Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Fiskeoppdrett er minst skadelig for havbunnen i nord
Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.
Forsker Chun-Deng Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene rundt oppdrettsanlegg i ulike deler av landet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
En ny
undersøkelse av miljøforholdene rundt oppdrettsanlegg viser en forbausende
trend.
Forskerne har sett på hvor godt fôret blir utnyttet, hvor mye næringsavfall oppdrettet slipper ut og hvordan livet på havbunnen endrer seg.
– Resultatene våre viser en betydelig geografisk variasjon i både fôrutnyttelse og næringsutslipp. Effektiviteten øker jevnt over fra sør til nord i Norge, sier Chun-Deng Wang ved Institutt for biologi ved NTNU.
Han utførte undersøkelsene som en del av arbeidet med doktorgraden sin.
– Disse forskjellene i effektivitet og miljøkostnader kan legge til rette for en gradvis forskyvning av oppdrettsvirksomhet mot nord, sier han.
Årlig produksjon av norsk lakseoppdrett i merder i de sørlige, midtre og nordlige regionene fra 2005 til 2022. Regionene er definert slik: Den nordlige regionen omfatter Troms og Finnmark samt Nordland. Den midtre regionen omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal. Den sørlige regionen omfatter Vestland samt Rogaland og Agder. Data fra Fiskeridirektoratet.(Illustrasjon: Chun-Deng Wang / NTNU)
To typer undersøkelser
av havbunnen
Norge har
innført et regelverk for miljøovervåking av hvordan bunnen påvirkes av
akvakultur. Disse er kjent som B- og C-undersøkelse.
B-undersøkelsen bruker enklere biologiske og kjemiske variabler. Prøvene tas hyppig nærmere merdene enn 30 meter.
C-undersøkelsen er en mer omfattende undersøkelse som utføres fra 30 til 500 meter unna merdene.
Chun-Deng
Wang brukte offisielle norske overvåkingsdata for å sammenligne forholdene i
ulike deler av landet. Veileder var Yngvar Olsen fra Trondhjem biologiske
stasjon i Ilsvika.
Oransje prikker viser plasseringen av lakseoppdrettsanlegg. Kakediagrammene viser miljøtilstanden på fylkesnivå, basert på B-undersøkelsen fra 2020.(Illustrasjon: Chun-Deng Wang, Yngvar Olsen / NTNU)
Hvorfor bedre for
havbunnen i nord?
Nord i landet kommer best ut av det i denne undersøkelsen. Antakelig skyldes dette blant annet temperatur i vannet og andre fysiske faktorer
i omgivelsene.
–
Bunnforholdene blir sterkt påvirket av fôrutnyttelse, vanndybde,
biomassetetthet og lengden på produksjonssyklusen, sier Chun-Deng Wang.
Sesongvariasjoner
spiller også en rolle.
– Høyere
fôrinntak om sommeren og høsten ser ut til å gi en tydeligere påvirkning av
miljøet.
Gode nyheter for mer
miljøvennlig havbruk
Havbruksnæringen
har vokst raskt de siste tiårene, men miljøeffekten er omdiskutert.
På den ene
siden kan oppdrett minske trykket på ville fiskebestander. På den andre siden
er det flere problemer. Eksempler er rømt fisk, forurensning, lite
bærekraftig anskaffelse av fôr med mer.
Denne
undersøkelsen gir gode nyheter. Funnene viser at økosystemene på havbunnen kan
komme seg raskt, særlig når skader blir oppdaget tidlig.
Annonse
Det er
også tydelig at C-undersøkelsen, som altså er mer omfattende, er effektiv til å
fange opp selv små forskjeller i hvordan akvakulturen påvirker havbunnen.
– Samlet
sett antyder forskningen at både B- og C-undersøkelsene til sammen er en
kostnadseffektiv og pålitelig totrinnsmetode for å oppdage tidlige tegn på
skader i miljøet. Sånn kan vi sette i gang tiltak i tide, sier Chun-Deng
Wang.
Metoden
kan også brukes til å lage en modell som viser belastningen som organiske
utslipp har på økosystemer på bunnen.
Det kan bidra til å planlegge en mer
bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Studien viser at det er mulig å oppdage tidlige tegn på skader i miljøet. Her er Chun-Deng Wang og veileder Yngvar Olsen.(Foto: Privat)
