Legemidlet lecanemab, som går under merkenavnet Leqembi, er utviklet av svenske Bioarctic i samarbeid med japanske Eisai, og er allerede godkjent i land som USA, Japan, Kina og Storbritannia.

Lecanemab er beregnet for behandling av mild kognitiv svikt og mild demens forårsaket av Alzheimers sykdom. Dette er den første godkjente sykdomsmodifiserende behandlingen mot Alzheimers sykdom. 

Medisinen virker altså ikke bare på symptomene, men påvirker det man mener er selve sykdomsutviklingen i hjernen ved Alzheimers sykdom.

Alzheimer-medisinen først avslått

– Det er ikke overraskende at EU-kommisjonen fulgte anbefalingen fra EMA, EUs legemiddelbyrå, 15. april i år. Det har imidlertid tatt lang tid, sier Selbæk.

EMA avviste først medisinen i juli i fjor.

– At EMA snudde skyldtes at produsenten kom med ytterligere informasjon, som gjorde at avveiningen mellom nytte og risiko bikket ned på nyttesiden, forklarer Selbæk.

Helt konkret retter Alzheimer-medisinen seg mot opphopning av beta-amyloid i hjernen. Beta-amyloid er et stoff mange forskere mener er en sentral årsak til utvikling av Alzheimers sykdom. 

Lecanemab fjerner nesten all synlig amyloid på bildediagnostikk, men har samtidig kun vist moderat symptomlindring i kliniske studier, altså studier på pasienter.

– Det er litt merkelig at effekten på symptomene er såpass liten selv om medisinen nesten fullstendig fjerner stoffet mange mener forårsaker sykdommen. Det kan tyde på at andre faktorer også spiller inn, eller at behandlingen rett og slett startes for sent, sier Selbæk i Aldring og helse-podden.

Han presiserer at medisinen bare er godkjent for pasienter som ikke har to kopier av risikogenet APOE ε4, et gen som øker risikoen for bivirkninger.

Bivirkninger av medisinen kan være hjernehevelse og små blødninger, noe som krever regelmessig MR-oppfølging av pasientene.

Når kommer medisinen til Norge?

Selv om medisinen nå er godkjent, gjenstår det en del spørsmål før den kan tas i bruk i Norge.

– Prosessen for å avgjøre hvordan den vil bli gjort tilgjengelig, ikke minst hvordan utredning og behandling skal finansieres, vil ta tid, sier Selbæk.

– Jeg tipper det tidligst kan skje neste år. Men det er fortsatt et åpent spørsmål, for prosessen er omfattende og involverer mange aktører, forteller han i Aldring og helse-podden.

Han peker også på at medisinen er svært dyr på nåværende tidspunkt. I USA er Leqembi priset til 26.500 dollar i året. Helsevesenet i landet rigger seg for en stor økning i bruk av medisinen, som gis som en intravenøs infusjon annenhver uke i ett år.

I Storbritannia har legemiddelorganet NICE (National Institute for Health and Care Excellence) opprettholdt sin beslutning om ikke å anbefale lecanemab i det offentlige helsevesenet. NICE vurderer at verken lecanemab eller det lignende legemidlet donanemab gir tilstrekkelig nytte i forhold til kostnadene. De beskriver effekten som beskjeden, og mener den ikke forsvarer ressursbruken behandlingen krever.

– Hvis han fortsatt er i den posisjonen han er i nå, etter høstens valg, tror jeg helse- og omsorgsminister Vestre vil måtte ta stilling til dette. Det vil innebære en betydelig kostnad for norsk helsevesen dersom medisinen skal tilbys gjennom det offentlige, for eksempel på blå resept, forteller Selbæk.

Referanser:

Christopher H. van Dyck mfl.: Lecanemab in Early Alzheimer’s Disease. The New England Journal of Medicine, 2023. DOI: 10.1056/NEJMoa2212948. 

Gareth Iacobucci: Benefits of Alzheimer’s drugs remain too small to justify costs, says NICE. BMJ, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1136/bmj.r1270 

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Eldre tåler varmen dårligere: Disse tegnene må man være obs på

• 

  Ny studie: De fleste eldre har noen å spørre om hjelp – men ikke alle har hjelpen nær

• 

  Kraftig økning i nye tilfeller av demens

• 

  Funn overrasket forskerne: Disse eldre fikk mest medisiner etter pandemien

• 

  Tanntråd gir lavere risiko for hjerneslag

• 

  Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER