– Forskning viser at musikk kan ha en gunstig effekt på personer med demens, og Demenskorserien på NRK er et praktisk eksempel på dette, sier Geir Selbæk. 

Han er forskningssjef ved Aldring og helse også professor ved Universitetet i Oslo.

Fra stigma til suksess

Demenskoret ikke bare gjort noe med deltakerne, men også bidratt til å øke bevisstheten og redusere stigma rundt demens i samfunnet. Serien har blitt en publikumssuksess, og viser kraften i personlige historier og musikkens universelle språk.

– Det å se disse menneskene finne glede og fellesskap gjennom musikk, har vært rørende, sier Selbæk.

Gjennom Demenskorets sang og musikk skapes det verdifulle øyeblikk av glede og fellesskap, til tross for sykdommens utfordringer.

– Musikk gjør det mulig for personer med demens å koble seg på gamle minner og følelser, selv når andre former for kommunikasjon blir vanskeligere, sier Selbæk.

Han forteller at til og med personer som har mistet språket kan nynne med musikken, og at det finnes situasjoner der personer med demens plutselig kan begynne å spille et instrument.

– Musikken påvirker områder av hjernen, som skades relativt sent av demenssykdom. Det er mye som tyder på at musikk kan være en vei inn til sinnet til en person, som er rammet av langtkommen demens, forklarer han.

Øyeblikkene som teller 

Selbæk gjør et poeng av viktigheten av de gode øyeblikkene, som musikk skaper for personer med demens. Og det selv om de ikke skulle huske det etterpå

– Det at gleden bare varer en stund, gjør den ikke mindre verdifull, sier han,

Han understreker at musikktilbud som Demenskoret ikke bare er underholdning, men kan være en sentral del av omsorgen for personer med demens.

– Musikk kan være et bidrag i å håndtere en del av de vanskelige symptomene med demens, som urotilstander og aggresjon, sier han.

Han mener dog at det er lite som tyder på at musikkterapi kan gjøre noe med selve demenssykdommen.

– Men at det kan gjøre livskvaliteten mye bedre for personer med demens, og det også langt ut i sykdomsutviklingen, det har vi ganske gode data på, sier han.

Mens Demenskoret er et praktisk eksempel på musikkens positive effekter, understreker Selbæk behovet for ytterligere forskning på feltet.

– Selv om vi ikke kan kurere demens med musikk, så kan vi absolutt forbedre livskvaliteten for mennesker, som lever med sykdommen. Det er derfor viktig å se på hvordan vi kan innpasse musikkterapi mer systematisk i omsorgen for personer med demens, mener han.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Tanntråd gir lavere risiko for hjerneslag

• 

  Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer

• 

  Sen overgangsalder knyttes til lavere risiko for demens

• 

  Får man bedre helse av å føle seg ung?

• 

  Slik kan unge mestre foreldres demens bedre

• 

  Nytt verktøy kartlegger svekket orienteringsevne. Det kan bidra til tidligere oppdagelse av demens

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER