– Vi kan lære av erfaringene fra Danmark i flyktningpolitikken, mener forsker
Da Danmark kuttet ytelsene til flyktninger, økte sysselsettingen raskt. Men etter litt tid gikk det ikke så bra. Nå foreslår regjeringen en reform i Norge som har en del likhetstrekk med den danske.
Axel West Pedersen mener at både Norge og Danmark kan ha til felles at de bruker lanseringen av en flyktningereform som politisk taktikk. – Retorikken handler om å være «tøffere» mot flyktninger. Altså et ønske om å vise at landet ikke er særlig attraktivt å reise til.(Foto: OsloMet)
Regjeringen vil erstatte dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte med én ny stønad: integreringsstønad.
Det skal stilles krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Og stønaden skal være så lav at det lønner seg for flyktningene å komme i jobb.
Lav sysselsetting
Bakgrunnen for forslaget er at sysselsettingen blant flyktninger i Norge bare er på rundt 50 prosent, noe som er klart lavere enn i resten av befolkningen.
– I dag får flyktninger mer i ytelser enn gjennom vanlig, lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være, sa arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng da hun lanserte de nye forslagene til flyktningpolitikk.
Hvis forslaget går igjennom, vil dette den største omleggingen i integreringspolitikken på over 20 år.
Utelater sentrale studier
Regjeringen har nå sendt forslaget ut på høring. I høringsnotatet viser de til mye forskning fra andre land, blant annet Danmark.
– Det vises til mye forskning og det er en stor og nyansert diskusjon av ulike virkemidler her. Men det er to sentrale nye danske studier som ikke er omtalt, mener Axel West Pedersen, professor i sosialpolitikk ved OsloMet.
I disse studiene har tre økonomer undersøkt hvilken effekt omfattende kutt i kontantytelser for flyktninger fikk på lang sikt.
Det gikk bra i starten
Studiene viser at sysselsettingen blant nyankomne flyktninger i Danmark økte betydelig i tiden etter at ytelsene ble kuttet i 2002.
I tiden etter reformen doblet faktisk deres gjennomsnittlige arbeidsinntekt seg.
Men økningen ser større ut enn den reelt var, mener Pedersen.
– Fordi så få i denne gruppen var i arbeid i utgangspunktet, ser økningen større ut enn den reelt var i absolutt forstand. Mange sto fortsatt utenfor arbeidslivet.
Effekten var kortvarig. Etter fem år forsvant den helt, særlig blant flyktninger som var bosatt i områder med lav etterspørsel etter lavkvalifisert arbeidskraft.
Forskerne forklarer det med at flyktningene tok de første tilgjengelige lavtlønnsjobbene uten å få kvalifisering. Dette svekket muligheten deres for å komme videre i arbeidsmarkedet.
Reformen i Danmark fikk flere alvorlige, negative effekter på lang sikt, viser de to studiene. Forskere har oppsummert resultatene i en artikkel.
Barna fikk dårligere karakterer, svakere språkkunnskaper og færre år med fullført utdanning. På lengre sikt hadde de også lavere inntekt og høyere risiko for kriminalitet.
Forskerne forklarer dette med at foreldrene fikk svakere økonomi i barndommen deres.
Det er noe å lære fra Danmark
Axel West Pedersen mener at erfaringene fra Danmark kan være relevante for Norge, selv om reformene ikke er identiske.
– Den danske reformen var først og fremst et kraftig kutt i ytelser. Den norske modellen er mer sammensatt og inneholder også kvalifisering.
Likevel er det noe å lære fra dette, mener han.
– Det er riktig å forsøke å få flyktninger i arbeid. Sosialhjelpssystemet kan være en fattigdomsfelle. Men det er også noen opplagte dilemmaer her.
Høye levekostnader
For mange grupper, særlig store barnefamilier, kan fallet i inntekt bli betydelig, sier Pedersen.
Mange flyktninger bosetter seg i Oslo-området, der de fleste jobbene finnes for de med lite formell utdanning. Samtidig er levekostnadene høye i dette området.
Høringsnotatet bygger på forutsetninger om lave husleier, for eksempel 13.000 kroner i måneden for en familie med to barn.
Annonse
Dette er lite realistisk i Oslo, hvor leieprisene er mye høyere, mener Pedersen.
– Flytter folk til områder med lavere husleie, kan de også havne i svakere arbeidsmarkeder.
Dette så forskerne i Danmark, der mange av de som fikk lavtlønnende jobber utenfor storbyene ikke kom seg videre.
Rart å ta bort bostøtten
I dag dekkes høye boutgifter gjennom sosialhjelp og bostøtte. Regjeringen vil fjerne disse. I stedet foreslår de et standardisert tillegg for å bo i pressområder på rundt 27.000 kroner i året.
– Men for en stor familie er husleien i Oslo langt høyere enn dette. For barnerike familier i pressområder kan inntekstfallet bli betydelig, mener Pedersen.
Forskeren mener at det er viktig at ytelsesnivåene er høye nok for alle familietyper. Derfor synes at han at det blir litt rart å ta flyktninger ut av bostøtten.
– Bostøtten har sine svakheter, blant annet fordi den har et dårlig insentiv for arbeid. Men fordelen er at den tar hensyn til hvor mye folk faktisk betaler i husleie.
Politisk taktikk?
Axel West Pedersen mener at både Norge og Danmark kan ha til felles at de bruker lanseringen av en slik reform som politisk taktikk.
– Retorikken handler om å være «tøffere» mot flyktninger. Altså et ønske om å vise at landet ikke er særlig attraktivt å reise til.
Det kan altså også ligge innvandringsregulerende hensyn bak forslaget, slik man så i Danmark, tror Pedersen.
