– Hvis vi legger for mye vekt på risikoen for å bli utsatt for vold på nytt, risikerer vi å skyve skylden og ansvaret over på offeret, sier professor ved VID vitenskapelige høgskole, Margunn Bjørnholt.

Hun har forsket på såkalt reviktimisering. Det vil si at et voldsoffer blir utsatt for vold på nytt, av en annen gjerningsperson. 

– Vi vet at de som har vært utsatt for vold eller overgrep som barn eller ungdom har økt risiko for å oppleve vold og overgrep senere i livet. Det er gjennomgående i all forskning, sier hun. 

Vold er vanskelig å avdekke

Bjørnholt er opptatt av hvordan fagfolk kan bruke denne kunnskapen til å forebygge vold. 

Hun forteller at de voldsforebyggende tiltakene i dag i stor grad handler om å tidlig avdekke hvem som er utsatt, og forsøke å hjelpe dem. 

– Blant annet spør helsestasjonen alle kvinner som kommer til svangerskapskontroll om de er utsatt for vold, forteller hun. 

Problemet er at få svarer ja på dette spørsmålet.

– Vold er ikke så lett å avdekke. For å hindre gjentatt vold, kan man ikke bare ha søkelys på offeret, sier hun.

Bør ha gode systemer for alle

Bjørnholt mener konsekvensen av dette er at vi bør satse på gode støttesystemer for alle, i stedet for å forsøke å fange opp dem i risikosonen. Et eksempel i hennes forskning er fødselsomsorgen. 

– Noen av dem som har blitt utsatt for overgrep, blir retraumatisert under fødsel. Da hjelper det ikke å spørre om overgrep før de har født, sier hun. 

Hun påpeker at hvis fødselsomsorgen er god for alle, vil det hjelpe også dem som er ekstra utsatt. 

Vi må legge mer vekt på samfunnets ansvar

Bjørnholt sier vi må legge mer vekt på samfunnets ansvar for å forebygge og stoppe vold. 

– Faren for gjentatt vold henger i stor grad sammen med hvordan institusjoner som skole, helsevesen, politi og barnevern møter utsatte personer over tid, sier hun. 

– Hvis familien, skolen eller helsevesenet ikke reagerer riktig på varsler eller behov for hjelp, kan det føre til at volden ikke blir oppdaget. Da får ikke den utsatte hjelp, voldsutøveren blir ikke stoppet og volden kan fortsette, sier hun. 

Kan i verste fall bidra til vold

Bjørnholts forskning viser at samfunnets institusjoner i verste fall kan bidra til å legge til rette for vold. 

Et eksempel er en ung jente som ble slått av en gutt i klassen. Da hun sa fra, sa læreren at det sikkert var fordi han var forelsket i henne. 

– Skolen omdefinerte vold som kjærlighet. Det bidro til at hun havnet i sitt første voldelige forhold. En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv, sier hun. 

I sin forskning har Bjørnholt også vært opptatt av vold som fortsetter selv etter at forholdet er avsluttet. Hun har introdusert begrepet fortsettelsesvold.

– Voldsutsatte mødre kan oppleve at rettsvesenet og hjelpesystemet blir en del av fortsettelsesvolden. De blir tvunget til å samarbeide og tilrettelegge for voldsutøverens kontakt med barna. Det øker faren for gjentatt vold, sier hun. 

Vi vet for lite om voldsutøverne

Bjørnholt forteller at forskning på vold i hovedsak har handlet om dem som er utsatt, mens man vet mindre om voldsutøverne. 

– Nyere studier har vist at flere voldsutøvere er serievoldsmenn. Så lenge samfunnet gjør lite for å stoppe dem, vil de fortsette å begå vold og overgrep mot nye ofre i nye relasjoner, sier hun. 

En siste grunn til at hun vil bort fra et ensidig søkelys på voldsofferets risiko for å bli utsatt på nytt, er at økt risiko ikke er det samme som skjebne. 

– Mange får gode liv, selv om de har opplevd vold eller overgrep som barn eller ungdom. Økt risiko på gruppenivå betyr ikke at noen er dømt til å oppleve vold eller overgrep igjen.

Referanser:

Margunn Bjørnholt: The social dynamics of revictimization and intimate partner violence: an embodied, gendered, institutional and life course perspective. Nordic Journal of Criminology, 2019. Doi.org/10.1080/14043858.2019.15681

Margunn Bjørnholt: Fagartikkel: Reviktimisering – fra individuell risiko til institusjonelt ansvar for gjentatt vold. Rådet for psykisk helse.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Skeive savner hjelp ved partnervold

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

• 

  Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst. Det kan gjøre alderdommen enklere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER