Da Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus og gjorde krav på Grønland, satte grønlandske og danske politikere seg ved tastaturene.

På Facebook, Instagram og X reagerte de på trusselen fra Amerika.

Men hva skrev og delte de danske og grønlandske ministrene og regjeringspolitikerne egentlig på sosiale medier?

La vekt på ulike ting

Innleggene deres viser at det finnes sprekker i isen. Det konkluderer to forskere fra Københavns Universitet med i en ny studie. De har gått igjennom 167 innlegg fra danske og grønlandske toppolitikere fra første halvdel av 2025.

– Det spriker i vidt forskjellige retninger, sier en av forskerne bak studien, Mette Marie Stæhr Harder, til Videnskab.dk om innleggene de har sett på.

Når ledende danske politikere som statsminister Mette Frederiksen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har satt ord på krisen, har de lagt vekt på riksfellesskapet og Kongeriket Danmark. Innleggene er oftest signert med to emojier: Det danske flagget og det grønlandske flagget.

Hos de grønlandske politikerne nevnes riksfellesskabet og Kongeriket Danmark bare én gang hver i 71 innlegg i løpet av over et halvt år. Det danske flagget må du lete lenge etter – det er ikke en del av innleggene.

I innlegget under nevner regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen riksfellesskapet.

De danske politikerne legger i tillegg gjerne vekt på en større, fundamental usikkerhet og krise i det internasjonale samfunnet. Grønlandske politikere fremhever frykten for intern splittelse i landet.

Motarbeider hverandre

Begge sider fremstiller likevel amerikanerne som en trussel. Og den offisielle grønlandske og danske politikken er å holde USA på avstand og bevare status quo.

I dette lyset «ser det rart ut» når budskapene spriker, sier Mette Marie Stæhr Harder, som er forsker ved Københavns Universitet.

– Problemet er at hvis man sitter og ser på reaksjonene utenfra, for eksempel som amerikaner, så kan man raskt vinkle det som at Danmark er en kolonimakt, mens Grønland ikke har noen interesse i riksfellesskapet og Kongeriket Danmark, sier Harder.

– Det gjør situasjonen svært sårbar.

– Vil du si at de danske og grønlandske politikerne motarbeider hverandre? 

– Ja, det synes jeg de gjør, sett fra et internasjonalt perspektiv. Hvis man gjerne vil fremstå som en legitimt samlet enhet som sier fra overfor Trump, så ser det ikke særlig bra ut.

Det kan utnyttes som ammunisjon for den amerikanske saken, mener hun. Det blir lettere for Trump og kompani å angripe Danmarks politiske legitimitet i Grønland. Noe Trumps visestabssjef, Stephen Miller, allerede har gjort flere ganger.

– Spørsmålet er hvilken rett Danmark har til å kontrollere Grønland? Hva er grunnlaget for deres territoriale rett? Hva er grunnlaget deres for å ha Grønland som dansk koloni? sa Stephen Miller nylig på CNN.

En sårbarhet og en hårfin balanse

Mikkel Runge Olesen, som forsker på utenrikspolitikk og diplomati blant annet i Arktis, kjenner godt igjen bildet forskerne tegner i den nye studien.

– Jeg er enig i at det (SoMe-innleggene, red.anm.) kan være et sårbarhetspunkt, sier Olesen, som holder til ved Dansk Institut for Internationale Studier, til Videnskab.dk.

– Men det overrasker meg ikke at kommunikasjonen er så forskjellig, fortsetter han:

– Hvis man fra dansk side ikke nevner riksfellesskapet eller deler et grønlandsk flagg i en krise som denne, så er det jo brensel på bålet.

Samtidig er det ikke det samme presset for å snakke opp riksfellesskapet og inkludere Danmark i budskapene fra grønlandsk side. Snarere tvert imot.

– De færreste grønlandske politikere vil risikere å ikke se sterke nok ut i spørsmålet om selvstendighet blant de grønlandske velgerne, sier Olesen.

Mette Marie Stæhr Harder forklarer at hun også er helt med på hvorfor de kommuniserer forskjellig.

– Det er en hårfin balanse, sier hun.

Spørsmålet er om noe er i ferd med å endre seg nå.

Nye toner?

De undersøkte SoMe-innleggene i studien stammer fra desember 2024 til og med juli 2025. I perioden som forskerne kaller Grønlandskrisens andre bølge.

Harder sier at hun akkurat nå ser tegn på at de dansk-grønlandske budskapene den siste tiden er blitt mer strømlinjeformede.

Mandag 12. januar skrev Jens-Frederik Nielsen, den grønlandske regjeringssjefen, i et lengre Facebook-innlegg:

– Grønland er en del av Kongeriket Danmark og en del av NATO gjennom riksfellesskapet. Det betyr at vår sikkerhet og vårt forsvar hører hjemme i NATO. Det er en grunnleggende og fast linje.

Det kan være tegn på et kursskifte, mener Harder. Den samme tendensen ser Olesen.

– Når amerikanerne blir aller mest truende, så er riksfellesskapet den sikre havnen, sier han.

På en pressekonferanse 13. januar var Nielsen enda tydeligere i sitt budskap.

– Hvis vi skal velge mellom USA og Danmark her og nå, så velger vi Danmark. Vi velger NATO, Kongeriket Danmark og EU, sa regjeringssjefen på en felles pressekonferanse med Mette Frederiksen.

Kilde:

Diplomatic Extremes and Constitutionalism: The Case of the United States, Greenland, and Denmark, Constitutional Studies (2025). DOI: 0.15781/vphm3q95

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på