Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Kommunale nettsider bryter loven
Norske kommunale nettsider har blitt mer tilgjengelige etter innføringen av nye regler for universell utforming. Men de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene.
– Universell utforming av IKT har faktisk vært en del av norsk lov i over ti år gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Derfor er det oppsiktsvekkende at ikke flere kommuner har lovlige nettsider, sier forsker Anne Britt Torkildsby.
(Foto: Mads Wang-Svendsen, NTNU. Illustrasjon: NTB, / Shutterstock)
Norge er
et av verdens mest digitaliserte land. Både offentlige og private virksomheter
forventer og krever at vi håndterer digitale tjenester daglig.
For mennesker med nedsatt funksjonsevne knyttet til syn, hørsel, bevegelse eller kognitive evner, kan dette by på utfordringer. Derfor ble det i 2023 innført nye regler.
For nettsteder og apper hos offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, er det nå krav om universell utforming.
Dette er for eksempel offentlige etater, banker, nettbutikker og medier.
Lovbrudd i alle kommuner
I et
treårig prosjekt har forskere ved NTNU undersøkt tilgjengeligheten på kommunale
nettsider i Norge.
Det betyr i praksis å undersøke om kommunenes nettsider
følger regler for universell utforming. Studien ble gjennomført fra 2022 til
2024 — før, rett etter og ett år etter at regelverket trådte i kraft.
Det er
forsker Yavuz Inal og forsker Anne Britt Torkildsby ved
Institutt for design, NTNU Gjøvik som står bak forskningsprosjektet.
Den
første vitenskapelige artikkelen fra 2022 viste lovbrudd i samtlige norske
kommuner. Verktøyet WAWE ble brukt for å sjekke tilgjengeligheten på
nettsidene.
Problemer med daglige
oppgaver
Det å
ikke ha tilgjengelige og universelt utformede nettsider bryter med norsk lov og
er diskriminerende.
Mennesker med funksjonsnedsettelse kan få problemer med å
gjennomføre daglige oppgaver. Eksempler er innlogging, timebestilling, dialog med NAV og
søknader.
Blir
utfordringene for store, kan de i verste fall gi opp. I noen tilfeller kan det
ha alvorlige konsekvenser, som at de ikke får tak i legehjelp i tide.
Dette er de vanligste barrierene
Den andre
studien ble gjennomført i 2024, ett år etter at tilgjengelighetserklæringen for universell utforming ble tatt
i bruk i Norge. Funnene ble publisert i 2025.
– Det
mest interessante funnet er at det nå er en positiv trend: De kommunale
nettsidene er blitt bedre. Men framgangen går for sakte. Mange kommuner henger
etter, og de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene fullt ut, sier forskerne.
De
vanligste barrierene finnes i navigasjon og tekniske løsninger. Det er for
eksempel manglende navigasjon for tastatur, eller dårlig støtte for skjermleser.
Blinde og svaksynte er avhengige av tastatur og bruker skjermlesere for å kunne
navigere og forstå innholdet på nettstedet.
Flere tekniske mangler kan skaper hindringer for brukere med nedsatt syn og nedsatt funksjonsevne. Ett eksempel er at grensesnittet er umulig å håndtere med tastaturet.
Et annet når overskriftene ikke er kodet korrekt i forhold til skjermleseren. Da er det vanskelig for de som har utfordringer med synet å forstå hva som er overskrifter og hva som er brødtekst.
Oppsiktsvekkende at ikke flere har lovlige nettsider
Mye har
blitt bedre etter hvert som lovverket har blitt strengere, men fortsatt er det
en lang vei å gå.
Noe av det viktigste er å sikre at kunnskap og erfaring
finnes i hver enkelt kommune. Forskerne fremholder at det er viktig med
ressurser nok til å oppdatere nettsider og apper kontinuerlig i tråd med
regelverket.
Uiversell utforming av IKT faktisk har vært en del av norsk lov i
over ti år gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Det er oppsiktsvekkende at ikke flere kommuner har lovlige nettsider, mener forskerne.
Lover
og forskrifter alene er ikke nok til å sikre full tilgjengelighet, forklarer de.
Målet er å bane vei for et mer likestilt og inkluderende digitalt samfunn.
Studien
viser at bevissthet, kompetanse og organisasjonskultur er like viktig som
teknisk etterlevelse.
Det må et stort løft til
Forskerne
vil fortsette å gjøre undersøkelser gjennom
spørreskjemaer til et bredt utvalg av norske kommuner. De vil også gjøre
intervjuer.
Håpet
og målet er å komme frem til flere svar på hva som trengs for å bistå kommunene
for å skape enda mer tilgjengelige nettsider, ifølge forskerne.
For å sikre
likestilling og deltakelse for alle i samfunnet vårt, tror forskerne at hele systemet
må få et løft.
Referanse:
Om universell utforming
Universell utforming handler om å planlegge produkter,
omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker
som mulig på en likeverdig måte.
Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming skal også motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, alder,
kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.
Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til
transportmidler og bygninger. Det kan også være personlig service som et tillegg til
selvbetjening, teksting av filmer eller kjønnsnøytrale toaletter.
Målet med
universell utforming er å fjerne eller redusere barrierer som hindrer
deltakelse.
Universell utforming har to offisielle definisjoner i Norge. I
paragraf 17 av Likestillings- og diskrimineringsloven er begrepet definert
slik:
«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging
av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan
benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».
Denne definisjonen, som ble brukt i diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven fra 2009 og videreført i Likestillings- og
diskrimineringsloven i 2018, er Norge alene om.
Den internasjonale definisjonen på universell utforming finnes i
FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble
ratifisert av Norge i 2013:
«Med universell utforming menes utforming av produkter,
omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en
spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for
bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for
det.»
Forskjellen på de to utdypningene av universell utforming er at
den norske skal være egnet for et eksplisitt juridisk formål, mens
FN-konvensjonens definisjon er egnet for et politisk og faglig arbeid med
universell utforming. Begge er gyldige.
Universell utforming er prioritert innenfor IKT, arkitektur,
transport, utdanning og samfunnsplanlegging. Det har også vært en satsing på
universell utforming i kommuner og fylkeskommuner.
Innenfor både IKT og arkitektur og planlegging er det likevel
fremdeles mye som gjenstår.
Hittil har universell utforming i stor grad handlet om fysiske
utformingsløsninger og tilgjengelighet for rullestolbrukere. Dette er viktig,
men universell utforming dreier seg om å oppnå likeverdig tilgjengelighet
allment sett.
Da er hensynet til eldre, og til personer med ulike
funksjonsnedsettelser, som for eksempel utviklingshemming og demens, viktig å
inkludere.
Kilde:
Store norske leksikon
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
