Det var en gang på begynnelsen av 1990-tallet.

Søren Diinhoff fra Danmark hadde vært i Norge i rundt fire år. Jobben var å grave, på oppdrag fra Universitetsmuseet i Bergen.

Dette var tidlig i min karriere, sier den erfarne arkeologen.

– Senere har det vært mange andre store funn og imponerende resultater.

Men når forskning.no spør hva som er Diinhoffs morsomste funn i løpet av en lang karriere, så er det denne historien han tenker på.

Kollegaens utfordring

Jobben var av den klassiske typen. En vei skulle bygges gjennom et stort gravfelt i Nordfjord. Da må arkeologene først ut og grave.

Diinhoff var feltleder.

De fleste av gravene var fra sen bronsealder og tidlig jernalder. Disse inneholder oftest ikke gjenstander.

Men så kom Diinhoff over en gravhaug som var annerledes. Det så ut til at den kunne være fra romertiden. Det betyr større sannsynlighet for å gjøre funn.

Før han rakk å grave, måtte Diinhoff bli med en kollega, Tore Bjørgo, på et raskt oppdrag.

– Vi satt der i bilen, og så spurte han hva jeg var i gang med, husker Diinhoff.

Han fortalte om graven som han regnet med var fra romertiden.

Bjørgo spurte om han hadde noen idé om hvorvidt det var en mannsgrav eller en kvinnegrav.

– Jeg gjettet at det var en kvinnegrav, forteller Diinhoff.

– Ok, sa Tore. 

Så sa han at i så fall må du finne en gullberlokk til meg.

Et gullglimmer

Sannsynligheten for at Diinhoff skulle finne en gullberlokk var omtrent null.

De bitte små anhengene laget av gull fra romertiden er usedvanlig sjeldne i Norge, forteller arkeologen.

– På det tidspunktet var det funnet et tyvetalls av disse på Østlandet. Ingen hadde funnet noen gullberlokk på lenge, forteller han.

Men han lovte så klart at han skulle finne en.

– Dagen etter begynte jeg på jobben med å rense sanden under de flate steinene som graven var bygget opp av. Og så dukker altså denne gulltingen opp.

Er det tull? Det er ikke tull!

Første tanke var at det var kollegaene som tullet med han.

– Men så skjønte jeg jo at nei, det er ikke mulig å lage en kopi av disse gullberlokkene i denne kvaliteten. Dette er ikke tull.

Diinhoff måtte legge fra seg redskapene og puste med magen.

– Jeg måtte gå en lang tur over marken og få tankene til å falle til ro, så jeg kunne snakke igjen, forteller han.

– Da jeg kom tilbake og fikk renset litt mer, så var det tydelig at dette helt sikkert var en gullberlokk.

Ekstremt håndverk

Gullberlokker er ekstreme praktgjenstander, forteller Diinhoff.

De er uhyre sjeldne, har en vekt på noen få gram og er noe av det fineste arbeidet man kan lage i gull.

I den romerske verdenen var de ørehenger, men i Sør-Skandinavia ble de til små anheng i halssmykker.

– Ingen moderne håndverker klarer å produsere disse med den samme kvaliteten som de gjorde i romertiden, sier Diinhoff.

– Ikke fordi de ikke ville kunne det, men fordi det vil ta så mange år å utdanne deg før du kan lage dette ordentlig. Verdien av dette arbeidet er umåtelig høyt, og det var få mennesker i Skandinavia som kunne lage disse også den gangen.

Elitens praktsmykker

Det er funnet noe flere gullberlokker i Nord-Tyskland og sør i Skandinavia, forteller Diinhoff. Her er de funnet i rike graver forbundet med fyrstemiljøer og der kvinnene har spesielle kjoler med sølvfibler – spenner som holder kjolene oppe på hver skulder – og gullberlokker.

– Disse kjolene har vært av meget høy kvalitet, noe som har signalisert at de er helt på topp i samfunnet.

Kvinnene gravlagt med slike smykker på Østlandet kan ha blitt giftet inn i større slekter i Sør-Skandinavia, ifølge Diinhoff. Disse gravene er samtidige med de rike fyrstegravene lenger sør.

De tre funnene av gullberlokker på Vestlandet, deriblant den Diinhoff fant, er fra litt senere, og forbindelsen mot sør er nok ikke den samme, tror han.

Jeg fant, jeg fant

Bjørgo fikk en telefon fra Diinhoff som kunne fortelle at han hadde levert på løftet sitt.

– Han ble imponert, men forlangte så at jeg skulle finne to sølvfibler.

Og dagen etter fant Diinhoff ikke bare to sølvfibler, men også en sølvbelagt bronsefibula.

– Jeg tror klesdrakten til denne kvinnen har lignet på de vi kjenner fra Sør-Skandinavia og Østlandet, sier Diinhoff.

– Det ultimate funnet

Diinhoff har gjort mange andre store funn siden han begynte å jobbe for Universitetsmuseet i Bergen i 1989.

– Jeg er den eldste aktive feltarkeologen i Norge, sier han.

– Jeg har ikke sittet inne på kontoret, jeg har stått foran en gravemaskin i 36 år. Ideen er at jeg skal gi meg med feltarbeidet nå, dette arbeidet sliter på kroppen. Men det har vært utrolig gøy.

Et høydepunkt var utgravingen av storgården fra romertiden og overgangen til tidlig folkevandringstid på Gloppen i Sandane. Her bodde en av Norges da rikeste høvdinger, og her var han også gravlagt.

Eller gudehovet i Møre og Romsdal, der folk tilba de nordiske gudene, som Tor og Odin. Det første slike funnet av sitt slag i Norge fra vikingtid.

– Men den gullberlokken er det mest overraskende funnet. For meg var den det ultimate funnet i en helt umulig situasjon.

LES OGSÅ

Arkeologenes morsomste funn: – Det var som om jeg entret en tidskapsel fra bronsealderen

Arkeologenes morsomste funn: Tannmerkene avslører en hverdagshistorie om folk flest

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev