– Mange tror at fleksibel arbeidstid og hjemmekontor er svaret på hvordan vi kan redusere stress og konflikter mellom jobb og privatliv. Vår forskning viser at fleksibilitet også kan slå tilbake, sier Robert Buch.

Han er professor i organisasjonspsykologi ved OsloMet og en av forskerne bak en studie om fleksibel arbeidstid.

Studien har han gjort sammen med forskere ved Handelshøyskolen BI (se faktaboks).

De har undersøkt om psykologisk jobbkontroll, altså opplevelsen av å kunne styre når, hvor og hvordan man jobber, under visse forhold øker konfliktene mellom jobb og familie.

Uklare grenser gir stress

I studien har over 4500 ansatte i norsk finanssektor deltatt.

– Funnene i studien tyder på at fleksibilitet uten grenser kan forsterke problemet, sier Buch. 

Derfor er spørsmålet ikke bare om ansatte har kontroll, men hvordan lederne og kulturen rundt dem påvirker bruken av den, utdyper han.

– Det er viktig å understreke at vi ikke argumenterer for å fjerne fleksibilitet eller hjemmekontor. Forskningen viser at fleksibilitet i utgangspunktet er en ressurs. Utfordringen oppstår når fleksibiliteten blir grenseløs og de ansatte føler at de alltid må være på, sier professoren.

Friheten kan bli en felle

Høy jobbkontroll betyr at den ansatte har frihet til å styre egen arbeidstid og til å prioritere egne oppgaver. I tillegg har den ansatte frihet til å bestemme hvordan man kan utføre oppgavene.

En ansatt med høy jobbkontroll kan for eksempel velge å jobbe hjemme tirsdag og planlegge arbeidsdagen selv, uten å måtte få godkjenning av lederen sin.

Men denne kontrollen kan også bli en felle dersom grensene viskes ut og arbeidet flyter over i fritiden.

I arbeidsmiljøer der arbeid utenfor vanlig arbeidstid blir normalisert, fører høy jobbkontroll ofte til såkalt tilleggsarbeid. Med det menes ubetalt arbeid utenom vanlig arbeidstid. Gjerne på mobil eller pc hjemme.

Dette gir mer stress i privatlivet, som igjen fører til at ansatte må ta igjen familierelaterte oppgaver i arbeidstiden.

Sjefen må gå foran som et godt eksempel

– Med andre ord blir fleksibilitet en belastning snarere enn en ressurs når grensene mellom jobb og fritid viskes ut, sier Buch.

– Det hjelper ikke å gi folk kontroll over egen arbeidstid, hvis det samtidig forventes at de alltid er tilgjengelige.

Han råder ledere til å innføre tydelige retningslinjer for hva som er normal arbeidstid, og unngå at ansatte føler seg forpliktet til å svare på e-post utenom dette. 

– Hvis sjefen sender e-post i titiden på kvelden, gir det et kraftig signal, uansett hvor mye fleksibilitet den ansatte har på papiret.

Lag regler for deg selv

Medarbeidere bør selv lage personlige rutiner som skiller jobb og fritid.

– Unngå å alltid være på. Dessuten er det lurt å snakke med lederen om hva som fungerer og hva som ikke er bra, sier Buch.

Referanse:

Dominique Kost mfl.: The competing influence of psychological job control on family‐to‐work conflict. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 2023. Doi.org/10.1111/joop.12426

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Dette mener forskerne er de viktigste sakene i valget

• 

  Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?

• 

  Ny forsking: Generasjon Z betaler sin skatt med glede

• 

  Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe

• 

  Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har

• 

  SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER