USA var et foregangsland for trafikksikkerhet. Hvordan ble de et av landene i verden med flest dødsfall?

Å være i trafikken har blitt tryggere og tryggere i Norge. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet dødsfall blitt redusert med 80 prosent siden 1970. 

Nå er vi blant landene med færrest dødsfall i trafikken sett i forhold til befolkning.

Hvis vi ser på statistikken til Verdens helseorganisasjon, så har Norge blant de aller laveste dødstallene i trafikken per 100.000 innbyggere blant alle verdens land. 

Vi ligger på 1,5 dødsfall per 100.000 innbyggere, ifølge helseorganisasjonen, som bruker tall fra 2024. 

I den samme lista er USA på 120. plass av alle landene på lista, med 14.2 døde per 100.000 (2021-tall). På plassene rett før USA ligger blant annet Tajikistan og Malaysia. 

Ifølge WHO har USA høyere dødelighet i trafikken enn nær alle Europeiske land, samt blant annet Kazakhstan, Pakistan og Djibouti.

Du kan se hele lista i grafen i bunn av saken. 

På plassen etter USA finner vi India. 

Mississippi er verst

Hvis man ser på USAs egne tall per stat, så er det ekstremt store variasjoner. Noen stater, som Massachusetts som har 4,9 døde per 100.000. 

I South Carolina er det 22, og i Mississippi er det nesten 25 dødstall per 100.000. Dette er basert på tall fra NHTSA i USA.

Hvis man teller dødstall på denne måten har altså USA svært mye høyere dødelighet i trafikken enn andre, industrialiserte land. 

Dødstallene i trafikken har også økt siden 2013, ifølge en studie. 

Hvorfor USA ligger så mye høyere enn mange andre land kan ha mange forklaringer, forteller Rune Elvik. Han er forsker ved Transportøkonomisk Insitutt, og har jobbet mye med trafikksikkerhet. 

– Et foregangsland

– USA var jo egentlig et foregangsland for trafikksikkerhet, sier Rune Elvik til forskning.no. 

De var tidlig ute med å bygge tusenvis av kilometer med trygg motorvei, som gjorde trafikken mer og mer sikker.

Han peker på at de opprettet myndigheten National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA) på 1960-tallet, som både skulle bedre veistandard og sikkerhet i biler. 

– Tankegangen var at det var bedre å gjøre bilene sikrere enn å gjøre førerne dyktigere. 

Biler ble langt sikrere, krav om setebelter, kollisjonsputer og deformasjonssoner ble innført. 

Og det var svært stor bedring i dødstallene fram til rundt 1990, forteller Elvik. 

– De hadde en nasjonal fartsgrense på 55 miles i timen fra 1974 til 1987, sier Elvik. 

– Det bidro til en sterk nedgang i antall drepte, men det kom etterhvert press for å fjerne den. 

Fartsgrense på 137 kilometer i timen

Den føderale grensen ble fjernet, og det ble opp til hver stat å sette fartsgrenser. 

Da ble fartsgrensene høyere, og nå kan man kjøre både 65 og 75 miles i timen i flere stater. Noen strekninger i Texas er det helt oppi 85 mph, som tilsvarer 137 kilometer i timen. 

Dødsrisiko øker kraftig med høyere fart i trafikken, blant annet ifølge Statens Vegvesen.

– Det var en maktkamp om hvem som skulle ha myndighet over dette, statene eller føderale myndigheter. 

I mange tilfeller er det lokal selvråderett som vinner fram i USA, noe som kan ha stor betydning for trafikksikkerheten. 

Hjelm hjelper, men delstater opphevet påbud

Det ble for eksempel innført hjelmpåbud for motorsyklister i mange stater på 1970-tallet, forteller Elvik. 

I årene etter ble påbudet imidlertid opphevet i mange stater.

– Det har vist seg at drepte motorsyklister øker når hjelm ikke kreves lengre. 

Alkohol og kjøring i USA

– Mange kjører bil i USA nå som de skal på ferie, er det noe de må være ekstra oppmerksomme på? 

– De har høyere promillegrense enn i Europa, og sannsynligvis mer promillekjøring, sier Elvik.

Promillegrensen er oftest på 0,8. I Norge er den 0,2, som i praksis betyr nulltoleranse.

– Du kan faktisk gå ut og ta deg en kveld på byen og kjøre hjem, sier Elvik om trafikken i USA.

– Det er det sikkert en del som gjør, og de har ingen annen mulighet til å komme seg hjem heller. 

Ønske om frihet?

Selv om stater endrer påbud eller tiltak som kan henge sammen med flere dødsfall, er dette kanskje noe amerikanerne godtar, sier Elvik.

I en forskningartikkel fra 2022 viser forskerne til at det har vært mer debatt om sikkerhetstiltak i trafikken i USA enn i Europa. Tiltakene har blitt sett på som for inngripende, som for eksempel påbud om bilbeltebruk. 

Forskerne viser også til undersøkelser at dette kan henge sammen med amerikanske verdier rundt individualisme.

Større sikkerhet for alle i trafikken betyr også at individer har mindre frihet til å gjøre som de vil, bemerker forskerne. 

Elvik peker på at det er kanskje viktigere å beholde rettigheter enn å gjøre noe med dødstall, selv om visse stater er blant de mest trafikkfarlige stedene i verden, om man ser på dødstall per 100.000.

– De har kanskje en toleranse for det. De kan tenke at dette er den enkeltes problem og ansvar, sier Elvik. 

I Norge er det for eksempel gjort iherdige forsøk på å komme vekk fra en sånn tankegang, forteller han. Ved ikke å skylde på føreren og hva slags feil føreren gjør, gjør vi trafikksikkerhet til mer av at samfunnsproblem enn et individuelt problem. 

– Et viktig prinsipp i en nullvisjon om antall drepte i trafikken er at de som utformer systemet har ansvaret, sier Elvik. 

– Et paradis for bilførere

Samtidig kommer man ikke unna at USA er et land bygget for bilkjøring. 

– Det er jo ikke noe bedre sted å kjøre bil enn i USA, det oppdager man fort, sier Elvik. Han har selv har kjørt bil i USA i mange sammenhenger. 

Han peker på at amerikanerne kjører mer enn både nordmenn og andre europeere

– Hvis du ser på drepte per kjørte kilometer, så tror jeg USA ikke ligger så dårlig an i verden. 

Men én utvikling som bekymrer trafikkforskeren er at noen tall er i ferd med å stige. Antall drepte gående og syklende har økt kraftig de siste årene, ifølge New York Times. 

– Det kan være fordi det blir flere og flere som går og sykler, noe som skjer i mange land. 

Elvik peker på USA generelt er lite tilpasset myke trafikanter. 

Han forteller om en selvopplevd epispode i Fort Lauderdale i Florida, hvor han parkerte på en parkeringsplass på andre siden av gaten fra hotellet. 

– Den veien var en firefelts vei der folk kom kjørende i 70-80 kilometer i timen. Det var ikke noe fortau eller gangfelt, så om jeg skulle komme meg til hotellet, måtte jeg løpe over den veien. 

– Og det er sikkert ikke det eneste stedet i USA hvor det er sånn, sier han. 

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på