Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ny studie: Nav-tiltak sender mange inn i yrker som kan gjøre dem syke
– Det er ikke alt arbeid som er helsefremmende, sier professor.
Navs aktive arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe folk inn i jobb gjennom blant annet opplæring, rehabilitering og arbeidstrening. Tiltakene skal være tilpasset den enkeltes behov.(Foto: Maskot / NTB)
Folk som har kommet ut i jobb etter å ha deltatt på Nav-tiltak havner oftere i mer belastende yrker i enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning.
– Det er betenkelig når vi vet at mange av disse er sårbare mennesker som allerede har svekket helse, sier forsker Espen Dahl.
Arbeid er ikke alltid
bra for helsa
– Vi
hører stadig at «arbeid er bra for helsa». Det har blitt som et slagord i
politikken og samfunnsdebatten, sier Dahl.
Han mener
dette er ensidig og unyansert.
– Det
kommer jo helt an på jobben. Mange jobber kan være skadelige for helsa.
Sårbare overfor krevende
arbeidsmiljø
– Hvis vi vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges, sier professor Espen Dahl.(Foto: John Hughes / Oslomet)
Sammen
med kolleger ved OsloMet har han forsket på hva slags jobber folk får etter å
ha deltatt i aktive arbeidsmarkedstiltak.
–
Samtalen om hvor helsebringende arbeid er handler om å få flere folk i arbeid.
Da må vi se på hvordan det går med de som kommer seg inn i arbeidslivet etter å
ha stått utenfor.
Mange av
deltakerne i slike programmer har lav utdanning, lite yrkeserfaring og/eller
helseproblemer.
– Det
gjør dem ekstra sårbare overfor krevende arbeidsmiljø, sier Dahl.
Hjelp til å komme i
jobb
Navs
aktive arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe folk inn i jobb gjennom blant annet
opplæring, rehabilitering og arbeidstrening. Tiltakene skal være tilpasset den
enkeltes behov.
Når forskerne evaluerer slike tiltak, ser de vanligvis på to ting: om deltakerne får jobb, og
hva de tjener.
Hva slags
jobber og arbeidsmiljø de faktisk får, har forskerne ikke hatt registerdata på før
nå.
OsloMet-studien
viser tydelig at denne gruppen oftere havner i belastende arbeidsmiljø,
sammenlignet med arbeidstakere generelt.
Hva er et belastende
arbeidsmiljø?
For å
måle belastning på jobben har forskerne brukt yrkesspesifikke indekser for arbeidsmiljø, såkalte jobbeksponeringsmatriser, som de og kolleger
nylig har utarbeidet.
Annonse
Jobbeksponeringsmatriser
er verktøy som hjelper forskere med å finne ut hvilke typer
arbeidsmiljøbelastninger som er vanlige i ulike yrker. De nye matrisene er
basert på levekårsundersøkelser i Norge og kategoriserer over 250 ulike yrker
ut fra fysisk og psykososial belastning.
Fysisk
belastning handler om tunge løft og annet som tærer på kroppen. Psykososial
belastning handler om høye krav og liten kontroll over egen
arbeidshverdag.
– Flere
av yrkene disse arbeidstakerne får, er belastende på begge måter, med fysisk
krevende oppgaver, høyt arbeidspress og liten innflytelse, sier
Dahl.
Sosial klasse er
avgjørende
Forskningen
viser også hvordan sosial klasse og arbeidsmiljø henger sammen.
Disse arbeidstakerne havner i belastende arbeidsmiljøer fordi de får
jobber som tilhører lavere sosiale klasser, forklarer Dahl.
– Klasse
kan vi forstå som en hierarkisk plassering av ulike yrkesgrupper. Du kommer inn
i en bestemt klasse på bakgrunn av dine forutsetninger, og yrkene i den klassen
bestemmer hvordan arbeidsmiljøet blir.
Siden
arbeidssøkere som deltar i aktive arbeidsmiljøtiltak ofte har lite utdanning,
havner de gjerne blant ufaglærte innen manuelt arbeid eller i helsesektoren, i
serviceyrker eller blant funksjonærer på lavere nivå.
Høyere sykefravær og
dårligere helse
– Hvis du
for eksempel jobber på akkord i produksjon eller du skal gjøre rent et hus på
kort tid, kan det være fysisk krevende, og du har liten selvbestemmelse over
arbeidsoppgaver og tempo, forklarer Dahl.
Slike
arbeidsmiljø kan gi høyere risiko for helseproblemer.
–
Tidligere forskning vi og mange andre har gjort, viser at det er en klar
sammenheng mellom slike belastende arbeidsmiljø og dårlig helse. Det leder til
høyere sykefravær, mer uførepensjon og høyere dødelighet.
Annonse
– Ikke god
arbeidsinkludering
Dahl
etterlyser en mer nyansert offentlig samtale om arbeid og helse.
–
Politikere og andre som fatter beslutninger bør være mer nyanserte når de uttaler
seg om arbeid og helse. Det er ikke alt arbeid som er helsefremmende, og det
gjelder ikke nødvendigvis de som står utenfor arbeidslivet og skal inn.
Han mener
dette er kunnskap både politikere, arbeidsgivere og Nav-veiledere vil ha nytte
av.
– Hvis vi
vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og
psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges så det
blir mindre belastende, sier han.
– Å sende
folk ut i et arbeidsmiljø som sannsynligvis gir dårlig helse, er ikke god
arbeidsinkludering.
OsloMet-forskerne Espen Dahl, Åsmund Hermansen og Giang Huong Le har nylig laget yrkesspesifikke arbeidsmiljøindekser, såkalte jobbeksponeringsmatriser, som er brukt i denne studien.
Jobbeksponeringsmatriser er verktøy som hjelper forskere med å finne ut hvilke typer arbeidsmiljøbelastninger som er vanlige i ulike yrker. Dette gjør det lettere å undersøke sammenhenger mellom jobb og helse.
De nye jobbeksponeringsmatrisene er basert på levekårsundersøkelser i Norge og kategoriserer over 250 ulike yrker ut fra fysisk og psykososial belastning.
