Det blir stadig flere eldre i Norge. Dette er ventet å skape høyt press på helse- og omsorgstjenestene i årene framover. 

Regjeringen lanserte i 2023 Bo trygt hjemme-reformen. Den skal bidra til at flere eldre kan bo i egen bolig lengst mulig. 

På oppdrag fra Husbanken har forskere kartlagt hva som kjennetegner gode og trygge boliger for eldre. Forskerne er fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet. 

De har også kartlagt hvilke eventuelle barrierer som hindrer utbyggere fra å bygge slike boliger.

Mange kommuner ønsker å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Kommuner i Norge befinner seg i en omstillingsprosess, sier forsker Katharina Herlofson. 

– Omsorgsboliger har vært en viktig del av tjenestetilbudet for eldre i kommunene. Men fremover må sannsynligvis flere ta grep om egen boligsituasjon.

Mange kommuner ønsker å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Det vil de gjøre ved at flere eldre blir ansvarlige og bevisste sin egen bosituasjon. Forskerne ser et økende fokus på å finne gode løsninger for å hjelpe eldre å bo trygt hjemme lenger.

Herlofson sier at det vokser frem en forståelse for at flere eldre kan tvinge frem nye måter å håndtere helse- og omsorgstjenester for dem.

Sosiale boligformer kan være en løsning

Et viktig mål i reformen er å bedre tilgangen til egnede boliger for eldre. Sosiale boformer trekkes spesielt fram. 

Dette er leiligheter som gir tilgang til felleslokaler og fellesfunksjoner. På den måten legges det til rette for større grad av nabofellesskap. Denne typen boligløsninger antas å bidra til økt sosial deltakelse, livskvalitet og trygghet.

– Gode boliger for eldre handler ikke bare om tilrettelegging for alderdom og funksjonsnedsettelser. Det handler også om eldres opplevelse av trygghet og tilhørighet, sier Herlofson. 

– Ikke minst er det viktig at boligene har et godt bo- og nærmiljø med muligheter for sosialt samvær og felles aktiviteter.

Tidligere forskning kan tyde på at sosiale boformer kan styrke mulighetene for at flere kan bli boende hjemme lenger.

– Eldre beboere i sosiale boformer rapporterer stort sett om bedret livskvalitet og økt sosial deltakelse. Likevel er det uklart om dette skyldes selve boformen eller om det handler mer om personlighetstrekk ved beboere som velger slike boformer, sier Herlofson.

Det er dessuten stor variasjon i hvor sosiale disse boformene faktisk er i praksis. 

– Det hjelper lite med fellesarealer dersom beboerne ikke treffes der, påpeker hun. 

Felles aktiviteter virker derfor å være viktigere for det sosiale fellesskapet.

Høye kostnader er en barriere for utbyggere

Forskerne har også intervjuet utbyggere. De mener at etterspørselen etter aldersvennlige leiligheter er der. De mener dessuten selv at de har kompetanse til å bygge slike boliger. 

Men den økonomiske risikoen står ofte i veien for å starte opp slike prosjekter.

– Tilrettelegging av boliger, fellesløsninger og eventuell service rettet mot eldre koster mye. Noen utbyggere er avhengige av delvis offentlig finansiering for å holde kostnadene nede for potensielle kjøpere, sier forsker Mari Mamre.

Noen utbyggere velger å ta ned størrelsen per boenhet. De bygger heller inn fellesløsninger som sosiale fellesrom. 

Noen alderstilpassede leiligheter inkluderer også fellestjenester som serviceverter. Slike tjenester er kostbare. Utbyggere opplever at beboere som ikke bruker tjenestene, heller ikke er spesielt villige til å betale ekstra for slike tilbud. 

Forskerne spør seg om det er klokt å flytte den økonomiske risikoen for utvikling av eldreomsorgen til utbyggerne.

Mamre forteller at kommunene kan spare betydelige beløp dersom flere eldre får tilgang til bedre tilrettelagte boliger i det private markedet. Dette er penger som ellers ville blitt brukt på offentlige helsetjenester som sykehjemsplasser og omsorgstilbud.

– Dette skaper et godt utgangspunkt for en vinn-vinn situasjon hvor både utbyggere og kommuner kan dra nytte av samarbeid. Samtidig etterspør mange utbyggere flere virkemidler og økt støtte for å kunne bygge flere aldersvennlige boliger for det private markedet, sier Mamre.

Lettere å flytte i kommuner som har hatt høy prisvekst

Hvor du bor, kan ha mye å si for mobiliteten på boligmarkedet. Markedsprisene for nye aldersvennlige leiligheter er ganske like over hele landet. Samtidig har prisveksten i boligmarkedet for øvrig vært veldig ulik i forskjellige deler av landet. 

Det har skapt regionale skjevheter. Det igjen får konsekvenser for mulighetene for å flytte til aldersvennlige boliger.

På landsbasis flyttet rundt 10 prosent av eldre mellom 65 og 74 år fra hus til leilighet mellom 2015 og utgangen av 2023. 

Andelen var høyest i Oslo med 14 prosent og lavest i Møre og Romsdal med 6 prosent.

– Variasjonen i mobiliteten i ulike deler av landet er altså stor, sier Herlofson. 

– Siden nye leiligheter som oftest er dyrere i pris enn husene de selger, så vil det for mange eldre bli et tapsprosjekt å flytte. Dermed er sjansene store for at de lar være, og heller blir boende i en bolig som ikke er spesielt godt egnet for alderdommen. Særlig skjer dette på mindre steder.

Referanse:

Katharina Herlofson mfl.: Gode boliger for eldre – erfaringer og utfordringer (PDF). Kort oppsummert, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem

• 

  Hvorfor statusjag blåser opp selvtilliten vår

• 

  Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpe

• 

  Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

• 

  Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sent

• 

  – Vi vil bare henge med folk som deler humor, preferanser eller verdier som oss selv

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER