Vaksiner har stått høyt på dagsordenen til juristen Robert F. Kennedy Jr. etter at han ble utnevnt til helseminister i november 2024. Han er initiativtaker til den såkalte MAHA-bevegelsen – Make America Healthy Again. Den hevder at det pågår en epidemi av kroniske sykdommer i USA – og at vaksiner kan være én av årsakene.

Nylig kranglet han om vaksiner med Susan Monarez, leder for den amerikanske smittevernmyndigheten CDC. Det endte med at hun fikk sparken etter bare én måned i jobben. 

I juni sparket han alle 17 medlemmene i en uavhengig ekspertkomité for vaksinespørsmål tilknyttet CDC. I en debattartikkel anklaget han dem for å tjene vaksineindustriens interesser på grunn av økonomiske og sosiale koblinger til legemiddelselskaper som selger vaksiner.

Et par dager senere presenterte han åtte nye medlemmer. En av de utvalgte var svensken Martin Kulldorff, født i Lund og oppvokst i Umeå. Kulldorff nølte ikke med å ta oppdraget i det han kaller «USAs mest kontroversielle komité».

Skal vurdere vaksiner til amerikanerne

– Folkehelse er viktig uansett hvem som styrer landet, sier Kulldorff til den svenske forskningsavisen Forskning & Framsteg.

Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP) består av eksperter som skal vurdere hvilke vaksiner barn og voksne i USA bør ta. Det betyr at Kulldorff og de andre medlemmene i vaksinerådet befinner seg i et politisk minefelt. 

Matti Sällberg, vaksineforsker og professor i biomedisinsk analyse ved Karolinska institutet i Sverige, ville ikke hatt jobben deres.

– Nei, aldri i livet. Det er veldig tydelig at Kennedy ikke er for uavhengig vitenskap, sier han.

Komiteen skal være uavhengig

Martin Kulldorff påpeker at ACIP konkluderer uten ordre fra verken RFK, smittevernmyndigheten CDC eller andre. Rådet skal være uavhengig, og medlemmene skal basere seg på den beste tilgjengelige vitenskapen når de anbefaler vaksiner.

– Hvis jeg hadde blitt spurt for ett år siden, ville jeg også sagt ja, sier han.

Da var Joe Biden fortsatt president og det politiske landskapet annerledes.

Kulldorff har selv blitt kalt både vaksinekritiker og antivakser. Jonas F. Ludvigsson, barnelege i Örebro og professor ved Karolinska institutet, deler ikke denne oppfatningen. Han hadde kontakt med Kulldorff under pandemien. Blant annet skrev de en debattartikkel om flokkimmunitet sammen.

– Jeg har ikke oppfattet ham som vaksinekritiker eller ekstrem på noen måte, sier han.

Kulldorff motsatte seg lockdown

Martin Kulldorff tror han ble håndplukket til vaksinerådet på grunn av arbeidet sitt.

– Jeg har jobbet med vaksiner i over to tiår som epidemiolog og biostatistiker, og jeg har utviklet metoder for å undersøke sikkerheten til vaksiner etter at de er blitt godkjent. Så det er vel ganske naturlig at dette er relevant ekspertise for en slik komité, sier han.

Etter en bachelor i matematisk statistikk ved Umeå universitet flyttet han til USA og tok doktorgrad ved Cornell University. I 2003 ble han ansatt som professor i medisin ved topprangerte Harvard University. Der jobbet han fortsatt da pandemien brøt ut.

– Det var Harvard som introduserte ideene om å stenge skoler og universiteter, noe som senere ble fulgt av andre, sier Kulldorff.

Han mener det å stenge skoler var en stor feil, fordi unge og i utgangspunktet friske personer bare fikk milde symptomer. I stedet argumenterte han for flokkimmunitet – å la smitten spre seg i den mindre sårbare majoritetsbefolkningen og fokusere på å beskytte eldre og utsatte grupper.

– I starten av pandemien hadde Sverige en veldig god strategi. De holdt skolene åpne. I mange andre land stengte man skoler, parker, butikker og annet. Det hadde veldig negative konsekvenser for folkehelsen, sier Kulldorff.

– Den beste måten å vurdere resultatet på, er å se på overdødelighet av alle årsaker. Sverige hadde lavest overdødelighet av alle sammenlignbare land i de tre pandemiårene.

Diskuterte pandemien med Trump

Kulldorffs positive holdning til Sveriges strategi i starten av pandemien sto i kontrast til den rådende tonen i USA. Men motstanden mot lockdown vokste, først og fremst på den politiske høyresiden.

I august 2020 ble Kulldorff og tre andre smitteverneksperter invitert til en samtale med Donald Trump i Det hvite hus.

– Vi skulle bare være der en kort stund, men han holdt oss igjen i det ovale kontoret i over en time.

Ett tema som kom opp, var den svenske strategien. Trump sa han hadde hørt at den var en feil og at det gikk veldig dårlig i Sverige, ifølge Kulldorff.

– Da måtte jeg motsi presidenten og si at Sverige har riktig tilnærming, at det går bra for Sverige.

– Hvordan reagerte han på det?

– Han lyttet interessert. Jeg tror han innså at det han hadde hørt om Sverige, kanskje ikke var helt riktig.

Noen måneder senere var Kulldorff medforfatter av et åpent brev, The Great Barrington Declaration, som i stor grad speilte Sveriges strategi. Da brevet ble skrevet, var det fortsatt ingen tilgjengelig vaksine.

Brevet ble raskt dratt inn i politisk strid. Den amerikanske høyresiden omfavnet strategien fra Sverige.

Men forfatterne av brevet ble også kraftig kritisert. Den daværende lederen for National Institutes of Health, Francis Collins, skrev at de var «ytterkants-epidemiologer» som burde møtes med «en rask og ødeleggende nedsabling». Og WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sa at det ville være uetisk å la et virus vi fortsatt ikke forstår, herje fritt.

Nektet å vaksinere seg

Tidlig i 2021 ble Martin Kulldorff selv smittet. Allerede før det visste han at sykdommen ville ramme ham hardt.

– Jeg har mangel på alfa-1-antitrypsin, som er en genetisk immunsvikt.

Kulldorff havnet på sykehus med en blodpropp i lungen. Da han senere skulle tilbake til jobben ved et sykehus tilknyttet Harvard Medical School, krevde arbeidsgiveren at han skulle vaksinere seg mot covid-19, ifølge Kulldorff. Selv mente han kravet var både uvitenskapelig og uetisk.

– Det går imot to og et halvt tusen år med vitenskapelig kunnskap. Siden den athenske pesten i år 430 f.Kr. har det vært kjent at den som har gjennomgått en infeksjon, har immunitet.

Dessuten var det mangel på vaksiner. Derfor mente Kulldorff det var galt at han, som allerede hadde immunitet etter gjennomgått infeksjon, skulle vaksineres – mens hans 87 år gamle nabo og andre sårbare måtte vente. Så han nektet. Kulldorff har i en rekke medier sagt at han mener dette var grunnen til at han senere fikk sparken fra Harvard University.

En talsperson for Harvard har sagt til det konservative magasinet National Review at sykehusbaserte fakultetsmedlemmer som Kulldorff må ha en aktiv avtale med et tilknyttet sykehus for å beholde sin stilling ved Harvard Medical School.

– Vaksiner en av fire grunnpilarer for folkehelsen

Kulldorff har i flere sammenhenger argumentert mot obligatorisk vaksinering.

Han har også vært ekspertvitne for saksøkere som anklagde legemiddelselskapet Merck for å ha skjult risikoen ved Gardasil, en vaksine mot kreft forårsaket av HPV. Men han er ikke skeptisk til vaksiner generelt, sier han til Forskning & Framsteg.

– Vaksiner er en av de fire viktigste grunnpilarene for folkehelsen, sammen med antibiotika, smertestillende og sanitærforhold, sier Kulldorff.

Barna hans har fått alle anbefalte vaksiner, og selv har han aldri latt være å ta en anbefalt vaksine mot en infeksjon han ikke allerede har hatt, sier han. Han har heller ikke noe til overs for teorier om at vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder fører til autisme.

– Det finnes ingen bevis for at denne vaksinen forårsaker autisme, sier han.

Vaksiner med aluminium

Den amerikanske helseministeren, RFK, spekulerer derimot i at det er en kobling mellom autisme og ulike vaksiner. Blant annet er han skeptisk til vaksiner som inneholder aluminium.

I sommer rapporterte danske forskere at de ikke hadde funnet noen sammenheng mellom vaksiner som inneholder aluminium og 50 ulike kroniske sykdommer og nevropsykiatriske diagnoser – inkludert autisme. Studien inneholdt data fra mer enn 1,2 millioner barn født i Danmark over to tiår og ble publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

RFK avfeide studien som bedragersk propaganda og krevde at tidsskriftet skulle trekke den tilbake.

Utspillet fikk hard kritikk. Helseministere pleier ikke å blande seg inn i vitenskapelige tidsskrifters redaksjonelle avgjørelser. Tidsskriftets redaktør svarte: «En artikkel trekkes kun tilbake dersom det finnes alvorlige feil som gjør resultatene ugyldige eller bevis for forskningsjuks, og ingen av delene gjelder her.»

Martin Kulldorff uttrykker seg mer forsiktig.

– Det er vel en del av en debatt, at man kan si at denne artikkelen er så dårlig at den burde trekkes tilbake, sier han.

RFK stopper forskning på mRNA

Et annet tiltak fra helseministeren kom i august 2025. Han bestemte seg for å skrote 22 forskningsprosjekter – til rundt fem milliarder kroner – som hadde som mål å utvikle mRNA-vaksiner mot covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.

Kennedy sa at «mRNA-teknologien innebærer mer risiko enn fordeler for disse luftveisvirusene». Uttalelsen har fått sterk kritikk.

Forskningen bak mRNA-vaksiner ble belønnet med Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2023. 

Martin Kulldorff, som har møtt RFK ved noen anledninger og beskriver ham som hyggelig, vil ikke uttale seg om helseministerens beslutning.

– Det er ikke min ekspertise. Min ekspertise er å vurdere vaksiner når det gjøres kliniske studier, og deretter etter at de er godkjent, sier han.

Gjenoppbygge tilliten til vaksiner

Som rådgiver i ACIP jobber Kulldorff for å styrke folks tillit til vaksiner. Et tegn på lite tillit er at en stadig lavere andel av barna som fødes i USA, vaksineres mot meslinger. 

Noe av grunnen er lav vaksinedekning under lockdown-periodene i pandemien. Men ifølge Kulldorff skyldes det også at myndighetene i USA under pandemien kom med mange direktiver uten støtte i pålitelig forskning. Slik som omfattende skolestengning og krav om vaksinering av dem som allerede hadde hatt covid.

– Når myndigheter sier ting om vaksiner som viser seg å være falske, tenker folk: «Ok, hvis de lyver om covid-vaksinen – lyver de om andre vaksiner også?» sier Kulldorff.

Å gjenoppbygge tilliten ser han som et langsiktig arbeid som krever at man tar alle bekymringer på alvor og undersøker dem med pålitelig vitenskap. Som eksempel nevner han kvikksølv. Tradisjonelt har kvikksølvforbindelsen tiomersal blitt brukt som konserveringsmiddel i vaksiner. I USA finnes den fortsatt i noen vaksiner mot sesonginfluensa.

Kulldorff mener USA burde droppe dette. I høye doser har kvikksølv skadelige effekter, blant annet på nervesystemet. Selv om det mangler entydige data om risikoen ved tiomersal i vaksiner, stemte ACIP i sommer for å anbefale at det ikke lenger skal brukes.

– Det er et lite, men svært viktig steg for å gjenoppbygge tilliten til vaksiner, sier Martin Kulldorff.

© Forskning & Framsteg. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på fof.se her.

LES OGSÅ

Kombivaksine gir lovende resultater, mens USA strammer inn

Meslinger sprer seg globalt. Bør vi være bekymret i Norge?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev