Skjermen viser et ørkenlandskap, en bil og et veiskilt.

Brått er det to biler og ikke noe skilt.

Oppgaven er å klikke på riktig bil – den du så først. Og indikere hvor du så veiskiltet.

Etter hvert som du blir god på dette, blir det flere biler og skilt, og mer støy i bakgrunnen.

Og du får stadig kortere tid til å utføre oppgaven på.

Det kalles for «kognitiv speed training».

Hjernen trener på å tenke og reagere raskt.

Nå viser en ny studie at de som hadde vært gjennom slik reaksjonstrening, hadde lavere risiko for å utvikle demens – 20 år senere.

– En stor og viktig studie

ACTIVE-studien samlet inn data fra 2800 personer som var 65 år eller eldre på slutten av 1990-tallet.

De ble delt inn i tre grupper som fikk tre ulike typer hjernetrening. En for hukommelse, en for resonnering, også den som nå har vist effekt – prosesseringshastighet – reaksjonsevnen.

En fjerde kontrollgruppe fikk ingen trening.

Deltakerne ble fulgt opp etter fem, ti og 20 år.

Det er data fra den siste runden med oppfølging som nå er publisert.

– Den nylig publiserte studien tar utgangspunkt i en av de største og viktigste studiene av kognitiv trening som vi har, sier demensforsker og professor Geir Selbæk.

Han er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse ved Universitetet i Oslo.

25 prosent lavere risiko

Deltakerne i treningsgruppene skulle gjøre øvelsene sine ti ganger i løpet av 5-6 uker. Hver trening varte rundt 1-1,5 timer. Ikke alle fullførte ti økter. 

En undergruppe ble plukket ut blant de som hadde gjort minst åtte av ti økter. Disse fikk påfyll med fire treningsøkter til, som ble gjennomført 11 og 35 måneder etter første økt. 

Etter ti år hadde gruppene som hadde fått trening bedre fungering i dagliglivet enn de som ikke fikk trening. Og den gruppa som hadde trent på reaksjonsevnen – speed treningen – hadde 29 prosent mindre demens enn de som ikke fikk noe trening.

Etter 20 år så finner altså nå forskerne at de som trente på reaksjonshastighet, fortsatt har lavere risiko for demens enn kontrollgruppen – men bare de som fikk påfyll med ekstra økter.

• I kontrollgruppen hadde 49 prosent av deltakerne nå fått en demensdiagnose.
• Blant de som trente reaksjonshastighet med påfyll hadde 40 prosent av deltakerne fått diagnosen.
• Det tilsvarer 25 prosent lavere risiko sammenlignet med kontrollgruppen.

Dette var den eneste intervensjonen med en statistisk signifikant eller meningsfull forskjell sammenlignet med kontrollgruppen, skriver forskerne i en pressemelding.

Som å trene en vane

Forskerne lurer på om reaksjonstreningen var effektiv fordi den tilpasset seg deltakernes nivåer – i motsetning til de andre to hjernetreningene der alle fulgte samme strategi.

Reaksjonstreningen er dessuten læring som kan sette seg i kroppen som en vane, i motsetning til treningen for resonnering og hukommelse. Den minner mer om å lære seg fakta om et tema, ifølge forskerne.

– Å se at påfyll av reaksjonstrening henger sammen med lavere risiko for demens to tiår senere er bemerkelsesverdig. Det antyder at en ganske begrenset og ikke-medisinsk intervensjon kan ha langtidseffekter, sier professor i nevrologi Marilyn Albert.

Hun er en av forskerne bak studien og leder for Alzheimer’s Disease Research Centre ved Johns Hopkins universitetet i USA.

Noen skjevheter

– Det er positivt at man har hatt ressurser til å følge opp så mange deltakere i en randomisert studie i 20 år, sier professor Selbæk.

– Men resultatet må likevel tolkes med forsiktighet, mener han.

Gruppen som fikk påfyll av trening, var rekruttert blant de som var best til å følge opp treningen i utgangspunktet. Det er en skjevhet i utvalget.

Demensdiagnosene er hentet fra registre og kan være unøyaktige, forteller Selbæk.

Studien er dessuten publisert i et tidsskrift med litt lavere rangering enn de tidligere publikasjonene, noe som kan handle om svakheter i studien, tror demensforskeren.

Viktig å endre vaner, men ikke bli stressa

Så, er det nå vi alle begynner med reaksjonstrening etter fylte 65?

– Hvis man liker det, synes jeg absolutt at man kan holde på med øvelser knyttet til prosesseringshastighet, også om man er 90, sier Selbæk.

– Men det er vel fremdeles et åpent spørsmål hvor mye det reduserer risikoen for demens, legger han til.

For å forebygge demens anbefaler Selbæk ellers å satse på det vi vet er effektivt, for eksempel høreapparat hvis du hører dårlig, blodtrykksbehandling hvis du har høyt blodtrykk, forebygging og behandling av depresjon, fysisk og sosial aktivitet, kryssord eller sudoku hvis du liker det.

– Jeg tror det er viktig å endre vaner i en demensforebyggende retning, sier Selbæk.

– Men det er også viktig at ønsket om å endre livsstil for å minke demensrisiko ikke må bli en stressfaktor. Da kan effekten bli det motsatte av det vi ønsker.

LES OGSÅ

Denne vaksinen ga lavere risiko for å utvikle demens

1 av 10 eldre kvalifiserer til Alzheimers-behandling, viser norsk studie som er først i verden

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev