Kinas oppskrift på vekst: Markedsøkonomi og kommunisme

– Det er en kjempetøff markedsstyrt konkurranse i Kina med fabrikker som har så små marginer at de går konkurs det ene året og så starter opp med noe nytt det neste,  sier Heidi Østbø Haugen.

Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo og forsker der på Kina.

Samtidig spiller staten en helt sentral rolle for store strategiske satsinger i industrier som for eksempel gruvedrift og telekommunikasjon, utdyper hun.

– Kinas økonomi formes både av denne beinharde markedskonkurransen og av en stat som setter tydelige prioriteringer og grenser, sier professoren.

Kommunistpartiet vil ikke ha alternative maktsentre

Heidi Østbø Haugen understreker at den kinesiske metoden er en vanskelig balansegang. 

– Kinesiske myndigheter inntar en paradoksal posisjon. De trenger markedskreftene for å drive økonomien framover. Samtidig vil de ikke ha alternative maktsentre som truer kommunistpartiets autoritet, understreker hun.

Hun viser til at Kina har vært gode til å bruke markedsmekanismene til å løfte folks levestandard. Dette har også gitt staten viktige ressurser.

Samtidig må staten kontrollere markedet for å beholde det maktmonopolet de har i dag.

– Det betyr at velstående entreprenører, teknologigiganter og regionaløkonomiske eliter ikke må bli for sterke. De må stoppes når deres agendaer ikke sammenfaller med statens, presiserer Kina-forskeren.

Økonomien opererer som en pyramide med tre nivåer

– For å forstå Kina kan det være lurt å se for seg den kinesiske økonomien som en slags pyramide, sier Heidi Berg. Hun er siviløkonom og direktør for bærekraft for Dansk Industri i Kina.

Hun forteller at de på toppen har en sentralregjering som er veldig sterk. Den har veldig klare retninger for hva de vil med hele økonomien.

Så kommer et mellomsjikt med statseide selskaper og provinsene. Berg viser til at mange beslutninger i Kina tas på provinsnivå og ikke på sentralnivå.

– Og så har man det nederste og tredje elementet i pyramiden. Det utgjør de aller fleste bedriftene. Det er privateide små virksomheter som egentlig opererer i en ekstrem markedsøkonomi, sier Berg. 

Ifølge henne er det denne tredelingen som gjør at Kina klarer å operere med en sentralstyrt økonomi og samtidig være en så dynamisk markedsøkonomi.

Heidi Berg viser til den voldsomme veksten Kina har vært igjennom de siste 50 årene.

– En del av utviklingen har gitt en veldig høyt utdannet, oppegående og internasjonal interessert befolkning. Den er bevisst både globale problemer og utfordringer Kina står i på en helt annen måte enn tidligere generasjoner, påpeker hun.

Hun ser denne utviklingen som et paradoks for et Kina som ønsker å beholde full statlig kontroll.

– For hvordan skal man klare å lede et folk slik man har gjort det fram til nå når det samme folket har utvikler andre interesser og andre syn på verden? spør Berg.

En ny generasjon som ikke er så lett å lede

Heidi Østbø Haugen ser også utfordringene den kinesiske staten har med en ny generasjon som ikke vil la seg lede på samme måte som foreldregenerasjonen.

– Kinas vekst har vært bygget på at det fantes billig arbeidskraft som var villig til å stå lange dager i fabrikkene. Det var ensformig og fysisk utfordrende. Samtidig hadde folk en framtidstro. Det gjorde at de holdt ut – ikke minst med tanke på neste generasjon, sier Østbø Haugen.

Hun viser til «den store kinesiske fortellingen» rundt det økonomiske løftet Kina har vært igjennom. Denne fortellingen har store deler av befolkningen trodd på.

Fortellingen har handlet om å gjenreise Kina til fordums storhet. 

– Det kinesiske kommunistpartiet har plassert seg selv som ledestjernen i denne fortellingen og som den eneste som kan få Kina tilbake til tidligere storhetstider, sier Østbø Haugen.

Hun understreker imidlertid at en slik stor fortelling bare kan fungere om innbyggerne klarer å lage sine egne, individuelle prosjekter eller familieprosjekter.

Det innebærer en tror på at de vil få det bedre tiår for tiår, på samme måte som Kina har vokst tiår for tiår.

Og her kommer et nytt paradoks inn, slik Kina-forskeren ser det.

– For staten har det nå blitt en utfordring at en del av befolkningen ikke føler at det går bedre tiår for tiår. De er ikke trygge på at den gode utdanningen de har fått vil gi dem en bedre jobb enn foreldrene. Og de er ikke trygge på at de kan gi barna sine den barndommen de gjerne vil, sier Østbø Haugen.

De unge legger seg flate

Hun understreker at det ikke har vært rom for protest i ettpartistaten Kina. Likevel har dagens unge funnet en måte å protestere på. Det har de gjort gjennom et fenomen som kalles «å legge seg flat».

– Noen legger seg helt konkret ned hjemme for en kortere og lengre periode. De melder seg rett og slett ut. Andre gjør det mer metaforisk. De flytter kanskje ut på landet i håp om å skape seg et langsommere og bedre liv, sier Østbø Haugen.

Hun understreker at staten ser dette som latskap og mangel på lojalitet overfor foreldregenerasjonen.

Heidi Berg understreker på sin side at «å legge seg flat» ikke nødvendigvis er en politisk handling. Det handler like mye om en følelse av håpløshet. 

– I mange år har Kina hatt over ti prosent årlig vekst med voldsomme karrieremuligheter og lønnsløft for store deler av befolkningen. Når dét er grunnlaget for sammenlikning, blir en vekst på tre prosent, som jo er normalt og sett på som bra i Europa, et nederlag. Og det er jo også et kinesisk paradoks, sier Berg.

Denne teksten er basert på en episode av Universitetspodden, Universitetet i Oslos egen podkast. Hør hele episoden under:

Kilde

Heidi Østbø Haugen: Makt og marked – innføring i Kinas økonomi (sammendrag). Cappelen Damm Forlag, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hvorfor tror vi at terrorangrep kunne vært forhindret?

• 

  Forskere kan ha funnet ut hvorfor det er mer vulkansk aktivitet noen steder på havbunnen enn andre

• 

  Barn med kalde og ufølsomme trekk: Hvilken rolle spiller venner?

• 

  Foreldre selger boliger til barna for én million under markedspris

• 

  Kan et hull på månen bli et hjem for astronauter?

• 

  Er virus designet av KI farligere enn andre virus?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER