Jo eldre kvinner blir, jo færre og dårligere egg har de. Dette er en av hovedårsakene til infertilitet hos kvinner som prøver å bli gravide.

Men bortsett fra å fryse ned egg mens man fortsatt er yngre, så er det per i dag ingen metoder som kan bedre kvaliteten på eventuelle gjenværende egg.

– Det er et stort umøtt behov, sier Agata Zielinska til avisa The Guardian.

Hun er en av forskerne bak en ny metode som hun håper kan bli verdens første behandling for å forbedre eggkvaliteten til gamle egg.

Zielinska er også en av direktørene i selskapet Ovo Labs, som håper å bringe metoden til markedet.

Nesten halvert antall defekte egg

I tidligere studier har forskerne funnet ut at jo eldre eggene blir, jo mindre har de av et protein som heter Shugoshin 1. Proteinet er viktig for at celledeling i eggene foregår som den skal, slik at det har riktig antall kromosomer.

I en ny studie har de nå injisert dette proteinet, eller snarere mRNA – altså oppskriften til proteinet – i egg donert fra kvinner ved en fertilitetsklinikk.

Resultatet var tydelig.

Blant eggene som ikke fikk injeksjon, var 53 prosent defekte.

Blant eggene som fikk en injeksjon, gikk tallet ned til 29 prosent defekte egg.

– Vi kan altså nesten halvere antallet egg med abnormalt antall kromosomer. Det er en fremragende forbedring, sier professor Melina Schuh til The Guardian.

Hun er direktør ved Max Planck Institute for Multidisciplinary Science i Tyskland og også en av grunnleggerne av Ovo Labs.

Gjenopprettet til yngre nivåer

Schuhs laboratorium har forsket på kvinners egg i over 20 år. De fleste kvinner tidlig i 40-årsalderen har egg, forteller hun til The Guardian. Men svært mange av dem har feil antall kromosomer.

– Det som er virkelig flott her, er at vi har identifisert ett enkelt protein som blir redusert med alderen. Så har vi gjenopprettet det til yngre nivåer, og så har det en stor effekt, sier hun.

– Vi gjenoppretter simpelthen den yngre situasjonen med metoden vår.

Studien er foreløpig publisert som en såkalt preprint – den er altså ikke vurdert av andre forskere ennå. Den er også presentert på en fertilitetskonferanse i Edinburgh i Skottland.

– Dette har vi ventet på

Peter Zoltan Fedorcsak er professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Han er imponert over den nye studien.

– Dette er utrolig spennende. Du kan nesten si at vi har ventet lenge på at noen skulle få dette til, sier han.

– Det er et viktig fremskritt.

Først fant altså forskerne en forklaring på et kjent problem – nemlig at forekomsten av kromosomfeil øker med kvinnens alder.

– Så kommer de med en teknologi der de nå demonstrerer – i et eksperiment – at det går an å motvirke, eller reparere, disse molekylære feilene. Det er utrolig spennende. Og det bekrefter også at de hadde rett i at proteinet Shughosin 1 spiller en rolle her.

Kanskje kan dette i fremtiden bli et verktøy for i hvert fall å redusere forekomsten av denne defekten, legger han til.

Men veien dit er nok lang.

Planlegger klinisk studie

Forskerne skal allerede være i gang med å undersøke mulighetene for å gjennomføre en klinisk studie på metoden, altså ikke bare teste den ut på egg i laboratoriet, men også hva som skjer ved befruktning og graviditet.

– Dette er ikke helt science fiction, men det er mange praktiske hindringer på veien, sier Fedorcsak.

– Å gjøre en klinisk studie er det opplagte neste skrittet. Men det gjenstår å se hvorvidt det går, sier han.

Et av problemene, ifølge Fedorcsak, er at det er uvisst akkurat når det er best at egget får injeksjonen.

Men vil det være effektivt i ekte IVF-forsøk?

Kjønnscellene – eggcellene og sædcellene – i mennesker dannes ved en helt spesiell celledeling. 46 kromosomer må bli til 23, sånn at når de smelter sammen ved befruktning, så får vi igjen 46 kromosomer.

Etter delingen må to og to par med 23 kromosomer holdes sammen med et slags lim – og proteinet Shugoshin 1 er viktig i dette limet.

– Når dette limet da med aldring blir dårligere, så kan det skje feil. Limet gir seg mellom DNA-trådene, som kan gi for mange eller for få kromosomer i egget. Det gir sjelden et friskt svangerskap, forklarer Fedorcsak.

Den nye metoden gjenoppretter altså nivåer av Shugoshin 1, slik at limet fungerer igjen og holder DNA-trådene sammen. Men delingen foregår i to runder, og den første avsluttes rundt eggløsning, forklarer Fedorcsak.

– Det er ikke helt klart for meg hva slags modning det var i eggene som forskerne har brukt. Det virker som om de brukte umodne egg som egentlig ikke er effektive i prøverørsforsøk, sier fertilitetsprofessoren.

– Så da spørs det om samme metode brukt i faktisk assistert befruktning ville vært like effektivt. Det gjenstår å se.

En klinisk utprøving av metoden vil undersøke om metoden er trygg og sikker å benytte. Den vil også vise om bedring i eggkvaliteten faktisk vil føre til embryoer med færre genetiske feil og om det har noen effekt på suksessraten til IVF-behandlingen.

Angår mange

Funnet angår mange, forteller Fedorscak.

– Kvinners fertilitet begynner å synke ved 35 års alder, og vi ser at halvparten av pasientene som søker seg til IVF i Norge, er over den alderen.

I Norge er rundt fem prosent av alle nyfødte barn et resultat av IVF-behandling, et tall som stadig øker.

Statistikk fra England viser at kvinner under 35 år som benytter IVF, har 35 prosent sjanse for å få barn. Dette tallet synker til 5 prosent for kvinner i alderen 43 til 44 år som bruker egne ferske egg.

Eldre kvinner som bruker egne frosne egg eller donoregg, har betydelig større sjanse for å få barn.

– Målet vårt er å virkelig redusere hvor lang tid det tar å oppnå en graviditet, sier Zielinska til The Guardian.

– Mange flere kvinner vil kunne bli gravide med bare ett IVF-forsøk, håper hun.

Men verken Zielinska eller de andre forskerne ville svare på hvor lang tid de tror det vil ta før vi kommer dit.

LES OGSÅ

Stadig flere gravide etter 40 – sånn påvirkes barnet av mors alder

Lagde embryoer fra hudceller: – Kan hjelpe kvinner med å få egne biologiske barn, sier forsker

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev