Annonse
Forskere tar et oppgjør med demens-myter
Spis riktig. Tren mer. Sov bedre. Rådene for å holde hjernen frisk er mange. Men effektene av slike tiltak blir ofte overvurdert, mener to hjerneforskere.
Hvordan hjernen din fungerer som gammel, formes i stor grad av forhold tidlig i livet. Lenge før vi kan påvirke dem.
– Tiltak for å forhindre demens senere i livet kan ha effekt, men de overselges ofte, sier Anders Martin Fjell.
Sammen med Kristine Beate Walhovd forsker han på hjernen vår og hvordan våre kognitive evner utvikles i barndommen og endres i løpet av livet.
Nå har de skrevet en artikkel i Psykologtidsskriftet der de tar oppgjør med noen utbredte forestillinger om hjernehelse:
Risikoen for å få demens kan nesten halveres gjennom endringer i livsstil
Mye søvn er nødvendig for effektiv «hjernevask»
Høy utdanning beskytter mot kognitiv svikt og demens
Myte 1: 45 prosent kan forebygges
Lancet-kommisjonen har oppsummert store mengder forskning og funnet 14 risikofaktorer for å få demens.
– Vi kan forebygge eller forsinke nesten halvparten av demenstilfellene ved å håndtere 14 risikofaktorer fra barndommen og gjennom livet, sa forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for aldring og helse i 2024.
Walhovd og Fjell mener det er god grunn til å være skeptiske til hvordan slike tall tolkes.
For det første forutsetter 45-prosenttallet et teoretisk maksimum. Det forutsetter at alle risikofaktorene er til stede. Det er de ikke nødvendigvis i den norske befolkningen, mener forskerne.
For de fleste vil derfor den mulige gevinsten være langt lavere.
I tillegg bygger beregningene i stor grad på observasjonsstudier. Slike studier viser sammenhenger, men ikke årsaker.
Risikofaktorer som nedsatt hørsel, depresjon og fysisk inaktivitet kan like gjerne være tegn på demens som årsaker til sykdommen, skriver de.
Ikke ideelle studier
Andre forskere mener likevel at slike analyser ikke uten videre bør avskrives.
Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, har i et tidligere intervju med forskning.no sagt at Lancet-kommisjonens arbeid er basert på den best tilgjengelige forskningen.
– Dette er et teoretisk puslespill satt sammen av mye forskning. De har vurdert at kunnskapen er såpass god at det er grunn til å tro at det finnes årsakssammenhenger.
Han understreker at det er svært vanskelig å få sikre svar på hva som forårsaker demens.
Annonse
– Ideelt sett skulle vi fulgt de samme menneskene gjennom hele livet i randomiserte studier. Det er nesten umulig i praksis. Derfor må vi basere oss på observasjonsstudier.
Mest sårbare som barn
Walhovd og Fjell peker også på at slike tall gjelder befolkninger, ikke enkeltpersoner. Dette blir ofte misforstått.
En persons risiko for demens er i betydelig grad bestemt av et grunnlag som er lagt tidlig i livet, mener forskerne.
Det handler i stor grad om genetikk og forhold som tidlig i livet. Lenge før du begynte å tenke på søvn, trening og kosthold.
Det er en utbredt antagelse i aldringsforskningen at hjernen blir mer sårbar for påvirkning jo eldre vi blir. Men mye tyder på det motsatte, skriver forskerne. Hjernen er mer plastisk og mottakelig tidlig i livet.
Flere risikofaktorer som trekkes fram som viktige i voksen alder, som for eksempel rusmiddelbruk, ser ut til å ha lagt større effekt når de oppstår i fosterlivet eller tidlig barndom.
Og det ser ut som om det som skjer tidlig, også sitter i.
Forskningen tyder på at individuelle forskjeller i kognitive evner er overraskende stabile gjennom livet.
De viser blant annet til en viktig studie som er gjort i Skottland da forskere tok evnetester av 11-åringer på 1920-tallet.
Da de samme personene ble testet igjen som 70-, 80- og 90-åringer, fant de at de som skåret høyt som barn, som regel også gjorde det som 80-åringer.
Mest lest
Myte 2: Søvn «renser» hjernen
Annonse
En annen utbredt forestilling er at god søvn gir oss en renere og friskere hjerne.
En populær teori er at søvnen renser hjernen for avfallsstoffer, blant annet stoffet amyloid som er knyttet til Alzheimer.
Dette har bidratt til en utbredt forestilling om at vi må sove mye for at hjernen skal holde seg frisk, skriver forskerne.
Men når de ser på studier av mennesker, er evidensen overraskende svak.
Hvis lang søvn var kritisk for å bevare hjernen, skulle man ha forventet at de som sover lite, jevnt over får mer hjernesvinn og hukommelsesproblemer, og at de som sover mye bevare hjernen bedre.
Dette er ikke det forskningen viser, skriver Walhovd og Fjell i artikkelen.
Flere studier finner tvert om at de som sover mye, har høyere risiko for kognitiv svikt og demens.
En mulig forklaring er at mye søvn kan være et symptom på en underliggende sykdom eller depresjon, snarere enn årsak til god hjernehelse.
Myte 3: Utdanning beskytter mot demens
En tredje forestilling de tar for seg i artikkelen er at høy utdanning beskytter mot demens.
Walhovd og Fjell mener at forskningen ikke gir entydig støtte til dette.
Når man sammenlikner hjernene til de som har høy utdanning med hjernene til de som har kort utdanning, ser man at hjernen krymper i samme tempo.
Annonse
Dette kan du lese mer om her.
At de med høy utdanning får demensdiagnose senere, kan skyldes at de starter på et høyere nivå og derfor bruker lengre tid på å nå grensen for diagnose.
Livsstil betyr også noe
Forskerne understreker at livsstil i voksen alder ikke er uten betydning.
– Det som er bra for hjerte- og karhelse, psykisk helse, sosial deltakelse og livskvalitet, er ofte også bra for hjernen.
Men effektene blir ofte «oversolgt», sier han til forskning.no.
– Særlig når befolkningsestimater som «45 prosent redusert demensrisiko» fremstilles som om de gjelder enkeltpersoner.
Har ikke hatt mulighet for å velge
Fjell har tidligere uttrykt bekymring for at personer som får demens, kan klandre seg selv for ikke å ha levd «riktig».
Men grunnlaget for hvordan hjernen vår fungerer, blir lagt så tidlig i livet at vi ikke har hatt mulighet for å ta noen valg selv.
– Hjernehelse formes av genetikk, oppvekstvilkår, utdanning, helse, miljø og samfunnsforhold, ikke bare av individuelle valg i alderdommen, sier Fjell.
Derfor bør forebygging handle om mer enn individuelle livsstilsråd.
– Det handler også om stabile forskjeller som etableres tidlig i livet, i fosterliv, barndom, ungdom og ung voksen alder.
Annonse
Verdifullt å gi råd
Martin Bystad er psykolog og hjerneforsker og jobber som forskningsleder ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Han synes at Walhovd og Fjell har et viktig poeng i at individuelle effekter kan avvike mye fra gjennomsnittseffekter.
Men det betyr jo ikke nødvendigvis at man bør være tilbakeholden med anbefalinger, mener han.
– Mange helsetiltak anbefales nettopp fordi de gir en sannsynlig gevinst på gruppenivå, selv om ikke alle enkeltpersoner vil ha nytte av dem.
– Det kan være verdifullt å gi folk råd om hva de med fordel kan gjøre mer av, uten at man nødvendigvis må tallfeste hvor stor risikoreduksjonen er.
Utfordringen er nok først og fremst å kommunisere usikkerheten på en måte som verken lover for mye eller undergraver tiltak som tross alt kan være nyttige, sier Bystad.
Kilde:
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell: Hva påvirker når? Et livsløpsperspektiv på kognitiv aldring og hjernehelse, Psykologtidsskriftet, juni 2026
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
