En
dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt
mer enn perler er hun verdt.
Mannen
stoler på henne i sitt hjerte, han
mangler ikke vinning.
Hun
gjør bare godt imot ham, aldri
noe ondt så lenge hun lever.
Hun
skaffer seg ull og lin, hendene
arbeider med liv og lyst.
Hun
er som handelsskipene, hun
skaffer mat langveisfra.
Før
dagen gryr, er hun oppe, gir
mat til sitt hus og
setter tjenestejentene i arbeid.
Hun
ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for
det hun har tjent, planter hun en vinmark.
Styrke
er beltet hun har om livet, hun
tar i med sterke armer.
Hun
merker at forretningene går bra, hennes
lampe slukner ikke om natten.
Hun
legger hendene på rokken, og
fingrene griper om teinen.
Hun
åpner hånden for den som lider nød, rekker
hendene ut til den fattige.
Kommer
det snø, er hun ikke redd for sine, for
alle i huset har ekstra klær.
Hun
lager sine egne tepper, hun
har klær av lin og purpur.
Hennes
mann er aktet i byporten, der
han sitter med landets eldste.
Hun
lager linklær som hun selger, og
leverer belter til kjøpmannen.
Styrke
og verdighet er hennes drakt, hun
ler mot dager som kommer.
Hun
åpner munnen med visdom, kjærlig
rettledning har hun på tungen.
Hun
ser etter hvordan det går i huset, og
spiser ikke latskaps brød.
Barna
står fram og priser henne lykkelig, mannen
gir henne ros:
«Mange
kvinner har vist at de er dyktige, men
du overgår dem alle.»
Ynde
svikter, og skjønnhet forgår; men
en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
Pris
henne for frukten av hennes arbeid, hennes
gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Kilde: Ordspråkene 31:10-31 i Det gamle testamentet