– De fleste kjenner ikke fortellingen om Jesu fødsel fordi de har lest Bibelen, men fordi de har sett julespill eller lært om det på skolen, sier forsker Anna Rebecca Solevåg ved VID vitenskapelige høgskole.

Hun er ekspert på Det nye testamentet. Det er der vi finner fortellingene om Jesu fødsel. 

– Egentlig står det veldig lite i Bibelen om hendelsene rundt Jesu fødsel. Det er langt flere fortellinger om Jesus som voksen, sier hun. 

Verken stallen, herberget eller de tre vise mennene Kaspar, Melkior og Baltasar nevnes i Bibelen.

Juleevangeliet er en blanding av to historier

Men hva med Juleevangeliet? Finnes ikke fortellingen om herberget som var fullt og barnet i krybben som fikk gaver av de tre vise menn der?

– Det vi kjenner som julefortellingen er egentlig en blanding av to historier, forteller Solevåg. 

Jesu fødsel omtales nemlig to steder i Bibelen: I evangeliet etter Lukas og evangeliet etter Matteus. Fortellingen vi kaller Juleevangeliet er hentet fra Lukas.

– Historiene i Matteus og Lukas er veldig ulike. Det eneste de har til felles er at Jesus blir født i Betlehem, og at Josef og Maria er til stede, forteller hun. 

Gjennom århundrene har de to fortellingene blitt vevd sammen til én. I tillegg har nye elementer blitt lagt til – som ikke finnes i noen av dem. 

Verken stall eller herberge nevnes i fortellingene

For å ta stallen først: Verken Lukas eller Matteus nevner noen stall. 

– Lukas skriver at Maria svøpte Jesus og la ham i en krybbe. Derfor har folk sett for seg at dette foregikk i en stall, sier Solevåg. 

Hun har en annen forklaring på hvor jesusbarnet ble født.

– I tidligere norske bibeloversettelser stod det at «det var ikke plass til dem i herberget». Mange har sett for seg et slags fullbooket pensjonat, sier hun. 

I den nyeste oversettelsen er ordet «herberge» utelatt. I stedet sier teksten at «det var ikke husrom for dem». Det stemmer bedre overens med originalteksten. 

Jesus blir sannsynligvis født i et privat hjem

Solevåg mener Jesus mest sannsynlig ble født i et privat hjem.

– I Palestina på Jesu tid var husene gjerne enkle bygg med ett rom for familien og ett rom for dyrene. Hvis folk hadde gjester, måtte de bruke også det rommet som dyrene var i, sier hun. 

Det var i et slikt rom hun mener Jesus ble født. Krybben ble da en naturlig babyseng. Om det også var dyr til stede, vites ikke. 

At Maria kom ridende på et esel og de tre vise menn på kameler, er heller ikke noe bibeltekstene beskriver. 

Hvem besøkte jesusbarnet?

Matteus forteller hvordan vismenn fra Østen kommer for å tilbe jesusbarnet. Men han skriver ingenting om hvor mange de var eller hva de het.

– Han skrev at det kom «noen vismenn». Det eneste vi vet er altså at de var mer enn én, sier hun. 

Det han imidlertid beskriver, er de tre gavene gull, røkelse og myrra. Da er det ikke unaturlig å se for seg at tre personer kom med en gave hver.

Gjeterne så ingen stjerne

I Matteusevangeliet er det stjernen som leder de vise menn til Jesus. I Lukas og Juleevangeliet nevnes ingen stjerne. Derimot forteller englene til noen gjetere på marken at en frelser er født. 

I denne historien er det bare gjeterne, og ingen vise menn, som besøker jesusbarnet. 

Solevåg har forsket på disse gjeterne. 

– I kunsten fremstilles gjeterne vanligvis som voksne menn. Men hvem var gjetere på Jesu tid? Det var barn. Og gjeterne kunne være både gutter og jenter, sier hun. 

Som bibelforsker er Solevåg mest opptatt av hva de to forfatterne Lukas og Matteus ønsker å formidle med sine tekster. 

Hva ville Lukas og Matteus formidle?

– Hos Lukas er det gjeterne som først får budskapet om Jesu fødsel. Hans poeng er at Jesus er kommet til verden for å sette de undertrykte fri. Da gir det mening at det er noen langt nede på rangstigen som blir de første til å få møte jesusbarnet, sier hun. 

Matteus er mer opptatt av det storslagne ved begivenheten. 

– Han legger vekt på vise menn, kostbare gaver og Jesus som jødenes konge. Han er opptatt av at dette er en kosmisk hendelse. De vise menn kan tyde ut av stjernene at Jesus er født, sier hun. 

Hva som faktisk skjedde, får vi trolig aldri vite. 

– Vi vet at det fantes en person som het Jesus. Det finnes det både kristne og ikke-kristne kilder på. Men det er få kilder rundt selve fødselen. Det finnes faktisk bare disse to, som begge har et mytisk preg, sier hun. 

Referanse:

Rystad, Linn Sæbø mfl.: Kapittel: «Å være hyrde er å være mor» – muligheter og fallgruver for kvinner i pastorroller." I: Synlig og usynlig: Kvinner i pastorroller, redigert av Linn Sæbø Rystad og Hilde Marie Øgreid. Oslo: Verbum Akademist, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Fant svakheter i det norske systemet: Polske arbeidere kan ende i fattigdom og hjemløshet

• 

  – En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv

• 

  Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Skeive savner hjelp ved partnervold

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER