Ny studie kan si noe om hvorfor det store istidsdyret forsvant.
Ullhårde neshorn var dekket av tykk pels og levde i tørre områder i nordlige deler av Europa og Asia gjennom mange istider.(Illustrasjon: Ozja / Shutterstock / NTB)
Forskere klart å hente ut DNA fra ullhåret neshorn fra en liten kjøttbit som lå i magen på en ulv.
Både ulven og neshornet døde for 14.400 år siden. Det er tett opp mot tiden da de ullhårede neshornene forsvant, som antas å være for rundt 14.000 år siden.
Funnet er presentert i en ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Genome Biology and Evolution.
– Så vidt vi vet, er dette det yngste ullhårete neshornet som vi har genomet til, sier Camilo Chacón-Duque, som var med på studien, til The Guardian.
Det bød på en spennende mulighet. Forskere har sammenlignet genomet med neshorn som levde tidligere. Resultatene overrasket.
En godt bevart ulveunge ble funnet i permafrosten i Sibir.(Foto: Mietje Germonpré)
Studien er gjort av forskere ved Centre for Palaeogenetics i Sverige.
En godt bevart ulvevalp ble funnet i permafrosten i Tumat, nordøst i Sibir i 2011. Ulvevalpen var bare to måneder da den døde, antagelig fordi et ras gikk over hiet dens.
Tydeligvis hadde valpen spist kort tid i forveien, for i magen fant forskere en bevart kjøttbit med pels.
DNA-analyser viste at det var ullhåret neshorn valpen hadde spist. Forskerne klarte å få så gode DNA-avlesninger fra kjøttklumpen at de kunne rekonstruere genomet til neshornet.
– Det var veldig spennende, men også svært krevende, å hente ut et komplett genom fra et så uvanlig prøvemateriale, sier student Sólveig Guðjónsdóttir, som var med på studien, i en pressemelding.
Denne kjøttbiten fant forskerne i magen på ulven.(Foto: Love Dalén/ Stockholm University)
Lite innavl
Forskerne har sammenlignet genomet til Tumat-neshornene med to andre som levde for 18.000 and 49.000 år siden.
Når en art i ferd med å utryddes, ser forskerne ofte lavere genetisk diversitet, innavl og flere skadelige mutasjoner ettersom det blir færre dyr.
Men forskerne fant ingen tegn til dette.
– Analysene våre viste et overraskende stabilt genetisk mønster, uten endringer i graden av innavl gjennom titusenvis av år før de ullhårete neshornene døde ut, sier Edana Lord, som også var med på studien.
Forskerne konkluderer derfor med at populasjonen var stabil, bare noen få hundre år før de forsvant.
– Hva som enn tok livet av arten, så skjedde det fort, sier Chacón-Duque til The Guardian.
Hvis det var mennesker som tok knekken på de ullhårete neshornene, kunne vi sett at det hadde blitt færre og færre neshorn over tid.
– Resultatene våre viser at ullhårete neshorn hadde en levedyktig bestand i 15.000 år etter at de første menneskene ankom det nordøstlige Sibir. Det tyder på at klimaoppvarming snarere enn menneskelig jakt forårsaket utryddelsen, sier Love Dalén, professor ved Centre for Palaeogenetics.
Forskerne skriver at utryddelsen trolig skjedde raskt under en mild periode mot slutten av istiden. Denne perioden kalles Bølling–Allerød-perioden og strakte seg fra for 14.700 til for 12.800 år siden.
Et nytt punkt på tidslinjen
Nic Rawlence, paleoøkolog ved University of Otago i New Zealand, sier til tidsskriftet Nature at det er fantastisk at gruppen klarte å generere et genom fra kjøttbiten.
– Studien tilfører et nytt og viktig tidspunkt i den evolusjonære historien til det ullhårete neshornet, sier han.
Det er fortsatt noe debatt om når de store dyrene egentlig døde ut, skriver Nature.
Det er funnet 9.800 år gammelt DNA fra ullhåret neshorn i jordprøver, slik som i denne studien. Men det er altså ikke funnet levninger og bein fra ullhåret neshorn som er like unge.
