Derfor kan økt boligbygging faktisk være dårlig for noen
Regjeringen vil få fart på boligbyggingen. Men flere boliger betyr ikke nødvendigvis billige boliger for dem som trenger dem mest, viser en ny rapport.
Forskerne Hans Christian Sandlie, Mari Mamre og Janis Umblijs mener det må mer til enn bygging for å gjøre boliger billigere.(Foto: Husbanken og OsloMet)
Regjeringen foreslår nå en rekke tiltak for å få fart på boligbyggingen i Norge. Målet er å
gi tillatelse til 130.000 boliger innen 2030.
Men vil mer bygging
alene gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig for alle?
En ny rapport viser
at det ikke nødvendigvis er så enkelt.
Kan gjøre det
vanskeligere
Sosial boligbygging
har lange tradisjoner i Norge og i flere andre land. Myndighetene har vært
sterkt involvert – og sørget for at alle skulle få mulighet til å kjøpe bolig.
Men så tok det brått
slutt.
På 1980-tallet gikk det fra sosial boligbygging mot et friere marked, ifølge Store norske leksikon.
Nå viser en ny rapport at det å bygge nye boliger ikke nødvendigvis
gjør det lettere for familier med lav inntekt å kjøpe et sted å bo. Det kan faktisk gjøre
det vanskeligere.
Tanken
er at nybygg skal gjøre boliger billigere fordi at når noen flytter inn i en ny
bolig, blir den gamle ledig.
Men dette tar ofte lang tid. I tillegg skjer det gjerne innen samme delen av byen.
Og enkelte ganger skjer det ikke i det hele tatt.
Det er for eksempel mange unge voksne fra rike familier som flytter direkte fra foreldrene til nye leiligheter. Da frigjør de ingen rimeligere bolig.
Dyrt å bygge
I tillegg er det dyrt å bygge nytt. Nye leiligheter og hus blir derfor for dyre for folk med dårlig råd, ifølge Janis Umblijs, forsker ved OsloMet.
Sammen med kollegaer ved Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) har han gått gjennom internasjonal forskning og sett på boligbygging betyr for familier med lav inntekt.
At det bygges nye boliger har sjelden noe særlig å si for folk med dårlig råd, ifølge Janis Umblijs.(Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
En dreining i
forskningen
Annonse
Mari O. Mamre er
forsker ved et annet institutt på OsloMet, By- og regionforskningsinstituttet
NIBR.
Hun forteller at det å bygge flere boliger kan dempe
prisveksten. Men at det i seg selv ikke er nok til at folk med lav eller middels inntekt skal kunne skaffe seg bolig.
Det er helt avhengig av hvordan markedet er akkurat her og nå, reguleringer og hva slags boliger som faktisk bygges, ifølge Mamre.
– Det er altså ingen
automatisk trickle-down-effekt i boligmarkedet, sier hun til forskning.no.
Tettere byer og
boligområder
Så hva kan gjøres for å bedre tilgangen til bolig?
Kommunen kan blant
annet tillate flere boliger på et mindre område, mener
Mamre.
– Dette kan øke
byggingen av mindre og rimeligere boliger betraktelig og dermed bidra til
lavere priser.
– Nybygg skjer i stor grad i de øvre prissegmentene, sier Mari Mamre.(Foto: OsloMet)
Men slike
reguleringer kan også føre til konflikt.
De som allerede bor
i et område, ønsker seg kanskje ikke flere bygg i nabolaget. De vil heller
bevare det som det er og ha mindre press på fellesgodene.
– Resultatet er
ofte reguleringer som favoriserer større, færre og dyrere boliger, sier Mamre.
Annonse
Dermed oppstår et
klassisk spørsmål om fordeling, ifølge Mamre:
Strenge reguleringer beskytter de
som allerede er i markedet, mens mer variert og større utbygging gagner de som står utenfor – og samfunnet som helhet.
Det må mer målrettede tiltak til for at flere skal få råd til boligene, ifølge Mamre.
Kan føre til det
motsatte
Forskningen til
Umblijs og kollegaene viser at nye boliger faktisk kan føre til det motsatte av det politikerne ønsker.
Nye hus og
leiligheter kan gjøre et nabolag mer attraktivt og dermed presse opp både leie-
og kjøpsprisene.
Da kan de med lav inntekt bli nødt til å flytte – ofte ut av byen og til steder som er
rimeligere.
Dette kalles
gentrifisering. Eksempler på dette i Oslo er nabolag som Grünerløkka og Tøyen.
Dette foreslår forskerne
Umblijs og
kollegaene foreslår flere tiltak for å sikre billigere boliger.
For eksempel at kommunene stiller krav om at det skal være en viss andel
rimelige boliger i nye prosjekter. Eller at familier får økonomisk støtte.
Han og kollegaene foreslår også at kommunene selv bestemmer hvem og hvordan det skal bygges.
Annonse
– Kommunen kan for
eksempel eie tomter og bygge boliger selv eller legge til rette for
boligbyggere til å lage rimeligere prosjekter, sier Umblijs.
Når kommunen selger
en tomt til private utbyggere, kan den sette krav om hva slags boliger det skal være eller at deler av prosjektet skal være rimeligere boliger.
Vil nye leiligheter på Løren i Oslo gi billigere boliger til lavinntektsfamilier?(Foto: Audun Braastad / NTB)
Hans Christian
Sandlie har vært forsker ved både Universitetet i Oslo og OsloMet og jobber nå som
direktør for kunnskap i Handelsbanken.
Han påpeker at den nye rapporten er basert på forskning fra utlandet og at det trengs flere studier av det norske boligmarkedet.
Likevel mener han at funnene er i tråd med det vi kjenner fra Norge.
– Vi trenger mer mangfold i boligbyggingen, sier han.
– Både når det gjelder størrelse, standard og prisnivå.
– Markedet bidrar i begrenset grad til å dekke behovene, sier Hans Christian Sandlie.(Foto: Husbanken)
– Viktig å snakke om boligbygging
Det er viktig å
snakke om boligbygging, mener Sandlie.
– Det at alle
mennesker har tilgang til en stabil og egnet bolig er en grunnleggende
forutsetning for deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv, sier han.
– Hvis
boligmarkedet ikke inkluderer de med lave inntekter, kan det bidra
til å forsterke sosiale forskjeller og øke behovet for offentlige tjenester.
Om forskningen
Forskerne ved OsloMet gjennomførte en såkalt litteraturstudie, der de har gått gjennom tidligere forskning på boligbygging og effekter for lavinntektsfamilier.
Studiene de så på, kom fra Europa, Nord-Amerika og Australia og ble publisert mellom 2010 og 2025.
Til sammen gikk de gjennom 223 studier de mente hadde robuste metoder, som var overførbare til Norge og som hadde egen relevans for Norge.