Omtrent en tredjedel av antibiotikaen mennesker bruker, havner i elvene, ifølge forskere.

Det betyr omtrent 8.500 tonn på verdensbasis.

Ofte passerer de rett gjennom renseanleggene, ifølge forskerne bak en ny studie. 

Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS Nexus. Funnene er også omtalt i en pressemelding.

Målinger fra 900 elver

Til tross for høye tall: Det er i det store bildet snakk om svært små mengder antibiotika i elvene. Det blir sjelden så store konsentrasjoner at de lett kan måles.

Likevel er utslippet der hele tiden. Stoffene kan også hope seg opp i naturen. Derfor mener forskerne bak studien at antibiotikaen kan utgjøre en fare for menneskers helse og for livet under vann.

I studien så forskerne på målinger som har blitt gjort i 900 elver verden over. Amoxicillin er verdens mest brukte antibiotika. 

Denne varianten er oftest til stede i store nok mengder til at forskerne anser det for å være risikabelt.

Spesielt gjaldt det i Sør-Asia. Der øker bruken, og avløpsvannet renses i begrenset grad.

Ingen advarsel

– Vi mener ikke å advare mot bruken av antibiotika med denne studien. Vi trenger antibiotika for å behandle sykdommer. Likevel viser funnene våre at antibiotika kan ha uønskede effekter på livet under vann. Det kan også gi resistens.

Det sier forskeren Bernhard Lehner. Han jobber ved McGill University i USA.

Antibiotika skal som kjent drepe uønskede bakterier i kroppen.

Men de som får behandling ofte, er utsatt for resistens. 

Altså klarer ikke medisinen å ta knekken på bakteriene som vanligvis ville dødd av behandlingen.

Vet lite om mengden i naturen

Bakterier som tåler antibiotika kan det bli flere av hvis det finnes antibiotika i naturen, frykter forskerne bak studien.

– Det finnes mye data angående antibiotikabruk i medisin for mennesker og dyr, men ikke når det kommer til konsentrasjoner i miljøet.

Det skriver forsker Carsten Schwermer i Norsk institutt for vannforskning i en e-post til forskning.no.

Per i dag er det ikke standard å overvåke nivåene av antibiotika i norske vassdrag.

Likevel vet vi fra studier at antibiotika havner i naturen gjennom avløpsvann, forteller forskeren. Det kommer blant annet som avløpsvann fra renseanlegg.

En dråpe i havet?

– Renseanleggene våre er per i dag enkle. De målsetter ikke å fjerne antibiotika og legemidler generelt, så rensingen er ikke tilstrekkelig for dette.

Et nytt EU-direktiv vil regulere dette strengere, forteller Schwermer. Det vil si at renseanlegg i fremtiden skal kunne fjerne miljøgifter, som antibiotika. Planen er at dette delvis skal finansieres av produsentene selv.

Men blir ikke det som slippes ut i naturen bare en dråpe i havet? Kan det virkelig utgjøre en fare for noe eller noen?

Flere ting kan skje når antibiotika havner i naturen, sier Schwermer.

Kan skade miljø og helse

I verste fall kan små mengder være nok til at bakterier i naturen blir resistente. Dette kan også være bakterier som skaper sykdom hos mennesker.

– Hvis resistente bakterier sprer seg til mennesker via vann, mat eller kontakt med dyr, kan det gjøre infeksjoner vanskeligere å behandle og i verste falle føre til død.

– Flere typer antibiotika brytes sakte ned i naturen, sier Schwermer. Før de er brutt ned, kan de påvirke mikroorganismer som er viktige for økosystemene.

På veien mot nedbrytning kan antibiotika også forandre seg til andre stoffer.

– De kan fortsatt ha antimikrobielle virkninger og være skadelige for miljøet eller helsen, forklarer Schwermer.

Men disse effektene i norsk natur vet vi altså ikke nok om ennå.

Økt salg av antibiotika de siste årene

Antibiotikaresistens har blitt mye omtalt de siste årene som en trussel for folkehelsen.

Apotekerforeningen uttrykte derfor sin bekymring da tallene for salg av antibiotika fra 2021 til 2024 viste en økning.

– Dette var selv om regjeringen satte som mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 10 prosent fra 2019-nivået, sier Schwermer.

Bruker relativt lite i Norge

Til tross for økningen: I Norge er vi forholdsvis restriktive med antibiotikabruken. Det sier seniorforsker Hege Blix ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

– Vi ligger lavt i antibiotikabruk sammenliknet med resten av verden, sier hun i en e-post.

Egentlig ligger vi omtrent midt på treet. Men andelen vår av antibiotika som ikke gir resistens, er relativt stor, forklarer Blix. Et slikt middel er metenamin, som brukes mot urinveisinfeksjoner.

Det samme gjelder trolig vår del av verden i det hele tatt.

– Det er ikke gode nok data globalt, men studier viser at Europa ligger lavt globalt sett.

Referanse:

Macedo, Heolisa Ehalt., Lehner, Bernhard., Nicell, Jim A., Khan, Usman og Klein, Eili Y. (2025). Antibiotics in the global river system arising from human consumption. PNAS Nexus.

LES OGSÅ

Det er ikke bare i Norge det blir mer flått

FHI bekymret over markant økning av antibiotika­resistente bakterier

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev