Bør barn og unge stenges ute fra sosiale medier til de fyller 15 eller 16 år?
Nettopp det diskuteres heftig i Norge og EU akkurat nå.
I så fall må 14-åringene Agnes Berg-Amundsen og Veronica Alexandra Marcu logge av.
– Jeg har alle vennene mine på Snap, så det blir vanskelig å holde kontakt med dem, sier Berg-Amundsen.
I dag har sosiale medier 13 års aldersgrense. Det hindrer ikke de som vil i å logge seg på, ifølge Medietilsynet.(Foto: Ingrid Schou)
– Ikke en god måte
– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være på sosiale medier.
Det sier barne- og familieminister Lene Vågslid på Regjeringens sider. Formålet er tydelig: Vi må «ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter». Lovforslaget er nå under behandling.
Forskeren Christer Hyggen fra NOVA ved OsloMet mener derimot at aldersgrenser kan skape flere problemer enn de løser.
– Aldersgrenser på et så diffust og bevegelig mål som sosiale medier er ikke en god måte å gjøre det på, sier han.
Hyggen har forsket på barn og unges digitale hverdagsliv – og mener at aldersgrenser ikke treffer selve problemet.
Ifølge Helsedirektoratet bør ungdom fra 13 til 18 år begrense skjermbruk inntil 1,5–3 timer daglig på fritiden.(Foto: Ingrid Schou)
Voksne har ikke fulgt med
– Medietilsynet støtter innføringen av en 15-årsgrense på sosiale medier, skriver Medietilsynets direktør, Mari Velsand, i en e-post til forskning.no.
Likevel mener Velsand at regjeringens lovforslag har flere svakheter. Blant annet er det uklart hvordan alderen til brukerne faktisk skal sjekkes.
Det samme tar Advokatforeningen opp i høringsnotatet sitt. Alderskontrollen må være personvernvennlig – hvis ikke kan folk bli redde for å bli overvåket og endre hvordan de bruker nettet:
– For eksempel kan brukere unnlate å søke på bestemte emner eller delta i grupper for minoriteter eller tabubelagte temaer fordi de frykter at informasjon om dem ikke vil forbli konfidensiell.
Løsninger for alderskontroll diskuteres i EU, og fem land har testet en EU-utviklet app, ifølge NRK. Den samme løsningen kan bli aktuell i Norge også.
Ifølge Hyggen handler ikke utfordringen med sosiale medier om hvor gamle brukerne er, men om hvordan de plattformene er bygget opp.
Annonse
– Utfordringene er knyttet til uregulert teknologiutvikling, store globale aktører og en helt ny type økonomi, sier Hyggen.
Han mener at aldersgrenser fort kan bli en «lat løsning». Problemene kan ikke løses ved å stenge enkelte grupper stenges ute og gis færre rettigheter.
– Barn og unge skal ikke bære kostnaden for at vi voksne ikke har fulgt med, sier han.
Kan flytte barn til farligere steder
Flere hevder at en aldersgrense gir tryggere bruk på internett. Hyggen mener at det motsatte kan skje.
– Innføring av en aldersgrense kan føre til at barn og unge flytter til uregulerte digitale arenaer som ikke er dekket av loven, sier han.
Uregulerte arenaer er steder der det ikke finnes like mange sikkerhetstiltak, som moderering eller regler mot skadelig innhold.
Hyggen advarer også mot det han kaller Tornerose-regulering – når voksne tror at myndighetene fikser problemet for dem, og derfor slutter å følge med.
– Det kan skape en illusjon om at statlige tiltak alene vil beskytte barn, sier han.
Vanskeligere å be om hjelp
Et annet problem handler om hva som skjer når noe går galt. Da er det helt avgjørende at barn tør å si fra til en voksen de stoler på, ifølge Hyggen.
– Barn og unge som utsettes for risiko kan bli skremt fra å søke hjelp dersom de frykter straff for å ha brutt en aldersgrense, sier han.
Annonse
Han viser til forskning som tyder på at det kan bli vanskeligere å si fra i alvorlige saker, som for eksempel ved seksuelle overgrep.
– Jeg tror at aldersgrenser er kjempebra, sier forelder Karen Marie Berg.(Foto: Ingrid Schou)
Det finnes bedre løsninger – men de krever mer arbeid
Hyggen mener at det først og fremst er selskapene som lager sosiale medier må ta mer ansvar. Det bør lages regler for hvordan plattformene fungerer og hva de deler – i stedet for å nekte alle under en viss alder å bruke dem.
For eksempel kan vi regulere algoritmene som bestemmer hva du får opp i feeden, reklame rettet mot unge eller visning av skadelig innhold.
– Det vil i større grad kunne bidra til å styre teknologiutviklingen og ansvarliggjøre utviklere og teknologiselskaper, sier han.
Velsand i Medietilsynet er enig:
– Det er et behov for en strengere regulering av de globale plattformene og derfor venter vi på at EU-forordningen «Digital Services Act» skal bli en del av norsk rett, skriver hun.
– En aldersgrense alene kan ikke ivareta statens plikt til å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning.
Ikke glem barna selv
Mange voksne er bekymret og ser fram til aldersgrenser.
– Jeg tror at aldersgrenser er kjempebra, sier mor Karen Marie Berg.
– Samtidig ser jeg den store avhengigheten og at det er vanskelig å sette grenser som forelder. Det hadde vært fint å kunne vise til fastsatte regler, sier hun.
Annonse
– Skal man se det positive ved dette, har de unge en enorm kunnskapsbase. Jeg var ikke i nærheten av å kunne alt det de unge kan i dag, sier hun.
Forsker Hyggen forstår godt at foreldre etterspør regler. Samtidig sier han at vi hører for lite fra de som faktisk bruker sosiale medier hver dag: barn og unge. Det er Agnes Berg-Amundsen enig i.
– Vi får ikke være med på å bestemme dette, sier hun.
– Mye av debatten rundt sosiale medier og skjermbruk er drevet av foreldres bekymring. Det er på tide å høre på barn og unge, sier Hyggen.
– Aldersgrenser på et så diffust og bevegelig mål som sosiale medier er ikke en god måte å gjøre det på, sier forsker Christer Hyggen.(Foto: Marte Dæhlen/forskning.no)
Men burde vi gjøre noe nå – eller er det for tidlig?
Hyggen sier at timingen er vanskelig.
– Det er på høy tid å vurdere tiltak som kan beskytte barn og unge gjennom en uoversiktlig teknologisk utvikling, sier han.
På samme tid:
– Når man skal gjøre en så radikal inngripen i barn og unges rettigheter, skal man også ha tungtveiende og godt grunnlag for å gjøre det.
EU foreslår 16-årsgrense. Regjeringen foreslår 15. Forskeren tror uansett at landene må samarbeide.
– Vi kan ikke gripe an globale utfordringer med lokale løsninger.
Hyggen mener at utfordringene med sosiale medier gjelder både voksne og barn.
– Vi står i en situasjon der teknologiutviklingen skaper utfordringer for hele samfunnet og påvirker hvordan de aller fleste av oss lever våre liv, sier han.
Annonse
Han mener at det kan være nyttig å vurdere regulering av voksnes bruk også.
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. De støtter regjeringens ønske om aldersgrenser på sosiale medier, men påpeker svakheter i lovforslaget.(Foto: Medietilsynet/ Thomas Ekström)
Unge uten tilgang til informasjon?
Mange voksne håper kanskje at unge da vil lese mer aviser eller se nyheter. Men forskeren tror ikke det er så enkelt.
– Det er en reell risiko for at unge ikke vil oppsøke tradisjonelle medier hvis de ikke har tilgang til sosiale medier, sier han.
Det kan føre til at unge får mindre informasjon om hva som skjer i verden. Fjortenåringene er enige.
– Jeg tror vi ville blitt litt mindre engasjerte, sier Berg-Amundsen.
– Jeg ville kanskje sett mer på TV, sier Marcu.
Mange foreslår at en løsning er å lære unge mer om nettvett og kritisk tenkning. Forskeren er helt enig, men sier at det ikke kan stoppe der.
– Det vil være gunstig å styrke unges digitale kompetanse. Men dette kan ikke være det eneste vi gjør, sier Hyggen.
Han sier at det viktigste er å ta tak i teknologiselskapene.
– Vi må jobbe internasjonalt for å regulere og temme teknologiutviklingen, sier han.
