Når havforskere snakker om livet i havisen, mener de
vanligvis organismer som lever i den tynne, flate isen som dekker mesteparten
av det frosne havet.
Nå viser en ny studie at det meste av aktiviteten faktisk
foregår inne i såkalte isrygger.
Isrygger oppstår når isflak kolliderer og presses over hverandre. Dette er altså store folder eller hauger av is som dannes når flakene presses opp og ned mot hverandre.
Dette kan endre hvordan vi forstår livet i nordområdene
– Disse isryggene kan faktisk inneholde opptil 80 prosent av den totale algemassen i havisen i Arktis. Det er langt mer enn vi forventet. Det betyr at mesteparten av livet i havisen kan være knyttet til disse ryggene. Likevel er de blant de minst undersøkte miljøene i Arktis, sier forsker Oliver Müller ved Universitetet i Bergen.
Studien til Müller er basert på feltarbeid med den arktiske drivekspedisjonen i 2020 kalt MOSAiC.
Den tyske forskningsisbryteren Polarstern frøs fast i havisen nær den sibirske kontinentalsokkelen, og drev over Polhavet.
Siden alger i havisen utgjør selve grunnlaget i næringskjeden knyttet til havis i Arktis, kan funnene endre hvordan forskere forstår livet i nordområdene.
Studien til Oliver Müller er basert på feltarbeid med en arktiske drivekspedisjon i 2020. Forskningsskipet frøs fast i havisen og drev over Polhavet.(Foto: UiB)
Lommer med vann inne i isen er biologiske gullgruver
Isrygger er vanlige formasjoner på havet i Arktis, og dannes altså når store isflak
kolliderer.
Isblokker brytes opp, vippes og presses sammen til strukturer som
kan strekke seg åtte, ni meter ned i havet. Fra overflaten ser de ut som små, ujevne ishauger.
Under vann ligner de mer på labyrinter.
Inne i isryggene finnes lommer fylt med vann, mellom
knuste isblokker. Og disse viser seg å være biologiske gullgruver.
– På flat is kan algene bare vokse på én overflate.
Inne i isryggene kan de vokse på flere flater, i alle retninger. Det gir mye
mer leveområde, forklarer Müller.
Da forskerne boret og tok prøver av slike isrygger med
opptil ni meters tykkelse, fant de ikke bare mye biomasse, men også et stort
mangfold av arter, innenfor et lite område: mikroskopiske alger, dyreplankton
og småfisk som søkte ly.
Isryggene fungerer altså som kompakte små økosystemer.
Hvorfor algene er viktige for isbjørnen
Alger i havisen er som regel usynlige for det blotte øye, med mindre de
forekommer i store mengder.
Algene utgjør grunnlaget for alt marint liv i Arktis,
og bruker sollys og næringsstoffer til å vokse på isen. Dyreplankton spiser
algene. Fisk spiser dyreplankton. Sel spiser fisk. Og isbjørnen jakter på sel
og fisk.
Annonse
Hvis grunnlaget for liv forstyrres, kan effektene
forplante seg oppover i næringskjeden.
– Mange forbinder Arktis med isbjørn. Og selv
isbjørnen er til syvende og sist avhengig av disse mikroskopiske algene, sier
Müller.
Hvis så mye som 80 prosent av algemassen er
konsentrert i isrygger, kan disse strukturene spille en langt viktigere
økologisk rolle enn man tidligere har tenkt.
En framtid i endring og usikkerhet
Isrygger er notorisk vanskelige å studere, noe som delvis forklarer hvorfor de
har fått relativt lite oppmerksomhet av forskere.
Ryggene er ikke statiske, men dannes og brytes opp
kontinuerlig, mens havisen driver.
– Under ekspedisjonen vår planla vi opprinnelig å
studere én isrygg gjennom en hel sesong. I stedet endte vi opp med å studere
tre, fordi de første forsvant, sier Müller.
Klimaendringene endrer islandskapet i Arktis. Dagens
havis er generelt yngre og mer dynamisk enn for 20 år siden.
Tidligere kunne tykk flerårsis støtte isrygger som
varte i flere sesonger. Nå dannes og smelter mange isrygger i løpet av ett år.
Vinterliv i mørket
En ledsagende studie ledet av Müllers kollega Lasse Mork Olsen avdekket en
annen overraskende prosess.
For om vinteren er det helt mørkt i Arktis. Solen står
aldri opp, og da er det ikke mulig for alger å vokse. Forskerne observerte likevel
høye konsentrasjoner av aktivt dyreplankton i vannet under isen.
Annonse
Forklaringen ser ut til å ligge i dannelsen av nettopp
isrygger.
Når isflak kolliderer og ryggene dannes, kan frosset
organisk materiale fra tidligere sesonger frigjøres i vannet rundt. Dette
materialet gir nok energi til å opprettholde deler av økosystemet gjennom de
mørke vintermånedene.
Til sammen tyder funnene altså på at isrygger virkelig
har stor påvirkning på økosystemene i Arktis året rundt – både i den lyse og
den mørke sesongen.
Denne forskningen har vært mulig takket være et stort nettverk av samarbeidende institusjoner. Alfred Wegener-instituttet har tilrettelagt for feltarbeidet gjennom MOSAiC-ekspedisjonen, og Norsk Polarinstitutt har ledet prosjektet HAVOC – Safe Havens for Ice-associated Flora and Fauna in a Seasonally Ice-covered Arctic Ocean, finansiert av Norges Forskningsråd.
