Hvordan har skattejurister blitt partnere i advokatfirmaer eller toppbyråkrater i det offentlige?
Det har OsloMet-forsker Helle Dyrendahl Staven undersøkt.
– Den største forskjellen vi fant, var at kvinner i toppstillinger hadde navigert mye mer strategisk enn mennene, sier Staven.
Mens en typisk mann hadde en stabil karriere, og kanskje kun jobbet i ett advokatfirma, hadde kvinner mye mer mobile karriereløp.
Stabile karrierer blant mennene
Analysene viste at mennene kunne holde seg i ro hos én arbeidsgiver eller én sektor, og likevel gjøre karriere.
Kvinnene planla i mye større grad karrieren ut fra endringer i livssituasjonen, slik som å stifte familie.
Dette gjaldt både i de private advokatfirmaene og i offentlige virksomheter som Skatteetaten og Finansdepartementet.
Veien til toppstillinger var mer kostbar for kvinnene, ifølge forsker Helle Dyrendahl Staven.(Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet)
Kvinner gjør strategiske jobbskifter når de får barn
– Omkring halvparten av kvinnene vi intervjuet snakket om familie-jobbkonflikt og det å få barn som en veldig vesentlig del av deres karriereplanlegging. Dette kom langt sjeldnere opp i mennenes fortellinger, sier Staven.
Hun sier at kundenes behov ofte kommer først i advokatfirmaene. Det gir mindre rom for å stille opp hjemme.
Kvinnene søkte seg derfor til jobber som var lettere å kombinere med familielivet mens barna var små. Ofte valgte de det offentlige, der arbeidstiden kunne være mer forutsigbar.
Senere kunne de bruke denne erfaringen til å få toppstillinger, blant annet i advokatbransjen.
– Mennene fikk også barn, men det var slående hvor sjelden de snakket om det som noe som påvirket karrierevalgene deres. For kvinnene var det langt vanligere å planlegge jobbskifter ut fra når de fikk barn. De tenkte på hvilken type arbeidsliv som lot seg kombinere med familielivet.
Staven sier at de ikke kan si sikkert hvorfor, men at annen forskning tyder på at kvinner og menn fortsatt møter ulike forventninger til omsorgsansvar.
– Det kan gjøre det lettere for menn å opprettholde en karriere der det forventes høy tilgjengelighet. Kvinner må derimot oftere finne løsninger når kravene fra jobb og familie kolliderer, sier hun.
Mødrenes vei mot toppen koster
Selv om både kvinnene og mennene var ambisiøse og nådde toppstillingene til slutt, var veien dit mer kostbar for kvinnene.
Annonse
– Det krever mer av dem. Både den mentale karriereplanleggingen, men også at de må bruke tid og krefter på å søke jobb og lære seg nye arbeidsoppgaver, ny arbeidskultur og skaffe seg nettverk, sier Staven.
Skatterett ligner på andre prestisjebransjer
Skatterett er blant de mest prestisjefylte delene av jussen, og er kjent for å være mannsdominert.
Forskeren sier den har likhetstrekk med andre prestisjefylte bransjer, som finans.
– Funnene våre ligner på tidligere forskning som er gjort av toppene i finansnæringen, der det også er svært få kvinner i de høyeste stillingene, sier Staven.
Forsker ble overrasket over kjønnsforskjellene
Forskeren ville først undersøke hvordan juristene byttet jobb mellom offentlig og privat sektor. Hun hadde ikke planlagt å studere kjønnsforskjeller.
Men da hun og medforsker Leonard Seabroke gikk gjennom CV-ene til en rekke norske toppjurister, ble de overrasket over det de fant.
Forskjellene mellom kvinners og menns karriereveier var så tydelige at forskerne bestemte seg for å undersøke dem nærmere.
– Det er allment kjent at det er kjønnsulikheter i jurist- og advokatkarrierer internasjonalt, men det er likevel overraskende at det fremdeles er slik i et likestilt land som Norge, sier hun.
Staven peker på at kvinner utgjør nærmere 70 prosent av jusstudentene, men fortsatt er i mindretall blant partnerne i toppadvokatfirmaene. Slik har det vært lenge.
Kvinnene baner vei for ny karrierestrategi
Annonse
Forskerne fant også tegn til endring.
Stadig flere jurister bytter jobb mellom offentlig og privat sektor flere ganger i løpet av karrieren.
Tidligere gikk veien oftere fra det offentlige til advokatfirmaene enn omvendt. Nå er det større aksept for å gå begge veier.
Å slutte i et advokatfirma blir ikke lenger nødvendigvis sett som et tegn på at man ikke klarte å bli partner. Erfaring fra andre jobber kan bli verdifull senere i karrieren, forklarer Staven.
– Det er kvinnene som primært driver fram denne endringen, fordi de har gått foran og byttet strategisk mellom jobber og sektorer, sier hun.
Også offentlige arbeidsgivere, som Finansdepartementet, legger nå større vekt på bred erfaring når de ansetter folk i toppstillinger.
– Vi ser at bredde i bakgrunn og erfaring har blitt viktigere ved rekruttering til toppstillinger. Spesielt advokatfirmaerfaring er mye mer verdsatt i det offentlige nå enn før, sier Staven.
Forskerne analyserte CV-er fra norske jurister ansatt i toppstillinger innenfor skatterett i offentlig og privat sektor.
De brukte sekvensanalyse for å undersøke hvordan karriereløpene deres hadde vært på vei mot toppen. I en slik analyse studerer forskerne rekkefølgen i et karriereforløp.
Deretter dybdeintervjuet de 58 av juristene om valgene og vurderingene de hadde gjort på vei mot toppen.
Artikkelen inngår i forskningsprosjektet TAXLAW - The authority of expertise in professional tax law practice?
