Hjerner som takler stress, ligner hverandre

Psykologisk motstandsdyktighet er evnen til å håndtere motgang på en effektiv måte. Den spiller en avgjørende rolle for hvor bra vi har det med oss selv. 

Så hvorfor tåler noen belastninger og psykisk stress over tid bedre enn andre?

– Måten vi håndterer motgang eller stressende hendelser på, handler ikke nødvendigvis om at vi ikke er motstandsdyktige. Men noen har større reserver å gå på, sier hjerneforsker Maryam Ziaei ved NTNU.

Vises på MR-bilder

Nå har Ziaei og gruppen hennes ved Kavli-institutt for nevrovitenskap på NTNU sett nærmere på hva som skjer oppe i hjernen vår når vi blir utsatt for psykisk stress.

De har samarbeidet med Alireza Salami ved Karolinska institutet i Sverige.

– Vi ville teste om det var mulig å forstå hvorfor mennesker opplever situasjoner så ulikt. Og vi kunne faktisk se det på de nevrale mekanismene. Personer med høy tåleevne ligner på hverandre. Personer med lav tåleevne reagerer mer individuelt, sier Ziaei.

I studien har forskerne latt 33 menn og 29 kvinner i alderen 19 til 35 år bli undersøkt i en fMRI-skanner mens de så på to ulike filmer. Alle hadde psykisk god helse og var ikke brukere av rusmidler.

Slik undersøkte forskerne deltakernes hjerner

En «nøytral» film viser en kvinne som driver med pottemakeri. Den andre filmen viser en kvinne som desperat prøver å unngå å falle ned i en avgrunn. 

Mens deltagerne så på filmene, ble hjernen deres scannet.

– Når et område i hjernen blir aktivert, for eksempel som en følelsesmessig reaksjon på noe vi ser, vil blod strømme til det bestemte området i hjernen, sier Ziaei.

Blod inneholder hemoglobin og oksygen. Med økt aktivitet i hjernecellene vil oksygenet forbrukes. 

– Oksygenet forlater hemoglobinet, blodet blir deoksidert. Det er dette vi måler med funksjonell MR, sier forskeren.

Problemer oppstår på ulike måter

Deltakerne i studien ble bedt om å fylle ut en rekke skjemaer hvor de skulle rapportere om egen status. 

Temaene inkluderte angst, depresjon og opplevd stress, samt hva de tenkte om å gjennomføre databaserte oppgaver.

Det skanningene viste, var at de forsøkspersonene som rapporterte om høy psykisk tåleevne, aktiverte de samme områdene i hjernen underveis i filmene. 

De som rapporterte lav tåleevne, aktiverte derimot andre områder. Innad i denne gruppen var det også mindre likheter i hvilke områder som ble aktivert.

Anna Karenina-modellen er kjent blant forskere

– Det er ikke slik at de ikke fungerer. Men de fungerer på ulike måter, sier Ziaei.

«Alle lykkelige familier er like, men hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte», skrev Leo Tolstoj i det litterære mesterverket Anna Karenina. 

Hjerneforskere snakker gjerne om Anna Karenina-modellen: Velfungerende systemer ligner på hverandre, mens problemer kan oppstå på mange ulike måter.

– Du kan sammenligne det med en bil. Biler består av mange ulike deler, og alle må virke for at bilen skal gå. Om en eller flere deler går i stykker, vil bilen til slutt gå i stykker. Den bryter sammen, sier Ziaei.

Viktig del av den mentale helsen

Ifølge forskerne er ikke mental motstandskraft et stabilt personlighetstrekk. Det er heller en dynamisk prosess som påvirker hvordan vi oppfatter stress, vurderer situasjoner og håndterer dem. 

Personer med god motstandskraft opplever ofte mer positive følelser, slipper raskere taket i negative stimuli og regulerer følelsene sine mer effektivt.

– Psykologisk motstandsdyktighet handler om vår evne til å håndtere motgang, til å tilpasse oss når det skjer noe ubehagelig. Det er en viktig del av vår mentale helse, sier Ziaei.

Forskerne studerte de nevrobiologiske mekanismene. I tillegg ville de se på hvilken rolle manglende toleranse for usikkerhet spilte for sammenhengen mellom hjerneaktivitet og motstandskraft. 

Intoleranse for usikkerhet (IU) er et personlighetstrekk. Der oppleves gjerne usikre situasjoner som truende, stressende og opprørende.

Ubehag ved usikkerhet kan skape angst

Dette er igjen en risikofaktor for å utvikle angstlidelser.

Forskerne kartla dette blant forsøkspersonene ved hjelp av spørreskjema. Der kunne de krysse av på svaralternativer som «Uforutsette hendelser gjør meg svært opprørt».

De fant at personer som tåler usikkerhet dårligere, har mindre likhet i hjerneaktivitet knyttet til motstandskraft, forklarer Ziaei.

Med andre ord: Personer som er mindre komfortable med usikkerhet, har en tendens til å ha hjerneaktivitet som er mindre «synkronisert» i områder som hjelper dem å fokusere og være motstandsdyktige.

– Dette tyder på at ubehag ved usikkerhet kan gjøre det vanskeligere å hente seg inn etter utfordringer fordi det påvirker hva de retter oppmerksomheten mot i omgivelsene, utdyper hun.

Strategier som kan styrkes

Forskeren sier funnene er viktige for å forstå hvordan vi kan lære oss til å bli mer robuste.

– Om du blir veldig engstelig når noe virker usikkert, vil det påvirke hvordan du fungerer, hvordan du bruker ressursene dine for å oppnå mentalt velvære. Folk har ulike strategier for å regulere følelser, og slike strategier kan styrkes, sier Ziaei.

Har man manglende toleranse for usikkerhet, vil det påvirke hvordan man forstår verden rundt seg. Folk kan oppleve det som at de har lavere motstandskraft.

– Nå som vi vet at denne komponenten er viktig, kan vi kanskje utvikle metoder som påvirker disse mekanismene, sier Ziaei.

Slik kan vi kanskje utvikle evnen til å tåle usikkerhet eller til å regulere følelser mer effektivt.

– Det kan være en god idé. Lav motstandsdyktighet over tid kan gjøre at man blir mottagelig for angst og depresjoner. Eller andre nevropsykiatriske forstyrrelser, sier Ziaei.

Referanse:

Shuer Ye, Maryam Ziaei mfl.: Resilience-related neural similarity during naturalistic movie watching. Imaging Neuroscience, 2026 Doi.org/10.1162/IMAG.a.1165 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Deltagerne ble irritert når roboten Pepper ble overivrig etter å vinne i Ludo

• 

  Overrasket over at disse kjemikalene har skutt i været på Svalbard

• 

  Den merkelige brummingen: Er du blant de få som kan høre det?

• 

  Når 1.mai-togene går, står flere enn 100.000 unge utenfor arbeidslivet

• 

  Europas strømnett har et stort tørkeproblem

• 

  Forskere tar i bruk KI for å bekjempe lakselus

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER