Vi har i lang tid visst at røyking er skadelig, og at for eksempel nikotinplaster og nikotintyggegummi kan være effektive hjelpemidler på veien mot røykeslutt.

Myndighetene har hatt søkelys på røykeslutt. Men det er fremdeles en gruppe i befolkningen som røyker betydelig mer enn andre mennesker – de med en rusavhengighetslidelse.

Over 85 prosent av pasientene i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) røyker daglig. 

Dør oftere av hjertesykdommer, kols og kreft

– Sykdommer relatert til tobakk, som hjerte- og karsykdommer, kols og kreft, er blant de vanligste dødsårsakene hos personer i LAR. Vi ønsket å undersøke om vi kan gjøre noe med dette, sier Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen.

Han er doktorgradsstudent og seksjonsoverlege ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. Nylig har han og kollegaer publisert en studie om røykereduksjon for personer i LAR.

I mangel på forskning på feltet har denne gruppen forskere i Bergen og Stavanger sett på hvordan produkter som erstatter nikotin, kombinert med støttesamtaler, virker for denne gruppen.

Gratis røykesluttprodukter ga resultater

Deltakerne fikk produkter som erstatter nikotin og støttesamtaler uten å måtte betale for det. Resultatene er lovende og viste at tre av ti deltakere halverte tobakksbruken sin.

Hva forteller resultatene oss om mulighetene i denne typen lavterskeltiltak?

– Vi ser at et gratis og tilgjengelig tilbud kan gjøre stor forskjell for denne gruppen. Siden motivasjonen for endring trolig svinger raskt, er det viktig å ha et tilbud tilgjengelig når en pasient er motivert for å gjøre et forsøk, presiserer Druckey-Fiskaaen.

Hjalp også dem som ikke ville slutte

De som deltok i studien, var ikke bare personer som ønsket å slutte å røyke. Forskergruppen ønsket også å se om de kunne redusere tobakksbruken for dem som ikke ønsket å slutte helt.

Dette er et godt mål, mener tannlege og klinikkleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland, Nina Skjold.

– Pasienter som røyker har mye større risiko for å få periodontitt, en slags varig tannkjøttbetennelse. Røyking gjør også at behandlingen av dette virker dårligere. Tannkjøttet gror senere etter tanntrekking og andre kirurgiske inngrep. I tillegg er det godt kjent at røyking kan føre til kreft i munnhulen.

– Det er ikke bare røykeslutt som hjelper. Selv en reduksjon i antall sigaretter kan ha positiv effekt for munnen. Ganske umiddelbart vil tannkjøttet gro bedre etter operasjoner. Vi anbefaler alle røykere som har trukket tenner å vente så lenge som mulig etter inngrepet før de røyker igjen, forteller Skjold.

Fikk resultater

– Ja, hovedfunnet er at det hjelper å tilby nikotinerstatning og støttesamtaler på LAR-poliklinikken, uavhengig av pasientens motivasjon for å endre røykevaner. Dette fører til at flere klarer å halvere tobakksbruken, forklarer Druckrey-Fiskaaen.

Hvilke barrierer finnes på veien mot å få intervensjonen inn som en del av norske LAR-programmer?

– Den største barrieren nå er kostnaden for produkter som nikotinplaster. Dette er ikke dekket av innkjøpsordninger eller blåreseptordning. Vi jobber nå med en kost-nytte-analyse, og håper å kunne vise at røykereduksjon i LAR gir bedring av helse og livskvalitet til en kostnad som er akseptabel for samfunnet, forteller Druckey-Fiskaaen.

Munnhelsefokus blant LAR-pasienter

Med på forskningsprosjektet var også Einar Furulund. Han er forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland.

– Personer i LAR har generelt betydelig dårligere tannhelse enn resten av befolkningen. Mange av problemene i munnen henger sammen med tidligere rusmiddelbruk, lav egenomsorg og dårlig kosthold.

Forskerne understreker at LAR gir en unik mulighet til å tenke helhetlig om helse, ikke bare behandling med medisiner.

– LAR-behandling gir ikke bare medisinsk stabilisering, men også tilgang til tverrfaglig oppfølging. Dette inkluderer psykososial støtte og samtaler med helsepersonell. Målet er å skape en mer forutsigbar og trygg hverdag for pasientene, forteller Furulund.

Selv om pasienter i LAR har rett til gratis tannbehandling, er det fortsatt mange som ikke bruker tilbudet. Tannhelsetjenesten opplever ofte at pasienter ikke møter opp til avtalte timer. Dette gjør det utfordrende å gi kontinuerlig og gode behandling.

– Dette fraværet kan skyldes en rekke forhold. Eksempler kan være angst, uforutsigbar hverdag, tidligere dårlige erfaringer med tannhelsevesenet, eller lav tillit til helsepersonell generelt.

For tannlegene kan det oppleves frustrerende, men for pasientene handler det ofte om langt mer enn bare en time i kalenderen.

Referanse:

Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen mfl.: Integrated Nicotine Replacement and Behavioral Support to Reduce Smoking in Opioid Agonist Therapy: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry, 2025. Doi:10.1001/jamapsychiatry.2024.4801

Artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Tannhelsetjenestens kompetansesentre er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Tannhelsetjenestens kompetansesentre:

• 

  Tannimplantat kan løsne: – Det er ofte en stille sykdom

• 

  Behandling mot betennelse i tann­kjøttet virker ikke like godt for den som røyker

• 

  Innsette i norske fengsel ynskjer enkel og tydeleg informasjon frå helsepersonell

• 

  Ungdom ble spurt om tannpuss hindrer syreskader på tennene. Svært mange tok feil

• 

  Slik kan de med mest tannlege­skrekk få orden på tennene

• 

  Ny metode: Barn med autisme klarer å gå til tannlegen

Les flere saker laget av Tannhelsetjenestens kompetansesentre her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER