Kathrine Høyvik Bergum har forska på korleis innsette i fengsel opplever munnhelse og generell helse og korleis dei får tak i, forstår og vurderer helseinformasjon. 

– Helsekompetanse er korleis nokon forstår, får tak i og vurderer helseinformasjon for å kunne ta val for eiga helse, forklarer ho.

Bergum har vore opptatt av temaet lenge. Grunnen er at Verdens helseorganisasjon har funne ut at helsekompetanse kan ha meir å seia for helsa til folk enn inntekt, utdanning og bakgrunn.

Vanskeleg å forstå informasjon

Bergum har bakgrunn som tannpleiar. Ho er opptatt av å fremja god munnhelse. Helsekompetanse er nemleg ein ressurs som kan utviklast.

– Helsekompetanse er moglegheita til å kunna stilla dei rette spørsmåla og forstå svara frå tannhelsepersonell. Det er også det å forstå ulike alternativ til behandling og finne ut kva som vil vera best for deg.

Dette er noko mange slit med. Tidlegare forsking har vist at ein tredjedel av befolkninga i Noreg har svekt helsekompetanse.

– Eg trur mange kan kjenne seg igjen i at det kan vera vanskeleg å forstå alt som står om helse og sjukdomar på internett. Det kan vera vanskeleg å navigere i all informasjonen og å vurdere kva som er til å stole på eller ikkje. Vidare kan det vere vanskeleg å vita korleis ein skal orientere seg i helsevesenet og forstå og vurdere helseinformasjonen helsepersonell gir.

Ho fortel at låg helsekompetanse kan føre til at du enten ikkje gjer noko for å betre eiga helse, eller at du gjer feil ting.

Bergum har intervjua fleire innsette ved høgsikkerheitsfengsel og ved såkalla overgangsbustadar. Det er ein bustad der innsette kan vera den siste tida av soninga si. Der skal dei gradvis førast tilbake til samfunnet.

Tannhelseteneste i fengsel

I intervjua sa dei innsette at dei hadde god oral og generell helse, men undervegs kom det fram ulike plagar og sjukdomar som dei hadde og som påverka dei.

– Dette var interessant, for det handlar jo om kor ulikt me opplever kva som er god helse. Her er nok me alle litt ulike. Det fekk meg til å tenke at dei tolte meir eller var vande til meir ubehag. Samtidig kopla dei innsette smerte og helse tett saman. God helse var kopla til å ikkje ha vondt nokon plass.

Tidlegare forsking tyder på at innsette har dårlegare oral helse enn resten av befolkninga. Dermed vart Bergum overraska då dei innsette sa at dei hadde god oral helse.

– Eg tolka noko av det som at det var litt problem med tannhelsa likevel. Til dømes var det fleire som sa at dei togg hard mat forsiktig på grunn av slitne fyllingar i tennene. 

Dei innsette gjekk ikkje fast til tannklinikk.

– Det var oftast når det var akutte hendingar at dei innsette valte å bruke tannklinikk. Akutte hendingar var også hovudårsaka til bruk av fastlegen, seier Bergum.

Apotek for helseinformasjon

Dei innsette spurte fyrst vener og familie – folk dei stolte på – etter helseinformasjon. Dei trekte også fram apoteka som ei god kjelde for informasjon.

– Det er mange apotek, dei er i nærleiken og har god opningstid. Folk kan gå dit når det passar for dei sjølve, forklarer ho.

Dei innsette føretrekte å få informasjon gjennom fysiske møte og få informasjon tilpassa seg sjølv både munnleg og skriftleg. Dette får dei på apotek når dei til dømes får ut medisin, med korte beskjeder som når dei skal ta medisinen og kva som er viktig å hugse på.

Tilpassa helseinformasjon frå folk dei stoler på

– Det er lettare å få informasjon tilpassa seg sjølv. På internett er det meir generell informasjon, fortel ho.

Det viktigaste når dei skulle vurdere helseinformasjonen, var å sjå om personen var til å stole på. Dette fann dei lettare ut når dei hadde fysiske møte. Bergum forklarar:

– Når dei sa «folk dei stolte på», meinte dei personar som såg dei og gjorde at dei følte seg tatt vare på. Det handla om at personen viste alle alternativ, var opne og ærlege og kunne svare på spørsmål. I tillegg til at dei viste kunnskap om det dei snakka om.

– Dei innsette var opptatt av at folk var interessert i å hjelpe og såg på dei heller enn rett i PC-en. Dei syntest òg det var positivt om dei fekk meir info enn dei trudde dei skulle få. Vidare at helsepersonell delte eigne erfaringar, seier Bergum.

Dei innsette ynskjer å møte helsepersonell som ser dei og som møter dei med den informasjonen som dei innsette treng for å gjera gode val. Det handla mellom anna om å forklare med enkle ord heller enn fagspråk, å vera open for spørsmål og ha god nok tid til dei.

Mykje handlar om språk

Tannhelsetenesta vel nokon gonger å leggja midlertidige fyllingar før dei går over til permanent fylling. 

Det gjer dei sånn at nerven får moglegheit til å trekke seg tilbake før dei fjernar resterande bakteriar og fyllar permanent.

– Ein av deltakarane sa at: «Når eg gjer noko, så gjer eg det ikkje midlertidig, då gjer eg det skikkeleg med ein gong». Når du tenkjer over det, ynskjer du jo ikkje noko midlertidig. Då er det kanskje så enkelt som at ordet midlertidig kan vera misvisande når dei ikkje forklarar kvifor du må ha ei midlertidig fylling fyrst, forklarar Bergum.

Fleire av dei innsette sa at dei ynskja informasjonen på eit enkelt språk. Medisinsk språk har mange framandord. 

Dei innsette sa at språket kunne gjera det vanskeleg å forstå informasjonen som er på nett. Der får dei ikkje svar på kva orda betyr, og dei kan ikkje stille spørsmål tilpassa eigne behov.

Fylkeskommunalt ansvar

Innsette i fengsel har rett til gratis tannhelsehjelp. Dette er ei prioritert gruppe av pasientar i den offentlege tannhelsetenesta. Innsette har rett på gratis akutt hjelp frå fyrste dag, og dei med opphald på meir enn tre månader har rett på gratis undersøking og nødvendig behandling.

Dei innsette hadde inntrykk av at det ikkje var so lett å få tannhelsehjelp i fengsel likevel. Grunnen var lange ventelister og at dei akutte behova vart prioriterte. Dei følte dermed at dei ikkje hadde god nok tilgang på tannbehandling. 

Bergum forklarar grunnen til ventelistene slik:

– Berre litt under halvparten av fengsla i Noreg har tannklinikk. I dei andre må innsette ut på tannklinikk for å få undersøking og behandling. Då må ein innsett ha med seg to fengsels- eller politibetjentar. Dermed tar det mykje kapasitet å reise til tannklinikk.

Økonomi som barriere

Tannhelsetenesta er skilt frå helsetenesta i Noreg og noko som vaksne må betale for sjølv. Det er berre nokre grupper som er prioriterte, som får gratis tannbehandling. 

Dette er mellom anna barn og unge fram til 18 år, innsette i fengsel og bebuarar på sjukeheim.

Frå tidlegare forsking veit me at fleire innsette i fengsel har økonomiske problem før og etter soninga enn befolkninga generelt. Bergum forklarer:

– Det som er vanskeleg for mange av dei, er kostnadene med tannhelsetenesta når dei ikkje er i fengsel.

– Fleire forklara at økonomi var ein stor grunn til ikkje å gå regelmessig til tannhelsetenesta. Det kunne også vera at dei ikkje hadde råd til behandlinga som dei ynska, når dei fyrst var hjå tannlegen.

Tenesta må leggje til rette for alle

Bergum fekk også eit inntrykk av korleis dei innsette ynskja at kontakten med tannklinikk og helsetenesta skulle vera.

– Det må vera tid til å kunna forklare pasientane nøye kva dei skal gjera og rom for at dei kan stille spørsmål. Me som er helsepersonell, må sjekke om dei me har inne, forstår kva som blir sagt. Det kan me for eksempel gjera ved å be dei attfortelja informasjonen som er gitt eller stille opne spørsmål der me utforskar om informasjonen er forstått. Informasjonen må vera enkel og bli gitt både munnleg og skriftleg.

Ho trekk også fram at relasjonen mellom behandlar og brukar er viktig:

– I tillegg handlar mykje om å få tillit og ein god relasjon mellom tannhelsepersonell og pasient. Berre det at me må møte alle menneske på ein fin måte. Me må også tenke på kroppsspråket vårt. Det at me som helsepersonell er stressa, kan til dømes oppfattast som at me er lite imøtekommande.

Nokre av dei innsette forklara at dei hadde følt at dei vart møtt med fordomar når dei var hjå ein tannklinikk. Dette var inga god oppleving for dei.

– Det er viktig å tilpasse kommunikasjonen frå både tannhelsetenesta og helsetenesta for å gjera informasjonen om korleis ta vare på helsa meir tilgjengeleg. Dei eg intervjua, føretrekte personlege møter. Det gir moglegheit for at helsepersonellet kan tilpasse kommunikasjonen sin til helsekompetansen til brukarane, seier Bergum.

Referansar:

Kathrine Høyvik Bergum mfl.: Prisoners’ perceived oral and general health and their experience with accessing, understanding and assessing health information: A qualitative study. Eur J Oral Sci., 2024. Doi.org/10.1111/eos.12972

Helsedirektoratet: Kommunale helse- og omsorgstjenester og fylkeskommunale tannhelsetjenester til innsatte i fengsel - årsrapport 2021. Rapport, 2022. 

Ilona Kickbusch mfl.: Health literacy: the solid facts. World Health Organization. Regional Office for Europe, 2013.

Mathias Killengreen Revold: Innsattes Levekår 2014 – Før, under og etter soning. Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2015/47, 2015.

Helsedirektoratet: Helsekompetanse – kunnskap og tiltak. 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Tannhelsetjenestens kompetansesentre er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Tannhelsetjenestens kompetansesentre:

• 

  Ungdom ble spurt om tannpuss hindrer syreskader på tennene. Svært mange tok feil

• 

  Slik kan de med mest tannlege­skrekk få orden på tennene

• 

  Ny metode: Barn med autisme klarer å gå til tannlegen

• 

  Tannhelsepersonell under pandemien: stor bekymring for smitte og betydelig psykisk belastning

• 

  Skal produsere filmer mot tannbehandlingsangst

• 

  God kommunikasjon er viktig hos tannlegen

Les flere saker laget av Tannhelsetjenestens kompetansesentre her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER