Får nobelprisen i medisin for lyspåvirkning av hjernen: – Lagt grunnlaget for en ny æra

– Metoden har raskt fått stor betydning verden over, skriver nobelkomiteen.

Karl Deisseroth i smoking holder Japanprisen på en scene.
Amerikanske Karl Deisseroth under Japan Prize-utdelingen i Tokyo i 2023. Nå får han også nobelprisen i medisin.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Årets nobelpris i medisin eller fysiologi går til forskning på lyspåvirkning av hjernen. Det ble kjent mandag formiddag.

Prisen går til amerikanske Karl Deisseroth og de to tyskerne Peter Hegemann og Georg Nagel. De får prisen for lysmanipulasjon eller optogenetikk og såkalte lysaktiverte ionkanaler. 

Med denne metoden er det mulig å vise hvordan nerveceller former minner, følelser og atferd i den levende hjernen, skriver nobelkomiteen i en pressemelding.

– Prisvinnerne har lagt grunnlaget for en ny æra innen nevrovitenskap, skriver Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin i en pressemelding.

– Har raskt fått stor betydning

Det hele startet med at tyskeren Peter Hegemann lurte på hvordan Chlamydomonas, en encellet alge, klarte å svømme mot en lyskilde.

Tidlig på 2000-tallet oppdaget han kanalrodopsin sammen med landsmannen Georg Nagel. Dette er et algeprotein som finnes på celleoverflaten og som har spesielle egenskaper. Når proteinet blir belyst med blått lys, åpner det seg en kanal gjennom det. Ladede ioner strømmer inn i cellen og skaper en elektrisk impuls.

De to forskerne oppdaget at samme hvilken celletype de satte proteinet inn i, ble cellene lysfølsomme.

Amerikanske Karl Deisseroth satte genet for kanalrodopsin inn i nerveceller hentet fra rotter. Han belyste cellene med blått lys, og da klarte han å utløse et nervesignal. Senere fikk han dette til å skje i hjernen til levende mus.

– Denne metoden for å styre nervesignaler med lys kalles nå optogenetikk, og den har raskt fått stor betydning verden over, skriver komiteen.

Styrer minner, følelser og atferd

– Ved hjelp av optogenetikk har forskere kunnet kartlegge nevrale nettverk som styrer spesifikke minner, følelser og atferd knyttet til nevrologiske og psykiatriske lidelser. I klinisk medisin bruker forskere metoden i forsøk på å gjenopprette synet hos personer med nedsatt syn, skriver komiteen videre.

– Optogenetikk gir muligheter til å kartlegge hjernen på en måte vi tidligere bare kunne drømme om, sier Per Svenningsson, leder for Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin, i pressemeldingen.

En uke med nobelpriser

Prisen er på tolv millioner svenske kroner, en økning fra i fjor på rundt én million kroner.

Medisinprisen mandag markerte starten på uka med kunngjøringer av nobelpriser. Slik blir resten av nobeluka:

  • Tirsdag blir vinnerne av fysikkprisen kjent.

  • Onsdag får vi vite hvem som mottar kjemiprisen.

  • Torsdag er det tid for litteraturprisen. 

  • Fredag kunngjøres fredsprisen i Oslo.

  • Mandag 12. oktober blir det kjent hvem som får den såkalte nobelprisen i økonomi. Denne prisen heter egentlig Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.

Alle prisene unntatt fredsprisen kunngjøres i Stockholm.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS