Ny forskning har sett på hvordan bruksreglene for reindrift påvirker reindriftssamenes selvstyre og klimatilpasning. 

– Bruksreglene skulle være et verktøy for reindriftssamene for å oppnå en bærekraftig reindrift og selvstyre for reindriften. De skulle selv forvalte landet og bruken av landet. 

Det sier Anna-Laila Danielsen, forsker ved NTNU.

Men bruksreglene skaper utfordringer for den samiske reindriften. Særlig i møte med klimaendringer og utbygging, siden reglene ikke er åpne nok for å kunne gjøre tilpasninger.

Danielsen er selv vokst opp med reindrift og har personlig erfaring med hvordan bruksreglene påvirker driften. 

Hun står bak den nye vitenskapelige artikkelen sammen med forskerne Sara Heidenreich og Robert Næss.

Myndighetene kan gripe inn

Bruksreglene ble introdusert under revideringen av reindriftsloven i 2007. 

For at reglene skulle passe reindriftssamiske praksiser og gi reindriftssamene selvstyre, var intensjonen at de skulle utvikle reglene for sine egne sïjter.

Men de tilpassede reglene måtte godkjennes av myndighetene før de kunne settes i verk.

– Statsforvalteren fikk fullmakt til å gå inn og redigere bruksreglene om myndighetene mente det var nødvendig, sier Danielsen.

Denne fullmakten er generelt ikke populær blant dem som driver med reindrift.

Reglene er utfordrende siden statsforvalteren ikke sitter på den praktiske, samiske kunnskapen om reindrift, forklarer Danielsen. 

Statsforvalteren kan dermed utvikle bruksregler som ikke er i tråd med reindriftssamenes forståelser av reinene, måter å jobbe på og områder, utdyper hun.

Lite fleksible regler

Bruksreglene blir også brukt av statsforvalterne som en kilde til reindriftssamisk kunnskap.

Men flere reindriftssamer opplever at de ikke har den fleksibiliteten de trenger for å møte endringer – som klimaendringene. 

Strategier for tilpasning til dagens endringer ble ikke skrevet ned i 2007. Både landet og klimaet så annerledes ut den gangen. 

Reindriftssamene kan bli straffet i form av sanksjoner om de ikke følger reglene. De opplever at siden de var med på å utvikle egne bruksregler, møter de seg selv i døra. Bruksreglene blir brukt mot dem.

Møter ett av to problemer

Generelt støter reindriftssamene på ett av to problemer:

1. Under utviklingen av bruksreglene valgte noen reindriftssamer å skrive detaljerte regler for å verne seg mot utbygging. Disse har støtt på store utfordringer i møte med klimaendringene. De detaljerte bruksreglene er nemlig ikke fleksible nok.
2. Andre reindriftssamer valgte å ikke skrive detaljerte bruksregler for å beholde fleksibiliteten i stedet. Disse har nå til gjengjeld mistet mye land til utbygginger.

Myndighetene og reindriftssamene har heller ikke den samme forståelsen av bærekraft, mener forskeren.

Villige til å gå konkurs for at reinen skal ha det bra

– Myndighetene ser på bærekraftig reindrift som en industri som skal produsere kjøtt. Driften må være lønnsom og skape penger, sier Danielsen.

Under arbeidet har hun snakket med flere reindriftssamer. De brukte ikke  begrepet bærekraft eksplisitt. 

Men de fortalte om forholdet deres til reinene. Og hvor langt de er villige til å strekke seg økonomisk og i arbeidsmengde for at reinen skal ha det bra. 

Dette inkluderer å ta seg fram i utrygge forhold for å sikre flokken.

–  Vi konkluderer dermed med at den reindriftssamiske «bærekraften» handler om dyrevelferd. De vi har intervjuet er rett og slett villige til å gå konkurs om det er nødvendig for at de kan være sammen med reinene sine og gi dyrene et godt liv, sier Danielsen.

Uegnet til å løse konflikter

Som i alle samfunn oppstår det også uenigheter blant reindriftssamene. 

– Blant reindriftssamene oppstår det også ofte interne konflikter. Men hvorfor disse konfliktene oppstår, har statsforvalterne og reindriftssamene ulike meninger om, sier Danielsen.

Statsforvalterne hevder at siden land går tapt, posisjonerer reindriftssamene seg, noe som skaper konflikter. De hevder altså at reindriftssamene tar fra hverandre.

Reindriftssamene hevder derimot at ytre utfordringer, som utbygging, klimaendringene og lovverk, og bruksreglene, presser reindriften.

– Samtidig hevder flere at statsforvaltningen forskjellsbehandler reindriftssamene. Forskjellsbehandling fører til at noen får hjelp, mens andre må klare seg selv når de møter ytre utfordringer, sier Danielsen.

Mangler verktøy

Bruksreglene har altså ikke blitt endret stort siden de ble utviklet for 15–20 år siden.

Flere reindriftssamer hevder at revideringen av reindriftsloven i 2007 og bruksreglene har gitt reindriftssamene en skakkjørt forvaltning uten noen verktøy. 

De har blitt fratatt sikkerhetsnettet der de kunne hjelpe hverandre. I stedet er de låst til bruksreglene, og disse er ikke åpne nok til at reindriften kan tilpasse seg endringer.

 Dermed blir ytre konflikter og endringer flyttet inn til den samiske reindriften.

– Enklere sagt er bruksreglene et selvstyre som mangler verktøy, et grunnlag for å «la bikkjene slåss», sier Danielsen.

Referanse:

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kommunale nettsider bryter loven

• 

  Voldsutøvere kan ha nytte av rask hjelp

• 

  Derfor får dyrene ekstra oppmerksomhet i jula

• 

  – Jeg er utrolig bekymret for at språkmodeller tar helt av, sier forsker

• 

  Fiskeoppdrett er minst skadelig for havbunnen i nord

• 

  Denne vesle ørreten døde av dykkersyke. Og ble et bilde på vannkraftens skjulte problem

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Nina Baron mfl.: Bærekraftig reindrift? Bruksreglenes påvirkning på reindriftssamenes selvstyre og klimatilpasning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 2025.  Doi.org/10.18261/tfs.66.3.1