling, mener Wedvik vi bør stille oss et mer grunnleggende spørsmål: Må vi male så ofte?

– Mange maler om fordi de blir påvirket av interiørtrender, ikke fordi veggene faktisk trenger vedlikehold, sier hun. 

Interiørbransjen, malingsprodusenter som lanserer «årets farge» og influensere som lever av å pusse opp, driver oss mot et høyere forbruk enn nødvendig, mener hun.

– Det ville vært langt mer miljøvennlig om vi malte basert på reelt vedlikeholdsbehov, ikke på lyst til forandring. Tar du vare på malingsspannet eller fargekoden, kan du ofte flekkmale i stedet for å male hele rommet. Vi er nok mange som kan gå i oss selv og ha lavere malingsforbruk som ideal, sier konservatoren.

Hvis produsentene vil, kan de flytte markedet

Til syvende og sist mener Wedvik at mye ligger i hendene på dem som lager og selger maling.

– Miljøvennlig maling trenger ikke å være et snevert nisjeprodukt for spesielt interesserte. Om de store malingsprodusentene i Norge virkelig ville satse, har de både kompetanse og muskler til å utvikle gode, plastfrie alternativer.

Hun peker på nabolandet.

Sverige får det til

– Vi trenger bare å se til Sverige, der flere produsenter har satset på maling basert på tradisjonelle metoder og mer naturlige råvarer, både til private hjem og offentlige bygg, sier Wedvik. 

Miljøvennlig og plastfri maling er ingen utopi, men et spørsmål om industriell prioritering, kompetanseoverføring og markedsvilje, ifølge henne.

– Skal du pusse opp, kan du begynne med å stille ett enkelt spørsmål: Finnes det et alternativ til plastmaling her? Ofte er svaret ja. Og jo flere som spør, jo fortere må produsentene følge etter.

Referanser:

Wedvik, Barbro: Erstatningsprodukter for maling i Norge under verdenskrigene. Meddelelser om konservering, 2021.

Wedvik, Barbro: Paint production and accessibility in wartime. Past Forward, from Paint to Finishes, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Disse gravene avslører prisen bak Norges første oljeindustri

• 

  Nye funn avslører at kongsgården i Oslo er bygget over en båtgrav fra vikingtiden

• 

  Arkeologer avliver mens-myter fra middelalderen

• 

  Drømmefunn: Gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

• 

  Slik vil forskere vise fram usynlige og skjøre hellemalerier

• 

  Nå har arkeologene fysiske spor av Hamarkaupangen

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER