Annonse
I Diamantina-dypet fant forskerne noe som passer rett i en skrekkfilm
Her er det en diger gravplass, men hvorfor?
Publisert
Thalassophobia er frykten for åpne, mørke og dype deler av havet.
Hva er det egentlig som finnes der nede, så langt fra vår opplevelse av jordoverflaten?
Om du har anlegg for denne skrekken, så bør du kanskje slutte å lese her.
I en av de dypeste rennene i Indiahavet har en forskergruppe nemlig gjort en uventet oppdagelse. Dette er blant de dypeste stedene i verdenshavene.
En liten, bemannet ubåt kalt Fendouzhe ble sendt ned for å utforske denne renna, kalt Diamantina-sonen.
Nekropolis på havbunnen
Da ubåten sank dypere og dypere ned, ble det klart at de fant noe i mørket: Et eldgammelt fossil av en skalle.
Dette var på over 7.000 meter. Etter hvert som forskerne lette videre, fant de flere og flere levninger etter dypdykkende hval.
De kaller det nå en nekropolis på mellom 6.000 og 7.000 meter under havet, ifølge Nature.
– Det er spesielt at det er så mange i dette området, sier Audun Rikardsen til forskning.no.
Rikardsen er professor i marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet og har jobbet svært mye med hval.
Han har ikke deltatt i den nye forskingen, men har sett på studien.
Hvorfor har så mange hvaler havnet her nede? Og hva var det som ventet ubåten på bunnen? Det kan virke som noe rett ut av et mareritt.
En kinesisk video hvor de viser fram ubåten som ble sendt ned i dypet.
Et utall hvaler
Forskerne lette på mange steder langs Diamantina-sonen, og de fant massevis av død og fossilisert hval.
Dateringer viser at de tidligste hvalene er flere millioner år gamle, så hvaler har sunket ned til bunnen av denne renna i svært lang tid.
I forskningsartikkelen dokumenterer de nesten 500 fossiler, men også flere aktive hvalfall, som forskerne kaller det.
Dette er relativt nylig avdøde hval som har sunket ned til bunnen.
Annonse
I forskningsartikkelen beskriver også forskerne en hel rekke dyr som sannsynligvis aldri har blitt oppdaget før.
Rundt disse avdøde hvalene er det store samfunn med spesialiserte dyr som lever av døde hvaler som synker ned. Det er egne typer sjøstjerner som spiser kjøttet og svært spesialiserte muslinger.
Og et vesen som høres ut som om det kommer rett ut av marerittet: Beinboreormen. De kinesiske forskerne har oppdaget nye arter av dette dyret her nede.
Den knokkelspisende ormen
Som du kanskje skjønner av navnet, så fortærer beinboreormene knoklene til hvalen.
– De ble oppdaget så seint som i 2002.
Den første beinboreormen ble funnet på en hvalskjelett. Dette er spesialiserte dyr som er både svært spesielle og merkelige, sier Audun Rikardsen.
– De har hverken munn, rævhol eller tarm.
– Næringen kommer inn gjennom huden på dyra.
De jobber også sammen med spesialiserte bakterier for å bryte ned skjelettet.
Disse dyrene gjør altså den siste delen av jobben. Tusenvis av ormer sitter på og fortærer hvalskjelettet.
Men noen levninger av hvalene har blitt fossilisert og bevart. Blant annet noen skaller som beinboreormene ikke har kommet til.
Annonse
Hvorfor er det så mange hvalskjeletter her nede i dypet?
Drar hvalene dit for å dø?
At hvaler faller til bunns og blir næring for mange forskjellige bunndyr, er kjent fra mange steder i verden.
Det unike ved Diamantina-dypet er at det har samlet seg svært mange hval over veldig lang tid.
Videoen viser en død hval som fortæres av mange forskjellige dyr utenfor California-kysten.
De eldgamle skallene er hovedsakelig fra nebbhval, som er blant hvalartene som dykker dypest ned.
– De dykker gjerne ned til 3.000 meter, forteller Rikardsen.
De kan holde pusten i godt over en time.
– Siden disse hvalene liker seg over slike dypområder og dykker dypt, vil det da også naturligvis være større sannsynlighet for å finne denne type hvalskjelett på bunnen her.
Siden hvalene lever her, så er det normalt at de dør her også. Da synker de ned her.
De ferske hvalkadavrene som fortsatt ble fortært av sjøstjerner og beinboreormer, var av typen sørlig vågehval.
Det er ingenting som tyder på at de drar ned dit for å dø, ifølge studien. Det er mer omstendighetene som gjør at de havner der nede.
Både forskerne og Rikardsen peker på at denne renna trolig fungerer som en trakt. Om hvalene dør, vil de føres nedover langs sidene ned i denne dyphavsrenna. Der blir levningene samlet opp over tid.
Annonse
Hvaler med dykkersyke
Det er faktisk flere risikoer forbundet med å dykke så dypt, selv for hvaler som er tilpasset disse ekstremdykkene.
De kan for eksempel få dykkersyke på vei opp og dø.
Dykkersyke er noe alle mennesker som dykker, må forholde seg til. Under dykking øker trykket i kroppen, og når du stiger opp igjen, reverseres dette. Det dannes nitrogenbobler i blodet hvis oppstigningen skjer for fort. Disse boblene kan føre til bevisstløshet og død, fordi de kan danne propper i blodårer, for eksempel i hjernen, ifølge Store medisinske leksikon.
Mennesker må ta pauser på vei opp for å la nitrogenet løse seg opp og pustes ut.
Dette kan skje med hvaler også. Hvaler er ikke fisk, så de kan heller ikke få oksygen fra vannet.
Hvaler må holde pusten til de er tilbake ved overflaten og ta med seg lufta opp og ned, som en dykker med en tank.
– De er svært godt tilpasset dette her, men på vei opp må de passe på å ikke svømme for fort, og heller stige jevnt og sakte opp til overflaten, sier Rikardsen.
Men noen ganger går det altså galt.
Mest lest
Livsfarlig høye lyder
Dette kan for eksempel skje hvis de blir skremt der nede, mener Rikardsen. Det kan for eksempel være på grunn av høye lyder fra menneskelig aktivitet eller naturlige kilder som vulkaner, mener han.
Om de mister bevisstheten mens de er dypt nede, er trykket så stort at de synker til bunns.
Om hvaler dør nærmere overflaten, så kan de fylles med gass og bli liggende i overflaten.
Annonse
Der kan de ligge en god stund før gassen går ut av dem og de synker ned til bunns.
Svært viktige for kretsløpet
Audun Rikardsen trekker fram at dette illustrerer hvor viktige disse dypdykkende hvalene er for økosystemene i havet.
– De spiser ofte ganske dypt nede i havet, for eksempel blekksprut og fisk.
– Og så må de opp til overflata for å puste, og da driter de ofte samtidig.
Da gjødsler de øvre vannlag og flytter næringsstoffer opp i øvre vannlag. Dette er for eksempel viktig for alger som lever der oppe.
Når hvalene dør, synker de ned til bunnen og gir næring der nede til beinboreormene og sjøstjernene - i helt spesialtilpassede systemer som bryter ned hvalene.
Nede i dyp som i Diamantina-renna sprer larver og dyrene seg fra hvalkadaver til hvalkadaver, uten at det er helt klart hvordan dette skjer.
Rikardsen tror det finnes mange sånne steder i verdenshavene.
– Det er nok ikke unikt.
– Med ny teknologi er det kommet enorme oppdagelser de siste 10 til 20 årene. Det har blant annet blitt oppdaget mange nye arter.
Han peker på at store deler av havbunnen fortsatt er uutforsket og at dette funnet er et eksempel på hva som kan finnes der nede.
Referanse:
Peng et al: A 5.3-million-year-old deep-sea whale necropolis in the Diamantina Zone. Nature, 2026. DOI: 10.1038/s41586-026-10546-z. Sammendrag
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
