Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Derfor får dyrene ekstra oppmerksomhet i jula
Forholdet mellom mennesker og dyr har tradisjonelt vært fylt med ritualer og folketro, spesielt i jula. Da skulle alle dyr ha det ekstra godt og kjenne på julefreden.
Småfugler og andre dyr får gjerne litt ekstra mye mat og godt stell i jula. – Mest sannsynlig har vi å gjøre med en gammel bondeskikk som gjelder omsorg for alt levende ved juletider, sier forsker Tor Erik Jenstad.(Foto: Nina Tveter / NTNU)
Det knirker i kald
snø der vi går med hendene fulle av julemat. Det er julaften,
noen timer før jula skal ringes inn.
Snøen drysser fra
trærne når vi henger opp fuglenek og biter med spekk i trærne i hagen. I
naboens fjøs humrer hesten fornøyd når han får epler og en bunt med gulrøtter.
Og nissen får en skål med grøt – som fjøsmusene kommer til å kose seg med i
julenatten.
Juletradisjonen knyttet til dyr har lange historiske røtter. Også dyrene skulle
kjenne at julefreden senket seg.
Ritualer og godt stell var viktig for å unngå ulykker
Historisk sett var
forholdet mellom mennesker og husdyr tett og respektfullt, og det var også fylt
med ritualer, folketro og overtro. Spesielt i jula.
I det gamle
bondesamfunnet var det vanlig å stå opp tidlig om morgenen for å stelle
husdyrene. Om morgenen første juledag var det imidlertid ikke uvanlig at budeia
eller husbonden var på plass i fjøs og stall allerede ved tre-fire-tida.
Da fikk hesten og
kyrne et godt fange høy, kornband, mel og kanskje litt av julematen. Katten og
hunden skulle ha silbulle – nysilt melk.
Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU er også ordbokredaktør og folkemusiker. Han holder ofte foredrag, deltar i radioprogram og har vært ast innslag i NRK-programmet Språkteigen.(Foto: Kagge forlag)
Det var vanlig å
foreta slike ritualer for dyrene for å verne dem mot vondt og øke trivselen.
Folk mente også at det hjalp å klappe og snakke med hvert enkelt dyr og si noen
godord til dem for å få hell med dyrene.
Mange fugler i neket varslet et godt år
Ekstra godt dyrestell
var også viktig for å unngå ulykker, ifølge folketroa. På julaften turte
ikke folk å sette seg til bords for å spise julemat før dyrene hadde fått godt
stell.
Skikken med å sette
opp kornband til fuglene på julaften, som et slags tegn utendørs på at jula er
kommet, er fortsatt levende den dag i dag. Mye fugl i kornbandet varslet godt
år, forteller språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU.
Det finnes ulike
forklaringer på skikken med julenek. En av dem er at fuglene ble så takknemlige
at de lot være å gjøre skade på åkeren til sommeren.
– Mest sannsynlig har
vi å gjøre med en gammel bondeskikk som gjelder omsorg for alt levende ved
juletider, sier Jenstad.
Rådyr kan dukke opp på fuglemateplassen for å sjekke om det er noen godsaker der.(Foto: Nina Tveter / NTNU)
Forbud mot jakt i jula
– Også villdyra
skulle ha fred i jula. Alle feller, snarer og lignende skulle ligge nede, sier Jenstad.
Denne tradisjonen er
videreført.
Også i disse dager skal dyrene i naturen å være i fred, ifølge norsk lov. Det er ikke tillatt med jakt og fangst i
juledagene 24.-31. desember.
Annonse
Se opp for julegeita
Små geiter laget av
halm er fortsatt en del av julepynten i mange hjem. Denne
tradisjonen stammer fra folketro om ei julegeit som lusket omkring husene på
gårdene i førjulstiden og fulgte med på om folk gjorde de juleforberedelsene
som var forventet.
– Tradisjon og
forestillinger om julegeita har gått vidt omkring over hele landet. Noe som går
igjen mange steder er at den var ei slags vette, et overnaturlig vesen som
nærmet seg gården i tida fram mot jul, sier Jenstad.
Julegeita ble nok
også brukt til å skremme ungene med, både for å få dem til å være snille og å
holde seg inne om kvelden i denne mørke tida, forteller han.
Julebukker eller geiter referer til tradisjonen med at disse dro rundt og sjekket om folk var i rute med juleforberedelsene.(Foto: Idun Haugan / NTNU)
«Tre uker før jul,
ligger geita på kvennlur», var et omkved i Sunndalen.
En kvennlur er en
lokal variant av kvernlur, som hører til i kvernhuset, der
hvor kornet ble malt. Etter hvert som jula nærmet seg kom geita inn på
gårdstunet, i vedskjulet, fjøset og etter hvert inn i huset, om det ikke var stelt skikkelig i stand til jul.
– Den var som et
slags arbeidstilsyn, sier Jenstad.
Juleforberedelsene startet tidlig også før
Mange synes dagens
juleforberedelser begynner i tidligste laget, men i tidligere tider startet
forberedelsene vel så tidlig.
– Før i tida strevde
de nok fra tidlig om høsten for å få gjort alt som skulle gjøres. Det var
arbeid som slakting, baking, rundvask og lysstøyping. Skikken var også gjerne
at alle skulle ha et nytt klesplagg til jul, sier forskeren.
Så omreisende håndverkere som
skreddere og skomakere hadde høysesong, legger han til.
Men det skulle ikke
være noe ekstravaganse og sløseri i førjulstiden. Særlig i adventstiden
skulle det være nøkternt, både i matveien og klesveien, forteller han.
Annonse
Kosten skulle være
enkel, og all god mat som ble laget skulle spares til selve jula. I
adventstiden brukte folk ofte gamle, slitte klær. Nye klær ble tatt i bruk
først på julaften.
Det var pålagt å brygge øl
En viktig
forberedelse var ølbrygging. Det var lenge lovpålagt å brygge øl til jul, og
skikken har holdt seg helt fram til moderne tider.
Tor Erik Jenstad
forteller at det var ulike regler og ritualer for hva som måtte gjøres for at
ølet skulle bli vellykket. Det var viktig å passe på at småfolket ikke tilsatte
noe i ølet som gjorde ølet ble skjemt.
Enkelte steder var
det korsing på øltønnene, og folk kunne ikke tråkke på dørstokker. Spesielt
viktig var det å gjøre de riktige ritualene når gjær skulle tilsettes ølet.
Noen mente det var
viktig å rope nedi ølet, mens andre var godt fornøyde om de fikk til en
brakfis, forteller forskeren.
– Øl har lange
tradisjoner, også i julehøytiden. Dette er en skikk fra lenge før Kristus, da
de drakk for et godt år, god avling og fred, de drakk som takk til Odin og Tor.
Kirken endret dette, slik at det ble slik at vi drakk som takk til Kristus og
jomfru Maria, sier Jenstad.
Dagens juletradisjoner er en salig blanding
Språkforsker Tor Erik
Jenstad forteller at dagens juletradisjoner er en salig blanding av hedensk, romersk
og kristne tradisjoner.
At såpass mange av
disse tradisjonene overlevde, tyder på at de sto sterkt i befolkningen, ifølge forskeren.
– Folk
gikk over fra å skåle for Tor og Odin til å skåle for Jesus og jomfru Maria,
men skikkene forble de samme, sier han.
Referanser:
Annonse
Store norske leksikon
Riksantikvaren
Ølbrygging og jul
• Gulatingsloven, etterfulgt av Magnus Lagabøtes landslov, påla bønder å brygge øl til vintersolverv og sommersolverv, samt vår- og høstjevndøgn, som en del av offerritualer for god avling og fred.
• Kristningen: Kong Håkon den gode tilpasset loven til kristendommen, hvor øl skulle brygges til Jesus og Maria ved jul, med strenge straffer (bøter, tap av gods) for de som ikke overholdt dette.
• Jul og drikkelag: Bryggingen var en sentral del av julefeiringen, hvor det ble holdt gilder og drikkelag for å hedre det nye året.