«Du må leve livet først», er rådet mange voksne gir ungdommer. Parforhold kan komme senere. –Det som er skummelt med dette rådet, er at det kan føre til mer ensomhet, mener parterapeut Bjørk Matheasdatter.

De voksne må ta noe av skylda for at flere unge er redde for å gå inn i et forhold, mener parterapeut 

De fleste single er utrygge på det å binde seg til en partner, viser en ny studie. Voksensamfunnet advarer barna sine om fra å binde seg for tidlig. Det er et skummelt råd, mener Bjørk Matheasdatter. 

De fleste av oss ønsker på et tidspunkt i livet å gå inn i et forpliktende forhold.

Likevel havner stadig flere i dag singellivet. Dette er situasjonen i mange land i verden. 

I Norge bor nå 1,4 millioner av oss alene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er flere enn noen gang tidligere.

Nå har en forskergruppe tatt for seg mennesker som lever alene. De har sett på en stor gruppe av dem og forsøkt å finne ut mer om årsaken til at de ikke går inn i et forhold eller ikke klarer å bli i et forhold over tid.

Erfaringer fra barndommen 

I faget psykologi står det som kalles tilknytningsteorien sterkt. Denne har som utgangspunkt at måten vi forholder oss til våre nærmeste på, blir formet i barndommen. 

Har du vokst opp i en trygg familie, blir du tryggere på å innlede et forhold som voksen. Har du derimot opplevd brudd mellom voksne i barndommen og at noen har forlatt deg, blir du mer utrygg og kanskje redd. Du blir engstelig for selv å bli avvist og forlatt. 

Tidligere studier har vist at de som velger å leve alene, ofte er mer usikre på det å knytte seg til andre.

Men betyr det at alle single er usikre? 

Dette ønsket en forskergruppe fra Canada og Australia å undersøke. I begge disse landene har andelen single i samfunnet økt betydelig de siste årene. 

Forskerne mener at fenomenet er dårlig forstått, til tross for at vi ser den samme utviklingen i mange samfunn i verden.

Testet personligheten

Forskerne gjennomførte to studier. 

I den ene testet psykologer personligheten til 482 unge single. I den andre studien testet de 400 eldre som hadde levd alene over lang tid. 

Forskerne fant i begge disse gruppene at 78 prosent kunne plasseres i kategorien usikre. 22 prosent var trygge som single. 

Fire undergrupper

Når psykologene så nærmere på resultatene sine, så fant de fire undergrupper av single. 

  • Trygge single (22 prosent). Disse personene har et større nettverk og et bedre forhold til familie og venner enn andre single. De er ikke så opptatt av å være i et romantisk forhold, men vil likevel ganske ofte gjerne ha sex med andre.
  • Engstelige single (37 prosent). Denne gruppen stiller spørsmål ved om de er elsket av andre. De er bekymret for å bli avvist.
  • Unnvikende single (23 prosent av de yngre og 11 prosent av de eldre). De er ukomfortable med å komme andre nær og er opptatt av å være selvstendige.
  • Redde single (16 prosent av de yngre og 28 prosent av de eldre) har angst for å bli forlatt. Men de liker samtidig godt nærhet og intimitet.

Forskerne mener at denne studien viser noe som ikke har vært særlig kjent, nemlig at det også finnes mange single som er trygge og trives i singellivet. 

Ikke så imponert

Bjørk Matheasdatter har jobbet som parterapeut i mange år. 

Hun er opptatt av tilknytningsteori og mener den er en viktig teori for å forstå parforhold. Men hun er usikker på om den holder for å forstå hvorfor folk er single. 

– Forskningen deres slår fast at mange single har en utrygg tilknytningsstil. Det kan jo tenkes at mange av de single de har snakket med har vært i parforhold, og at en av årsakene til brudd kan ha vært utrygg tilknytningsstil og hvordan den blir håndtert. 

– Eller at de ikke har gått inn i forhold i det hele tatt, fordi de er utrygge. Men om dette er hovedårsaken til at så mange er single stiller jeg meg tvilende til.

For gruppen «singel» i forskningen består av en svært sammensatt gruppe, mener hun. 

– Det er alt fra unge som ikke har funnet en partner, til eldre som har hatt mange år i parforhold og er blitt alene av ulike årsaker. Jeg er derfor usikker på om det er lurt å dytte alle inn i en gruppe, slik forskerne gjør her. 

Parterapeut Bjørk Matheasdatter mener at det er ting i kulturen vår som undervurderer betydningen av kjærlighet.

Har flere blitt utrygge?

Når andelen single øker over den hele vestlige verden, er det nok mange ulike grunner til det, påpeker Matheasdatter. 

– Svarene vil derfor være forskjellig, ut fra hvilke single man forsker på.

Det mest interessante forskningsspørsmålet mener parterapeuten er dette: Hvorfor har det blitt så mange flere unge som venter med å gå inn i et parforhold nå enn før?

– Denne undersøkelsen viser at 78 prosent av alle de single kunne karakteriseres som «utrygge». Jeg lurer på om en av forklaringene kan være at det er flere unge som er utrygge nå enn tidligere. 

Undervurderer kjærlighet

Mange unge i dag har opplevd at foreldrene deres har gått fra hverandre.

– Vi vet fra forskning at når du har skilte foreldre, så øker risikoen for at du selv blir skilt. Årsaken kan være at det å ha opplevd en skilsmisse, tar fra oss troen på kjærligheten.

Matheasdatter mener at det er ting i kulturen vår som undervurderer betydningen av kjærlighet.

Vi vet jo fra forskningen, blant annet den store Harvard-undersøkelsen som har studert amerikanske menn siden slutten av 1930-tallet, at sosiale relasjoner er svært viktige for å ha det godt i livet. 

Et skummelt råd

– Samtidig går mange foreldre rundt og advarer barna sine om å binde seg for tidlig. «Du må leve livet først», er rådet mange gir. 

Det som er skummelt med dette rådet, er at det kan føre til mer ensomhet, mener Matheasdatter. 

– Vi kan komme i skade for å lage en fortelling om livet der «livet» er selvrealisering, og der kjærlighet og familieliv liksom står i veien for livet som skal leves.

– Jeg har møtt en del folk i midten av trettiåra som leter etter en kjæreste, og som er lei seg for at de lot kjæresten de traff i ungdomstiden gå. Nå tikker den biologiske klokka, og det er faktisk da man tar den første og beste.

Engstelige for forskjeller

Parterapeuten opplever også at unge er blitt mer engstelige for forskjeller. 

– Dette gjør at utvalget av partnere å velge mellom, blir mindre. 

– Vi lever i en tid hvor mangfold er et honnørord. Samtidig søker mange unge etter en partner som ligner mye på dem selv. De skal ha de samme interessene. De samme meningene. De skal trene like mye. De skal spise det samme. Og så videre. 

Kan det ha noe å gjøre med at vi lever i et samfunn der vi i mindre grad blir utfordret på å ta andres perspektiv og leve med forskjeller? 

Vi må snakke mer om kjærligheten

Som forfatter og foredragsholder er Matheasdatter også opptatt av at vi må snakke mer om kjærlighet. 

I dag snakker vi mye om psykisk helse. Men den psykiske uhelsen bare øker og øker. 

– Kanskje skulle vi snakke mer om hva som gjør at vi har det bra. Og om kjærlighet. 

– Det første vi gjør i livet som mennesker, er å knytte oss til andre. I tilknytningsteorien er dette helt sentralt. 

– Men i dag er det mer legitimt å snakke om selvstendighet enn om tilknytning. Vi glemmer at det ligger i vår biologi som mennesker å ha nære, gode relasjoner. 

Referanser: 

Christopher A. Pepping m.fl: Diversity in singlehood experiences: Testing an attachment theory model of sub-groups of singles, Journal of Personality, mars 2024

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS