– Dataene våre viser at en av seks arbeidsløse forsvant fra ledighetskøen. Det sier Manudeep Bhuller, professor ved Økonomisk institutt på UiO.

Han står bak studien «The Internet, Search Frictions and Aggregate Unemployment». Den har han skrevet sammen med Domenico Ferraro, Andreas Kostøl og Trond Vigtel.

Mer effektivt

Undersøkelsen deres viser at da søkeprosessene ble digitalisert, virket det på dynamikken i arbeidsmarkedet.

– Bredbånd gjorde rekrutteringsprosessen mer effektiv for arbeidsgiverne. For jobbsøkerne ble det lettere å finne riktig jobb, forteller Bhuller.

Raskere internett slo positivt ut både for arbeidsgiverne og søkerne. Etter at bredbåndsdekningen ble utvidet, var det langt færre bedrifter enn før som meldte om problemer med rekrutteringen. Ledige stillinger ble bemannet raskere, ifølge Bhuller.

– Høyere bredbåndsdekning i ditt område økte sjansen for å finne en jobb, presiserer han.

Bedre forhandlingskort

Det ser også ut til at arbeidssøkerne sto sterkere i lønnsforhandlinger. Arbeidssøkere med full bredbåndsdekning fikk tre til fire prosent høyere startlønn enn arbeidssøkere helt uten bredbåndsdekning.

– Dette støtter ideen om at raskere matching forbedrer forhandlingsposisjonen for arbeidssøkere som forhandler lønn med mulige arbeidsgivere, sier Bhuller.

Det er ikke like farlig å takke nei til et tilbud når du regner med å finne en annen jobb ganske raskt. – Da må potensielle arbeidsgivere svare med å tilby høyere startlønn, forklarer han. Høyere lønn må til for å få søkeren til å akseptere jobbtilbudet og avslutte søkingen etter andre jobber.

Fortsatte i jobben lenger

Forskerne så også tegn på at internett gjorde kvaliteten på arbeidsforholdet bedre. De som begynte i nytt arbeid der det var god bredbåndsdekning, fortsatte lenger i jobben enn de som startet der det var lav bredbåndsdekning, ifølge studien.

Bhuller tror det skyldes at arbeidssøkere nå kunne søke blant flere relevante jobbutlysninger. For arbeidsgiveren ble det lettere å finne den riktige kompetansen.

– Arbeidssøkere fikk jobb fortere og ble i stillingen lenger der det var bredbånd, forteller han.

Bredbåndsutrullingen i Norge skjedde stedvis og gradvis. Bredbånd kom ikke over hele landet samtidig. Før internettet kom, lette søkerne etter stillinger i papiraviser, på oppslagstavler eller på Aetat. Aetat er nå en del av Nav.

– Samlet sett taler funnene våre for at bedre informasjonsflyt reduserte misforholdet mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Bedre søketeknologi gjorde matchingen mer effektiv og bidro dermed til å redusere arbeidsledigheten, oppsummerer professoren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER