Annonse
Hvor kommer demonene fra?
Bibelen er full av demoner, men bare i den nyeste delen. Hva er demoner, hvordan oppsto de, og hvorfor forsvant de igjen?
Publisert
I Det gamle testamentet er det nesten ingen demoner.
Men allerede i første kapittel i Markus-evangeliet i Det nye testamentet dukker demonene opp. «Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og far ut av ham!' Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.»
Så hvor kom demonene fra som Jesus drev ut av folk?
Fra flere til én gud
Vi må tilbake til begynnelsen av historien om Jahve, i dag kjent som Gud.
Han var opprinnelig en av flere guder som folkene i Israel og Juda tilba. Da de to landene ble okkupert og folkene måtte flykte rundt år 600-700 f.Kr., ble Jahve en stadig viktigere gud.
– I mange eldre tekster i den hebraiske bibelen, kjent som Det gamle testamentet, anerkjente forfatterne at det fantes andre guder, men hevdet at deres gud var sterkest og best, sier Justin David Strong. Han er professor ved MF vitenskapelige høyskole
Etter hvert ble Jahve den eneste guden - med ansvar for alt som skjedde.
– I Det gamle testamentet er det Gud som gir liv og død og straffer mennesker med sykdom om de synder, forteller Magnar Kartveit. Han er professor emeritus fra Vid Vitenskapelige høyskole i Stavanger.
Guds egne onde ånder
Innimellom brukte Gud onde ånder mot menneskene, som i 1. Samuels bok 16:14: «Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren skremte ham.»
– Disse kreftene var ikke selvstendige vesener med egen vilje, men utførte Guds vilje, sier Strong.
I Bibelen på norsk kalles i dag demoner for onde eller urene ånder.
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og arameisk gjennom flere århundrer fram til rundt 100 år f.Kr.
Så starter det som er kalt den stille periode, altså tiden mellom Det gamle og Det nye testamentet.
Men det var slett ikke stille i Midtøsten.
Greske demoner
For da dukker Aleksander den store opp.
Annonse
Han var konge av Makedonia, men utvidet riket sitt kraftig rundt 300 år f.Kr. Han sikret seg kontrollen over Hellas og erobret store deler av Midtøsten. Det førte til rask spredning av gresk kultur.
Det gamle testamentet ble oversatt til gresk rundt år 200 f.Kr. Oversetterne måtte finne greske begreper for gåtefulle hebraiske ord.
Grekerne hadde begrepet daimons, som var overnaturlige krefter som kunne være både gode og onde. Filosofen Sokrates hadde, ifølge Platon, en slik daimon som skytsengel siden barndommen.
– Ordet ble brukt som som oversettelse av «andre guder», de som ble tilbedt av folkene rundt Israel, forteller Magne Kartveit.
Dermed ble alle andre guder enn Jahve til demoner.
– Det er et vanlig mønster i historien at den seirende religionen gjør andre religioners guder om til demoner, sier Justin Strong.
Demonene gjør folk syke
Jesus og hans tilhengere levde i en tid med stor romersk og gresk innflytelse, og de leste Det gamle testamentet i gresk oversettelse.
Det gjorde også forfatterne av Det nye testamentet.
– Ordet daimon endret betydning. For dem betydde daimon et selvstendig, overnaturlig vesen som slår folk med sykdom, sier Magne Kartveit.
For nå er det ikke lenger Gud som gjør folk syke.
– Skiftet mellom hvem som er ansvarlig for ulykker og plager, kommer tydelig fram to steder i Bibelen, sier Magne Kartveit.
Annonse
I Jesajas bok fortelles det om en tjener som er syk. Folkene rundt ham tenkte at «han er rammet, slått av Gud og plaget». Når dette verset blir sitert i Det nye testamentet, er Guds rolle som årsak til lidelsene, fjernet.
– I Det nye testamentet har forståelsen av sykdom og ondskap gjennomgått en fullstendig forandring. Nå har det blitt to krefter bak liv og død, og det er Satan som gjør folk syke, blant annet med demonbesettelse, sier Kartveit.
Mest lest
Overnaturlige vesener
Skiftet fra nesten ingen demoner i Det gamle testamentet til mange i Det nye testamentet er likevel ikke så brått, ifølge Hugo Lundhaug. Han er professor på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Forklaringen ligger i tekster som ikke kom med i Det gamle testamentet, men ble lest og spredt av jøder og kristne.
– Disse tekstene har langt flere demoner og reflekterer folks tro på overnaturlige vesener, sier Lundhaug.
– Gapet mellom Det gamle og Det nye testamentet blir ikke så stort om du tar med Tobits bok og de andre tekstene, sier han.
Også Dødehavsrullene forteller om endringen i hva folk trodde på i perioden mellom de to testamentene.
De ble funnet for rundt 70 år siden i huler på Vestbredden. Det er 950 bokruller skrevet på hebraisk og arameisk i perioden 300 år f.Kr. og det første århundret e.Kr.
– Disse tekstene viser fram et langt mer systematisk bilde av engler og demoner, gode og onde krefter, enn det som finnes i Det gamle testamentet, sier Justin David Strong.
Jesus og de onde åndene
Det nye testamentet har mange fortellinger om Jesus som driver ut onde ånder.
Annonse
Demonene opptrer ikke ved mindre plager som forkjølelse. Det er ved livstruende sykdommer eller alvorlige funksjonsnedsettelser. Blinde, døve, lamme, stumme og kvinner med store blødninger som er besatt av demoner. Når Jesus driver dem ut, blir de friske.
– Det er også flere tilfeller av det vi i dag ville kalle psykiatrisk sykdom. De måtte finne en årsak, og ut fra den verdensforståelsen de hadde, var tilstanden enten forårsaket av Gud eller demoner, sier Kartveit.
Også på Jesu tid vakte demonutdrivelser oppsikt. Han blir anklaget for å drive ut onde ånder ved hjelp av Beelsebul, som er et annet navn for Satan eller Djevelen. Jesus avviser anklagen og sier at han gjør Guds arbeid.
– Han sier at han ikke kan drive ut det onde ved hjelp av det onde, forteller Kartveit.
Ytre eller indre fiender?
Demonene var svært virkelige for de første munkene på 200- og 300-tallet.
Antonius blir regnet som den første kristne eneboermunken.
– I en bok om hans liv blir demonene beskrevet som ytre fiender. De opptrer som mennesker og monstre og angriper Antonius ute i ørkenen, forteller Lundhaug.
Antonius skrev brev til andre munker, og flere av disse er bevart.
– Der beskrives demonene helt annerledes. De er usynlige og har ikke kropp, men kommer inn i tankene til Antonius og frister ham til å gjøre andre ting enn å tilbe Gud, sier Lundhaug.
Etter hvert som kristendommen spredte seg, møtte den gammel folketro med sine særegne, overnaturlige vesener.
– Da ble gamle, lokale historier endret til å passe med den nye, kristne fortellingen, forteller Lundhaug.
Annonse
Demonene og Martin Luther
Demonene fortsetter å leve godt blant folk og munker gjennom århundrene.
– For eksempel var Martin Luther en god katolikk og munk som helt sikkert trodde fullt og fast på demoner, sier Lundhaug.
Men i protestantismen forsvant englene og helgenene som mellomledd mellom Gud og menneske, og det samme skjedde på den motsatte siden.
– Litt forenklet kan man si at Gud kommer nær mennesket igjen. Da krymper mellomsjiktet av engler og demoner, og Satan ble den direkte motpolen til Gud, sier Lundhaug.
Et par hundreår etter, da hekseforfølgelsene startet, ble kvinnene derfor beskyldt for å ha seg med selveste Djevelen, ikke at de var besatt av demoner som i Det nye testamentet.
Demonene får dårligere kår
Så får demonene dårligere kår med opplysningstidens tro på fornuft og vitenskap.
Magne Kartveit tror demonutdrivelsene forsvant fra vestlig kristendom i takt med framveksten av moderne medisin.
– Når folk blir hjulpet av en lege og en psykiater, er det ikke lenger bruk for demoner som forklaring, sier han.
Men demonene lever videre i Bibelen, for der er ikke tekstene endret siden de ble fastsatt rundt år 300. Og de lever videre i folks tro.
– Folk fortsatte å skrive tekster innenfor samme idéverden, om demoner som besatte folk, helgener som sloss med demoner og om demonene i helvete. Disse tekstene ble også viktige for hva folk trodde på, sier Lundhaug.
På 1200-tallet skrev den italienske forfatteren Dante Alighieri verket Den guddommelige komedie. Den handlet om Dantes reise gjennom helvete, skjærsilden og paradiset. I helvete er demonene voktere og bødler.
– Mange av bildene om et helvete med ildsjøer, straff og evig pine stammer ikke fra Bibelen selv, men fra Dante og alle tekstene som levde utenfor Bibelen, sier Lundhaug.
Onde ånder overalt
Kristendommens onde ånder er ikke unike, ifølge Hugo Lundhaug. Ideen om usynlige vesener som kommer inn i menneskenes verden og påvirker dem, finnes i alle religioner og kulturer.
– Det er universelt. Du finner dem også i hinduismen, i buddhismen og i islam, sier Lundhaug.
I bibelsk tid var ikke skillene skarpe mellom det overnaturlige og det naturlige.
– Hvis du gikk rundt i ørkenen og hørte en lyd, tenkte du kanskje det var en ånd. Overnaturlige vesener var en del av økosystemet på en helt annen måte enn vi forestiller oss det i dag, sier Justin David Strong.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
