Både store og små kommuner har sine fordeler og ulemper.
– Det er ikke kommunens størrelse som avgjør om folk får gode tjenester – det er evnen ledere, ansatte og politikere har til å bruke ressursene klokt, sier forsker Hanne Marie Rostad.(Foto: NTNU)
Større kommuner kan gi mer spesialiserte tjenester, de har sterkere fagmiljøer og større kapasitet.
Men prisen er sannsynligvis mer byråkrati, lengre avstand mellom brukere og beslutningstakere. Det er også en fare for at helhet og nærhet går tapt.
Men det er ikke kommunens størrelse som avgjør om folk får gode tjenester – det er evnen ledere, ansatte og politikere har til å bruke ressursene klokt.
Dette konkluderer forskere ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU på Gjøvik. De undersøker hvor det lønner seg å bo når vi blir eldre og trenger helse- og omsorgstjenester.
– Kvaliteten henger tett sammen med kultur, organisering, kompetansen til de ansatte og evnen til å tilpasse hjelpen til den enkeltes behov. Derfor må vi se nærmere på hva som skjer i møtet mellom bruker og tjeneste, ikke bare på strukturelle forskjeller mellom kommuner.
Det mener Hanne Marie Rostad og Lisa Victoria Burrell. De er begge forskere ved Senter for omsorgsforskning.
– Vi må se nærmere på hva som skjer i møtet mellom bruker og tjeneste, ikke bare på strukturelle forskjeller mellom kommuner, sier forsker Lisa Victoria Burrell.(Foto: NTNU)
Fire av ti som trenger hjelp er under 67 år
Levealderen vil øke i årene fremover, og mange vil holde seg friske lenge. Men økt levealder vil også gi flere helseplager.
Blant annet vil flere personer få demenssykdom. Kommunene i Norge skal også ta hånd om stadig yngre mennesker med sammensatte utfordringer – 40 prosent av dem som mottar helse- og omsorgstjenester er under 67 år.
Og som det ofte er sagt: Presset på de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stort. Mange kommuner har stram økonomi og mangler kvalifisert helsepersonell.
Flere steder i Norge går debatten om man kan bli sterkere sammen. Altså at man må slå seg sammen med nabokommunen.
Informasjon blir ofte dårligere i overgangen
Hva er fordelene med storkommuner, og hva er best med små eller mellomstore kommuner?
Forskere ved Senter for omsorgsforskning sier at kommuner ofte har ulike faglige standarder og prosedyrer, og digitale journalsystemer og informasjonsplattformer kommuniserer ikke med hverandre.
– Omorganisering tar tid. Det er også krevende for de ansatte, sier professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning.(Foto: Bjørn Kvaal / NTNU)
I en overgangsfase etter sammenslåing kan derfor overføringen av pasientopplysninger være dårligere.
Omorganisering og sammenslåing kan øke kvaliteten om kommunene tar med seg det beste fra hver av dem.
– Men omorganisering tar tid. Det er også krevende for de ansatte, sier professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning.
Organisering, kompetanse og kultur er ofte ulik i kommunene. Da kan det være utfordrende å lage felles arbeidsformer. Store sammenslåinger gjør det vanskeligere å reagere raskt og samordnet når det kommer endringer i folks behov og kommunenes ressurser.
Annonse
Store kommuner kan lage spesialiserte tilbud
Men i storkommunene er det flere brukere. Det gir større mulighet til å lage spesialiserte og differensierte tilbud. Dette kan være for eksempel palliasjon for lindring og økt livskvalitet, demens, psykiatri og rus.
Disse kommunene har ofte fast ansatte med spesialkompetanse, og det er vanligere med tverrfaglige team og tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Store kommuner gir i større grad tilbud som er tilpasset de forskjellige pasientenes funksjonsnivå.
– Det er ingen sammenheng mellom hvor mange ansatte en leder har ansvar for, og det å utelate helse- og omsorgshjelp, sier forsker Nina Beate Andfossen ved Senter for omsorgsforskning.(Foto: NTNU)
Innovasjon kan gå tregere
Men store kommuner krever også mer organisering, med flere nivå. Dette gjør det vanskelig å endre seg raskt.
Politiske uenigheter, stramme budsjetter, kulturforskjeller og motstand mot endring kludrer det til. Knappe ressurser gjør at utvikling og innovasjon må vike for daglig drift.
Det er også en tendens til at det er flere ansatte per leder i omsorgstjenestene i de største kommunene.
– Men det er ingen sammenheng mellom lederspenn, det vil si hvor mange ansatte en leder har ansvar for, og det å utelate helse- og omsorgshjelp, sier førsteamanuensis Nina Beate Andfossen ved Senter for omsorgsforskning.
Mer nærhet i små kommuner
I de små kommunene er det ofte ikke kapasitet eller kompetanse til å lage spesialiserte enheter. I stedet tilpasses tilbudene individuelt. Dette kan bidra til helhetlige og brukernære tjenester.
En annen styrke ved de små kommunene er nærheten mellom brukere og ansatte. Ansatte blir også værende lenger i jobben her.
Annonse
– Mindre kommuner kan ha mer fleksible praksiser med et større kjennskap til kommunens innbyggere. Det kan gi bedre oversikt over den enkelte innbyggers behov, og åpne for smidige løsninger og mindre byråkrati, sier Obstfelder.
Vanskeligere å få søkere til små steder
Samtidig kan manglende spesialkompetanse og økonomiske ressurser i små kommuner gjøre det vanskelig å ivareta brukere med komplekse behov. De blir da avhengige av interkommunalt samarbeid eller kjøp av plasser i større nabokommuner.
I tillegg er rekruttering av kvalifisert personell en utfordring, spesielt i små kommuner med store avstander.
Det er også verdt å minne om at det i både små og store kommuner er engasjerte og uredde medarbeidere som får spillerom til å ta brukernes behov på alvor. De finner løsninger som er rimelige og gode, mener forskerne.
Samarbeid med sosiale entreprenører, frivillige og næringsliv kan bidra til å sikre gode tjenester. Det kan være lettere å være fleksibel og åpne for kreative løsninger i mindre kommuner med mindre byråkrati.
Uansett helsa som avgjør hvor mye du får
Men kommunestørrelse ser altså ellers ikke ut til å ha en klar betydning for hvilke og hvor mange tjenester eldre brukere får av kommunen.
Det er først og fremst brukernes egen helse som bestemmer hvilke og hvor mange tjenester de får tildelt, uavhengig av hvor de bor.
