«En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt». Slik begynner teksten om «den gode kone» i Ordspråkene 31:10-31 i Det gamle testamentet. 

Du kan lese hele teksten i faktaboksen i bunnen av denne artikkelen.

Teksten beskriver en arbeidsom og klok kone som står på for familien sin fra tidlig morgen til langt på natt.

I kirker i den vestlige verden brukes denne teksten lite. I Afrika derimot brukes gjerne teksten i undervisningen av unge kvinner.

– Teksten ses som en rettesnor for hvordan kvinner bør oppføre seg når de blir gift, sier Kjersti Wee. 

Hun har forsket på hvordan kvinner i den lutherske kirken på Madagaskar forstår og forholder seg til teksten om «den gode kone».

Bruker teksten i oppdragelsen

I arbeidet med studien har Wee intervjuet 14 kvinner i den gassisk-lutherske kirken på Madagaskar. Alle var gift og hadde erfaring som både mor og ektefelle.

– Kvinnene fortalte at de fra ung alder ble oppdratt av foreldrene til å oppføre seg i tråd med bibelteksten, forteller hun.

Teksten bidro til å forme kvinners selvforståelse og forventninger til egen rolle.

– Kirken var hovedårsaken til at bibelteksten ble brukt som mal for kvinners oppførsel. Den brukte teksten både i forkynnelse og i undervisning i bibelgrupper for jenter og kvinner, sier hun.

I den gassisk-lutherske kirken er kvinner fremdeles underordnet menn. Wee påpeker at teksten om den gode kone ofte blir brukt til å opprettholde kjønnsroller i stedet for å utfordre dem.

Har som mål å bli som den gode kone

Kvinnene i studien fortalte at de kjente seg igjen i den flere tusen år gamle teksten. De mente den var relevant for deres eget liv og hverdag.

– Alle kvinnene hadde som mål å bli som den gode kone. De anså det nærmest som et krav at kvinner burde forsøke å etterlikne kvinnen i teksten, forteller Wee.

Flere av kvinnene uttrykte imidlertid at idealet var uoppnåelig. De omtalte den gode kone som «a superwoman» og «a perfect wife». At standarden var så høy, bidro til en følelse av utilstrekkelighet.

Kun to av kvinnene stilte enkelte kritiske spørsmål til teksten.

– Den ene var usikker på om teksten kunne brukes som en mal for hvordan kvinner bør oppføre seg i dag. Den andre mente at teksten var utdatert, forteller hun.

Til tross for de kritiske bemerkningene, mente de likevel at kvinner bør forsøke å leve som den gode kone.

Mannsdominert forkynnelse

Wee mener denne forskningen er viktig fordi det aldri før har vært forsket på hvordan kvinner i den gassisk-lutherske kirken forstår og bruker en bibeltekst. 

Dette til tross for at kvinnene utgjør flertallet av kirkegjengerne.

– Kvinner og barn fyller opp gudstjenesten i den gassisk lutherske kirken hver søndag, men de har ofte få muligheter til å påvirke forkynnelsen, forteller hun.

Kvinner kan foreløpig ikke bli ordinert til prest i kirken.

Wee forteller at kirken i Afrika stadig vokser. Med en stor andel kvinner i forsamlingen spiller kvinnene en viktig rolle.

– Det er derfor nødvendig å lytte til dem og forstå hvordan den mannsdominerte forkynnelsen av teksten om den gode kone påvirker deres hverdag, sier hun. 

Referanse: 

Kjersti Wee: How do ordinary Malagasy women relate to the text about the good woman in Proverbs 31:10-31? Doktoravhandling ved VID vitenskapelige høgskole, 2025. Sammendrag. 

Den gode kone

En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt.

Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.

Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.

Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst.

Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra.

Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.

Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark.

Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer.

Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.

Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.

Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige.

Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær.

Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.

Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.

Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen.

Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.

Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.

Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød.

Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros:

«Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.»

Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.

Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Kilde: Ordspråkene 31:10-31 i Det gamle testamentet

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Skeive savner hjelp ved partnervold

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

• 

  Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst. Det kan gjøre alderdommen enklere

• 

  Pasienter kan risikere å møte sykepleiere som ikke er skikket til yrket

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER