Annonse
Slik kan du overvinne søtsuget
– Vi er laget for å like søt smak, sier ernæringsfysiolog.
Publisert
– Det viktigste er ikke å kvitte seg med søtsuget. Det behøver ikke å være oppgaven, sier Marthe Isaksen Aukan, postdoktor ved NTNU.
Men Aukan og førsteamanuensis Eli Anne Myrvoll på Universitetet i Agder har noen tips til hvordan det kan begrenses og styre hverdagen din minst mulig.
Kan styres av følelser og søvn
– Ofte kan søtsuget komme utover dagen fordi man hopper over frokost og spiser for lite om morgenen, sier Aukan.
– Du bør heller spise mer regelmessig og sørge for at det er nok protein og fiber i kosten, sier Aukan.
Men følelser, hvordan du sover og hvor mye press du har på jobb eller i familielivet, kan også spille inn.
– Kroppen liker å ha en rytme, sier hun. Å gå på med godt mot og forsøke å kutte ut absolutt alle usunne vaner de første ukene i januar anbefaler hun ikke.
– Et råd kan være å ikke gå inn i store endringer med en alt eller ingenting-tilnærming. Da ser man ofte mest suksess over tid, sier Aukan.
Tar tid å bryte vanen
– Vi er laget for å like søt smak, og det er enkelt å bli vant til den søte smaken, sier ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll.
Myrvoll sier søtsug henger mye sammen med vaner. Om du har for vane å spise noe søtt etter lunsj, middag eller om kvelden, kommer søtsuget gjerne på denne tiden.
Det tar litt tid å bryte vanen. Etter en stund vil søtsuget uansett dempe seg. Men hvis du sliter med å vente og sjokoladen i skapet nærmest skriker mot deg, har Myrvoll et triks.
Mentol mot søtsug
– Det kan hjelpe å pusse tennene, ta munnskyll eller en frisk pastill, sier Myrvoll og forklarer:
– Det gir en annen smak i munnen. Hvis du bruker munnskyll med en sterk mentolsmak, kan du kjenne at søtsuget dempes litt.
Det er nok heller ikke like fristende å blande smaken av sjokolade med mentol.
Myrvoll tipser også om å finne på noe som får tankene bort fra søtsakene.
– Brett tøy, dra fram støvsugeren, les bok eller gå en tur. Får du frisk luft og fysisk aktivitet gir det dobbel gevinst.
Annonse
Om du forbinder boklesing med søtsaker, vil det kanskje ikke fungere så godt. Det samme gjelder tv-titting. Så du bør vurdere selv hva slags aktiviteter du forbinder med å spise snop.
Mest lest
Kan handle om smaken
Både kroppen og hodet kan kjempe mot oss på veien mot et sunnere liv. Mye søtt vil ha mer søtt, så kroppen må bli vant til å få mindre. Myrvolls erfaring er at det for mange hjelper etter en uke eller to.
Hvis du spiser mye sukker og raske karbohydrater og kutter ned brått, betyr det ofte at du får i deg mye mindre energi også. Da vil den skrike etter næring. Og gjerne noe søtt, forklarer Aukan.
– Sørg for å fylle opp med vanlig mat og ikke vær sulten. Suget etter søtt kan være at du er sulten eller tørst. Det kan hjelpe å drikke et stort glass vann, tipser Myrvoll.
Sukker og karbohydrater er kroppens raskeste måte å få energi på, så det er naturlig at du får lyst på sukker når du er sulten. Samtidig er smaken av det søte noe trygt og godt.
– Vi er født til å like søt mat. Smaken av morsmelk er søtlig. Det bitre kan derimot være forbundet med giftige stoffer og tar lengre tid å venne seg til å like, forklarer Myrvoll.
Mer søtsug når det er kaldt og mørkt?
Kanskje har du også for vane å tygge på noe når du ser favorittserien om kvelden, poengterer UiA-forskeren.
– Da kan det være fint å kutte frukt og grønt og spise i stedet. De fleste spiser lite i forhold til det som er anbefalt, sier Myrvoll.
Men kanskje er det aller mest den søte smaken vi lengter etter – og ikke nødvendigvis å proppe kroppen full av karbohydrater, sier Aukan.
– Sukker, fett og mat som smaker godt og vi forbinder med noe positivt, roer oss ned. Det er rett og slett en tillært forventning som kan gjøre at man får litt søtsug, sier Aukan. Med andre ord sitter mye av søtsuget i hodet.
Annonse
– Får man mer lyst på sukker når det er mørkt og kaldt ute?
– Jeg kan tenke meg at det er litt tillært, sier Aukan.
Justerer raskt forventningene
Mange forbinder nok vinterhalvåret med avslapping og kos inne i varmen.
– Og det er lov, men hvis det blir en vane, forventer kroppen og hjernen en belønning.
Og jo mer sukker du spiser, jo mer forventer hjernen at den skal få.
– Jo mer man blir utsatt for belønningene, jo mer trenger vi for å få belønningsrespons, sier Aukan.
Men hjernen justerer raskt forventningene sine når det skjer endringer. I begynnelsen vil du sannsynligvis kjenne på sug etter sukker og et behov for å oppsøke det.
Men ganske raskt venner kroppen seg til at mindre karbohydrater kommer inn. Den takler også fullstendig sukker-tørke. Det kan ha noen gunstige effekter.
Mister fullkorn på veien mot ketose
– Kroppen er veldig smart. Hjernen trenger karbohydrater, og når den ikke får det over tid begynner kroppen å produsere ketoner.
Disse ketonene erstatter karbohydrat og brukes som energi av hjernen. Kroppen går inn i en tilstand kjent som ketose.
Annonse
– Man får faktisk ikke økning i sult, men mindre lyst på mat, forklarer Aukan.
Tilstanden har vært til nytte for mange som har gått ned i vekt og klarer å være restriktive på karbohydratene underveis.
– Men man må utelukke sunne matvaregrupper som fullkorn, grønnsaker og frukt. Så det er fordeler og ulemper ved dette, sier Aukan.
Hun sier det er individuelt hvor mye karbohydrater du kan spise og fortsatt være i ketose.
– Livet går videre med en sjokolade for mye
En studie fra 2024 som Aukan selv bidro på viste at deltakerne fortsatt var i ketose om de spiste rundt 100 gram karbohydrater daglig.
Har du spist lite sukker en periode, kan du nok merke at det skal mindre til før du blir fornøyd.
– Da kan sukker bli veldig mektig og søtt. Men det skal veldig lite til for å bygge opp toleransen igjen, fastslår Aukan.
Myrvoll trekker en parallell til smaken av salt. For eksempel har saltinnholdet i mange posesupper blitt redusert de siste årene. Når produsentene har gjort dette, har de redusert gradvis.
Det samme kan du gjøre på ditt eget kjøkken, så unngår du at maten plutselig smaker lite eller rart fordi den har blitt mindre salt eller søt over natta.
Aukan oppfordrer til å ikke ta en sprekk så tungt.
– Vi lever i et ganske stressende samfunn. Alle skal prestere på alle områder i livet og man må passe på seg selv i det hele – roe ned kroppen, sier hun og legger til:
– Livet går videre selv om man har spist en sjokolade for mye.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
