Snart smelter snøen, og froskene dukker opp igjen i dammer for å pare seg. Men slett ikke alle kommer til å ha klart seg i det kalde været.

– Veldig mange dør under vinterdvalen, sier forsker ved Norsk institutt for naturforskning Annette Taugbøl til forskning.no.

Hun har ikke tall på hvor mange som overlever. Men kanskje våkner så lite som én av fem opp etter vinteren, anslår amfibieforskeren.

Tyngst vann ved fire grader 

Så hva skal til for at froskene overlever is, snø og minusgrader?

Det avhenger mye av hvor de gjemmer seg, forteller Taugbøl.

Mange av froskene som lever i Norge, overvintrer på bunnen av dammer. Forklaringen ligger i vannets egenskaper.

Siden vann er tyngst når det er fire grader, synker dette vannet til bunnen. Om vinteren fryser toppen av vannet gjerne til is. Rett under vil det ligge nærmere frysepunktet. Men på bunnen er vannet relativt varmt.

Her ligger amfibiene i dvale og får oksygen fra vannet gjennom huden.

Leter etter lune gjemmesteder

Helt til dammen bunnfryser et år.

– Det har kanskje gått fint å overvintre i dammen i mange år, og så går det plutselig ikke, sier Taugbøl.

Da flyter det mange døde frosk rundt i dammen når isen smelter. En slik massedød kan også ramme froskene om isen smelter for sakte, fordi de går tomme for oksygen.

Men noen frosker finner helt andre gjemmesteder.

De kan grave seg ned under mose og blader eller finner hulrom i veltede trær.

Noen finner også en passende sprekk i en steinmur eller graver seg ned i myra.

– Frosker foretrekker rotete steder hvor det er flere plasser å gjemme seg under, sier amfibieforskeren.

Alt går saktere i kulda

Selv om froskene finner et lunt gjemmested, er det nesten utrolig at de kan overleve uten å spise gjennom flere måneder.

Her kommer dvalen dem til unnsetning. Mange av froskene er nesten som levende døde mens de venter på våren. Hjertet stopper opp, og nyrene slutter å virke.

Og da er kulda faktisk en fordel.

Frosker, som andre amfibier, er kaldblodige. Det betyr at hele kroppen deres blir sterkt nedkjølt når de går i dvale.

Da går alt mye saktere inni froskenes kropper, på samme måte som maten din får lengre holdbarhet når du legger den i kjøleskapet eller fryseboksen.

Skogfrosken produserer egen frostvæske

Skogfrosken, som holder til i USA og Canada, har enda en forsvarsmekanisme i kulden.

Den tåler nemlig å bli helt nedfryst.

Forklaringen ligger i blodet. Amfibiene lager nemlig en egen frostvæske når temperaturen bikker under null.

Frostvæsken er sukkeret glukose.

Sukkeret fungerer slik at frysepunktet i organene blir lavere enn null grader. Derfor kan væsken mellom organene fryse til is uten at de vitale delene av kroppen blir skadet.

Legger 2.000 egg

Uansett tar frosker høyde for at mange skal dø. For på samme måte som for fisk, er strategien deres å få veldig mange barn.  

Den vanligste frosken i Norge, buttsnutefrosken, legger typisk 2.000 egg.

Av rumpetrollene som klekker ut av eggene, vil mange dø før de rekker å bli voksne, sier Taugbøl. Og blant dem som utvikler seg til frosker, vil bare noen få komme seg gjennom neste vinter.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hvorfor går dyr i dvale?

Kan mennesker gå i dvale?