Annonse
Britiske arkeologer tror de har funnet protoypen til Stonehenge: – Det største jeg har opplevd i karrieren
Var to store stolper plassert i linje med solvervene prototypen til det verdensberømte steinmonumentet?
Publisert
Det var først da de var tilbake på kontoret at de britiske arkeologene oppdaget hva de hadde funnet.
Phil Harding fra Wessex Archaeology måtte frem med blyant og linjal, og tegne en linje på kartet over utgravingen.
Da så han det. De to uvanlig store stolpehullene, plassert med 120 meters mellomrom, viste seg å være på linje med solvervene.
– Sola var ekstremt viktig for disse prehistoriske samfunnene, og de kunne plotte og registrere når sola gikk opp ved sommersolverv ganske så nøyaktig, sier Harding i en pressemelding.
Axel Johan Mjærum, arkeolog ved Kulturhistorisk museum, synes det er spennende at det foretas nye utgravinger og ny forskning i landskapet rundt Stonehenge.
– Det er liten tvil om at sola og årstidene var viktige for de første bøndene, som var avhengige av årsrytmen og sola for å sikre gode kornavlinger, sier han.
Stonehenge var ikke først
Området for utgravingen, Bulford, er fem kilometer unna verdensberømte Stonehenge, de enorme steinene som er plassert i sirkel, og der det også går linjer i tråd med sommer- og vintersolvervene.
Dateringer viser at de to stolpene er rundt 5.000 år gamle. De kom altså på plass minst 500 år før Stonehenge.
Det gjør dem til den tidligste solverv-strukturen i dette landskapet og antageligvis et av de tidligste slike monumentene i England, skriver avisa The Guardian.
Arkeologene mener rett og slett at de kan ha funnet prototypen til Stonehenge.
Det betyr at Stonehenge ikke var unik, men heller en del av en større sammenheng og en lengre tradisjon, mener forskerne.
– Dette funnet er nok et av de største funnene i min karriere, sier Phil Harding pressemeldingen.
Følge med på sola, og kommunisere med gudene
De to stolpene sto en meter dypt og ruvet 3-4 meter opp i lufta, anslår arkeologene.
Under utgravinger her i 2015 og 2017 ble det også avdekket 48 menneskeskapte groper. Her ble det funnet keramikk, dyrebein, flintredskaper og kull.
– Dette antyder at store grupper av mennesker samlet seg her over en kortere tidsperiode for å feire solsyklusen, mener forskerne.
I en av gropene fant de også en ekstremt sjelden skiveformet kniv, som arkeologene tror var plassert her som et symbol på sola.
Annonse
Mest lest
– Når vi snakker om solvervene, snakker vi om religion, sier Matt Leivers fra Wessex Archaeology i pressemeldingen.
– Vi snakker om hvordan forhistoriske mennesker forsto kosmos og verden, og sin plass i dette, sier han.
De store stolpene i Bulford, og senere Stonehenge handler dels om å feire og markere tiden som går. Men de handler også om å sørge for at verden fortsetter å fungere som den skal, mener Leivers.
– Det var nok deres måte å si til gudene – husk oss, hold oss varme og trygge. Dette var religiøse hendelser. Det er derfor det er så viktig.
Stonehenge i en større sammenheng
Det viktigste er kanskje at dette bidrar til å sette det verdensberømte steinmonumentet Stonehenge inn i en større sammenheng, mener Mjærum fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
– Det gir ny kunnskap om steinalderbøndenes forestillingsverden, mener han.
Å knytte sporene etter de to store stolpene til solvervene er nærliggende, ifølge Mjærum.
– Dette bygger på hvordan de er plassert i forhold til hverandre og i forhold til sola ved solverv. Dette kjennetegner mange slike monumenter i stein og tre fra bondesteinalderen.
Solmotiver også i norske funn
Den skiveformede kniven underbygger teorien, ifølge Mjærum. Han forteller at lignende steinskiver, ofte med innrissede solmotiver, er funnet i rituelle anlegg i ulike deler av Europa – spesielt i Spania, men også i Sør-England og på Bornholm i Danmark.
Også arkeologiske funn fra Norge, fra tiden etter at landbruket ble etablert, peker på at sola var viktig.
Annonse
– Solskiven er et viktig motiv på helleristningene og på dekorerte gjenstander fra bronsealderen, forteller Mjærum.
– Når dette er sagt, så legger arkeologene utvilsomt en del tolkning inn i sin forståelse av de nye funnene i landskapet rundt Stonehenge, påpeker han.
– De har begrenset kunnskap om hvordan konstruksjonen de har funnet spor etter faktisk så ut.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
