Den kraftfulle skapningen med bustete, mørk pels og skarpe støttenner snuser seg gjennom skogbunnen etter røtter, insekter og smådyr. Den formerer seg raskt, klarer seg fint i kaldt klima, kan bevege seg over store avstander og tilpasser seg lett nye områder.

Villsvinet har kommet tilbake til Europa, også her i nord. I vårt naboland Sverige er det anslagsvis 300.000 av dem. Selv i store byer som Berlin og Barcelona har villsvinet etablert seg.

Her i landet har vi som mål at vi ikke skal ha ett eneste individ. Det drives jakt med mål om utryddelse i de områdene der dyret finnes langs svenskegrensa.

– Norges holdning til villsvin skiller seg kraftig ut i Europa, sier Erica von Essen, utmarksforsker ved Universitetet i Innlandet og Stockholms universitet.

Den svenske forskeren har studert forvaltningen av villsvin i 15 forskjellige land, og spesielt hvilket syn vi nordmenn har på den ville grisen i prosjektet «Pig non grata» – «Den uønskede grisen». 

En naturlig art i Norge?

Her i landet har dyret trolig vært utryddet i mer enn 1000 år

– Andre land i Europa har hatt noe villsvin, eller i hvert fall hatt det som motiv i fortellinger og malerier. I Norge er det så lenge siden dyret var i landskapet at det ikke er del av landets kulturminnetradisjon, sier von Essen.

De siste årene har vi igjen fått villsvin i Norge, særlig i Østfold og oppover til Elverum i nord. Det foregår nå overvåkning med viltkamera for bedre å kunne anslå antallet.

Villsvinet var utryddet også i Sverige i en kortere periode, og dagens villsvin stammer fra individer som har rømt fra villsvin-farmer. Likevel har svenskene erklært at de er en naturlig del av svensk natur. Bestanden har økt raskt siden 1990-tallet.

Norske myndigheter vil bekjempe villsvinet og har erklært dyret som fremmed og uønsket.

Ulik praksis og holdning i Europa

Villsvinet er omdiskutert i hele Europa. Det kan gjøre store skader i hager og på dyrket jordbruksareal. Det kan utgjøre en fare i trafikken. I tillegg utgjør det en smitterisiko til tamme griser, noe som ble aktualisert med utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige høsten 2023.

Likevel: Ingen andre land enn Norge har nullvisjon med utgangspunkt i at dette dyret ikke hører hjemme i naturen vår, ifølge von Essen.

I Danmark setter de opp gjerder mot Tyskland for å holde innvandrende gris ute, men der er begrunnelsen at de vil beskytte den viktige svinenæringen. I andre land er det erklært at det ikke skal være villsvin i byene eller i fjellene.

– Det er i økende grad en krig mot villsvin i Europa. Bøndenes foreninger er opptatt av saken. Men det er strukturelle problemer, særlig hvem som skal stå for jakten.

Skrekkhistorier dominerer

Det er ikke mye diskusjon om villsvin i Norge. Heller ikke dyrevernere har engasjert seg i særlig grad, påpeker von Essen.

Gjennom det flerårige forskningsprosjektet, finansiert av Forskningsrådet, har Erica von Essen ønsket å avdekke de faktiske diskusjonene som pågår, som ikke kommer fram i diskusjonen i offentligheten. Hun har studert holdninger til dyret blant både bønder, jegere, beslutningstakere og forvaltere.

– Gjennom skrekkhistorier fra Europa har villsvinet blitt et mytologisert dyr som symboliserer vår frykt for naturen og det ukjente, sier hun.

Von Essen mener diskusjonen i Norge er hypotetisk og spekulativ. Jegere og bønder deler anekdoter om hvor bra eller dårlig det går i andre land.

– De fleste nordmenn har ingen erfaring med dette dyret. Da bygger de oppfatningene sine på et skrekkbilde, et «spøkelsesvillsvin», basert på det de har hørt og fått med seg fra media.

Nysgjerrighet hos jegere

Forskeren har vært spesielt interessert i jegerne. I Sverige har villsvinjakt blitt stort: hvert år felles mer enn 100.000 dyr. Det er mer enn antallet elger som felles.

I den norske jegerstanden er det en del positive holdninger til villsvin, viser forskningen hennes.

– Villsvinjakt er en eksklusiv og litt annerledes form for jakt, nettopp fordi det er et så sjeldent dyr.

Mange steder og i mange kulturer regnes jakt på villsom som «macho», sier hun. Hanndyrenes størrelse og vilje til å forsvare seg gjør jakten krevende og innebærer en viss risiko, noe som gir prestisje i jegermiljøet.

Samtidig er norske jegere kritiske til det etiske i jaktformen i andre land og det de mener er «troféjakt», viser studien. Og stemningen ble påvirket negativt av utbruddet av svinepest i Sverige i 2023.

Dessuten vil det, som i andre land, bli et spørsmål om hvordan det legges til rette for jakt.

– Ikke alle jegere synes det er meningsfullt å sitte på en kald åteplass om natten. De må ha et utbytte av jakten, de kan ikke drives bare av pliktfølelse.

I dag får jegere 3000-5000 kroner i godtgjørelse hvis de sender inn prøver til Veterinærinstituttet.

Nullvisjonen for fall?

Villsvinet har altså vært utryddet i tusen år i Norge. I økologisk sammenheng er ikke det så lenge, mener von Essen.

– Det er sannsynlig at villsvinet i flere tusen år før dette var del av det norske skoglandskapet og bidro i økosystemet ved å rote i jorda. Vi vet for lite om hvordan villsvinet påvirker det biologiske mangfoldet, det er en av grunnene til at diskusjonen blir så løs og usikker.

Hun tror en debatt om villsvin vil presse seg fram i Norge når det blir flere av dem og over større områder.

For – hun har ingen tro på at nullvisjonen vil vare så lenge svenskene har en helt annen tilnærming.

– Norge er selvfølgelig helt avhengig av hvordan Sverige håndterer dette. Det er ingen tegn til at bestanden vil gå ned der. Det er egentlig bare øysamfunn som kan ha en realistisk nullvisjon, sier forskeren.

Referanser:

Erica von Essen mfl.: The beast from the east: Preparing for cross-border wild boars in Norway. Geoforum, 2025. Doi.org/10.1016/j.geoforum.2025.104421

Erica von Essen mfl.: Hunting for volunteers: Toward understanding embedded motivations for citizen science contributions among Norwegian hunters in the case of wild boar. Journal of Environmental Management, 2025. Doi.org/10.1016/j.jenvman.2024.123659

Erica von Essen mfl.: The many boar identities: understanding difference and change in the geographies of European wild boar management. Journal of Environmental Planning and Management, 2023. Doi.org/10.1080/09640568.2023.2269312

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.