Derfor kan økt boligbygging faktisk være dårlig for noen

Regjeringen foreslår nå en rekke tiltak for å få fart på boligbyggingen i Norge. Målet er å gi tillatelse til 130.000 boliger innen 2030.

Men vil mer bygging alene gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig for alle?

En ny rapport viser at det ikke nødvendigvis er så enkelt.

Kan gjøre det vanskeligere

Sosial boligbygging har lange tradisjoner i Norge og i flere andre land. Myndighetene har vært sterkt involvert – og sørget for at alle skulle få mulighet til å kjøpe bolig.

Men så tok det brått slutt.

På 1980-tallet gikk det fra sosial boligbygging mot et friere marked, ifølge Store norske leksikon.

Nå viser en ny rapport at det å bygge nye boliger ikke nødvendigvis gjør det lettere for familier med lav inntekt å kjøpe et sted å bo. Det kan faktisk gjøre det vanskeligere.

• Les også: Dobbelt så mange ville bodd i Oslo om boligprisene var lavere

Eldre boliger blir ledige

Tanken er at nybygg skal gjøre boliger billigere fordi at når noen flytter inn i en ny bolig, blir den gamle ledig.

Men dette tar ofte lang tid. I tillegg skjer det gjerne innen samme delen av byen. 

Og enkelte ganger skjer det ikke i det hele tatt. 

Det er for eksempel mange unge voksne fra rike familier som flytter direkte fra foreldrene til nye leiligheter. Da frigjør de ingen rimeligere bolig. 

Dyrt å bygge

I tillegg er det dyrt å bygge nytt. Nye leiligheter og hus blir derfor for dyre for folk med dårlig råd, ifølge Janis Umblijs, forsker ved OsloMet.

Sammen med kollegaer ved Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) har han gått gjennom internasjonal forskning og sett på boligbygging betyr for familier med lav inntekt. 

En dreining i forskningen

Mari O. Mamre er forsker ved et annet institutt på OsloMet, By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Hun forteller at det å bygge flere boliger kan dempe prisveksten. Men at det i seg selv ikke er nok til at folk med lav eller middels inntekt skal kunne skaffe seg bolig.

Det er helt avhengig av hvordan markedet er akkurat her og nå, reguleringer og hva slags boliger som faktisk bygges, ifølge Mamre. 

– Det er altså ingen automatisk trickle-down-effekt i boligmarkedet, sier hun til forskning.no.

Tettere byer og boligområder

Så hva kan gjøres for å bedre tilgangen til bolig?

Kommunen kan blant annet tillate flere boliger på et mindre område, mener Mamre.

– Dette kan øke byggingen av mindre og rimeligere boliger betraktelig og dermed bidra til lavere priser.

Kan skape konlikt

Men slike reguleringer kan også føre til konflikt.

De som allerede bor i et område, ønsker seg kanskje ikke flere bygg i nabolaget. De vil heller bevare det som det er og ha mindre press på fellesgodene.

– Resultatet er ofte reguleringer som favoriserer større, færre og dyrere boliger, sier Mamre.

Dermed oppstår et klassisk spørsmål om fordeling, ifølge Mamre: 

Strenge reguleringer beskytter de som allerede er i markedet, mens mer variert og større utbygging gagner de som står utenfor – og samfunnet som helhet.

Det må mer målrettede tiltak til for at flere skal få råd til boligene, ifølge Mamre. 

Kan føre til det motsatte

Forskningen til Umblijs og kollegaene viser at nye boliger faktisk kan føre til det motsatte av det politikerne ønsker.

Nye hus og leiligheter kan gjøre et nabolag mer attraktivt og dermed presse opp både leie- og kjøpsprisene.

Da kan de med lav inntekt bli nødt til å flytte – ofte ut av byen og til steder som er rimeligere.

Dette kalles gentrifisering. Eksempler på dette i Oslo er nabolag som Grünerløkka og Tøyen.

Dette foreslår forskerne 

Umblijs og kollegaene foreslår flere tiltak for å sikre billigere boliger. 

For eksempel at kommunene stiller krav om at det skal være en viss andel rimelige boliger i nye prosjekter. Eller at familier får økonomisk støtte.

Han og kollegaene foreslår også at kommunene selv bestemmer hvem og hvordan det skal bygges.

– Kommunen kan for eksempel eie tomter og bygge boliger selv eller legge til rette for boligbyggere til å lage rimeligere prosjekter, sier Umblijs.

Når kommunen selger en tomt til private utbyggere, kan den sette krav om hva slags boliger det skal være eller at deler av prosjektet skal være rimeligere boliger.

Vil ha mer mangfold

Hans Christian Sandlie har vært forsker ved både Universitetet i Oslo og OsloMet og jobber nå som direktør for kunnskap i Handelsbanken.

Han påpeker at den nye rapporten er basert på forskning fra utlandet og at det trengs flere studier av det norske boligmarkedet. 

Likevel mener han at funnene er i tråd med det vi kjenner fra Norge.

– Vi trenger mer mangfold i boligbyggingen, sier han. 

– Både når det gjelder størrelse, standard og prisnivå.

– Viktig å snakke om boligbygging

Det er viktig å snakke om boligbygging, mener Sandlie.

– Det at alle mennesker har tilgang til en stabil og egnet bolig er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv, sier han.

– Hvis boligmarkedet ikke inkluderer de med lave inntekter, kan det bidra til å forsterke sosiale forskjeller og øke behovet for offentlige tjenester.

Kilde

Janis Umblijs m. fl: Sosiale konsekvenser av boligbygging? Lokale boligmarkeder, kommunal planlegging og etableringseffekter: en litteraturgjennomgang. BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning. NOVA. 2026.

LES MER

– Mange leieboere vil bli tvunget til å flytte

Har boligeiere egentlig fått det så mye verre?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på