Jesus drev ut demoner, men det hører vi sjelden om i dag

For to år siden ble et ektepar i Hallingdal dømt til fengsel for grov mishandling. De hadde gjennom flere måneder forsøkt å drive onde ånder ut av en ung kvinne. NRK og avisa Dagen har nå laget podkast om saken. Der sier NRK-journalisten at saken har ført henne inn i en verden hun ikke ante eksisterte. 

Hvorfor har vi ikke hørt om mer om demonutdrivelser?

For det var jo noe Jesus gjorde rett som det var. 

Allerede i første kapittel i Markus-evangeliet finner vi den første beskrivelsen: «Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og far ut av ham!' Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.»

– Mirakelmann og eksorsist

I Bibelen på norsk kalles demonene for onde eller urene ånder.

– Det er et bevisst valg i oversettelsen, og det har vært slik i hvert fall siden 1930-tallet. Men onde ånder og demoner er den samme tingen, sier Hugo Lundhaug.

Han er professor på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

For å forstå de bibelske tekstene om demonutdrivelse, mener sokneprest Arne Jor at det er viktig å forstå tiden de er skrevet i.

– Jesus var mirakelmann og eksorsist, men det var også mange andre på den tiden. Helbredelse, utdrivelse, urenhet og sykdom hang tett sammen, sier Jor, som jobber i Paulus og Sofienberg menighet i Oslo.

Demonutdrivelse i dag

I dag tror fem prosent av befolkningen i Norge, i alt 250.000 personer, på demoner, ifølge Norstat for NRK.

Den katolske kirken har et eget ritual for demonutdrivelse, og i fjor roste pave Leo arbeidet til prestene som driver ut onde ånder, ifølge NTB. Praksisen foregår også i mindre kirke- og trossamfunn i Norge - med støtte i Det nye testamentet. 

Jesus var kjent som helbreder. Det står for eksempel at om kvelden «brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder …» «Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder.»

Luker ut det vanskelige

Demonene er i stor grad borte fra Den norske kirken.

Prester og forkynnere har gjennom alle tider luket ut vanskelige ting i Bibelen, ifølge Arne Jor.

– Også de som skrev evangeliene, var forkynnere. De la til, plusset på og trakk fra, sier Jor.

Det er typisk for hellige skrifter at de blir brukt selektivt, ifølge Lundhaug.

– Det er ikke nødvendigvis en bevisst skjuling av de delene som ikke lenger passer inn, men heller at man bruker det man trenger, sier han.

– Det er mye jeg ikke står inne for

Forskning.no har sett igjennom KRLE-bøkene for grunnskolen. Der får elevene høre om at Jesus vekket døde, at han gikk på vannet, stilnet stormen og gjorde vann til vin, men ikke om at han slåss mot demoner. 

Men selv om demonene har fått mindre plass i skoler og kirker, er Bibelens tekster om demonutdrivelse fortsatt med. 

Arne Jor leser bibelversene som de står, men legger gjerne til at de ikke stemmer med hans egen tro.

– Det er veldig mye i Bibelen som jeg ikke står inne for. Det sier jeg fra prekestolen, sier han.

Bønn gjør ikke folk friske

Soknepresten synes tekstene om helbredelse og eksorsisme er vanskelige og fremmede.

– De er problematiske for oss i dag. Mange ber og ber for å bli friske av sykdommer, men så skjer det ingen verdens ting. De forblir like syke. Men det var også bare noen få som ble helbredet på Jesu tid, sier Jor.

Han avviser ikke at det finnes overnaturlige krefter i verden som ikke lar seg forklare.

–  Jeg er ikke et veldig åndelig menneske og har ikke erfaring med verken engler eller demoner, men jeg kan lese meg til det og høre på folks historier, sier Jor.

Lot være å lese tekst om onde ånder

Den norske kirken setter opp bibeltekster for hver søndag gjennom året. Disse leses i alle landets kirker. Søndag 8. mars handlet teksten om demonutdrivelse. Jesus driver en ond ånd ut av en stum mann og forklarer at det er Gud som gir ham kraft til å drive ut demoner.  

I år lot Arne Jor være å lese denne teksten. Fordi det var den internasjonale kvinnedagen, inviterte han i stedet en feminist til å holde prekenen, og hun valgte en annen tekst.

– Vi er litt rampete og ulydige her i Paulus kirke, sier Jor.

Han bruker skjønn når han velger bibelvers, for ikke alle egner seg like godt.

– Jeg blir rasende ved tanken på hvor mange jenter og kvinner som har blitt utsatt for demonutdrivelse og traumatiske ting i kristendommens navn. Og som prest må jeg være forsiktig, for jeg vet jo ikke hva folk som sitter i kirken bærer med seg av traumer, sier Jor.

Vi leser med moderne briller

Jor mener også at demonutdrivelsene ikke er hovedpoenget i disse tekstene. De handler ofte om en konflikt mellom Jesus og presteskapet som gjør at Jesus demonstrerer at han er Guds sendebud. De handler mest om å bringe den demonbesatte eller syke inn i fellesskapet.

– Det som der gir mening å snakke om, er frigjøring og fellesskap for alle, også de syke, sier Jor.

Justin Strong er professor ved MF vitenskapelige høyskole.

– Det er ikke alltid lett å forstå hva tekstene egentlig handler om. Vi leser dem med tykke, moderne briller, sier Strong til forskning.no.

Mange av beretningene om demonbesettelse i evangeliene har, ifølge Strong, klare likhetstrekk med fysisk eller psykisk sykdom. Et eksempel er en gutt besatt av en ond ånd som skummer om munnen, skjærer tenner, blir stiv i kroppen og kastes omkring. Det ligner på epilepsi, mener Strong.

Et annet eksempel er mannen i Markus-evangeliet som bodde på en gravplass, ropte og skadet seg selv, og ingen klarte å kontrollere ham.

– Det vi ser her, er en person som er utestengt fra samfunnet og som sliter med det vi i dag forbinder med en psykisk lidelse eller krise. Jesus behandler ham som et likeverdig menneske og gir ham en plass i fellesskapet igjen, sier Strong.

Driv ut onde ånder i Jesu navn

De som driver med demonutdrivelse i dag, begrunner det gjerne med en tale Jesus holdt for disiplene etter å ha stått opp fra de døde.

Jesus ber dem gå ut i verden og forkynne evangeliet. De skal også, i hans navn, drive ut onde ånder og helbrede syke.

 –  Jeg legger vekten på den første delen. Det er mange råd i Bibelen som kan føre til veldige usunn praksis. Jeg vil alltid lete etter noe i teksten, det vi i kirken kaller evangeliet, etter hva som kan gi håp, mot og kraft til å være et menneske i verden som skal leve, elske og lære av hverandre, Gud og bibeltekstene, sier Arne Jor.

Dessuten er dette ikke disippel Markus sin egen tekst. 

– Denne talen var ikke med i det opprinnelige Markusevangeliet, men er lagt til på et senere tidspunkt, sier Strong.

På 1900-tallet begynte teologer å lese og tolke Bibelen på nye måter. De ville finne kjernen i budskapet om oppstandelsen, jomfrufødselen og demonutdrivelsene, som var fortellinger folk ikke lenger tok bokstavelig.

– Fortellingene om demonbesettelser handler om mennesker med lav status som er utestengt fra samfunnet, som kanskje sliter med sykdom. Jesus behandler dem med likeverd og bringer dem tilbake til samfunnet, sier Strong.

Vokser mest

Selv om mange kristne her i landet ikke lenger tror på demoner og besettelse, stemmer ikke det globalt sett. Strong har studenter fra andre land der demonutdrivelse er en selvfølgelig del av kristen eller annen religiøs praksis.

– Mange steder i det globale sør er det vanlig å tro på demoner, hekser og overnaturlige vesener, sier Strong.

Det er Hugo Lundhaug enig i:

– I mer karismatiske bevegelser er troen på demoner og demonutdrivelser veldig viktig – med utdrivelser utført foran publikum. Det er disse bevegelsene som nå vokser mest overalt i verden, sier Lundhaug.

LES OGSÅ

Hvorfor er kvinners hår så viktig i religionene?

Hvor ble det av englene?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev